Jeg vet også hva en karde er

Min kusine (13) pekte på veggen der vi satt på Egon og spurte «Hva er det der for noe?»
«Vet du ikke det?!?» sa jeg, «Det er jo KARDER!»

Jeg følte meg brått en million år gammel. Jeg skulle sagt at det var det vi brukte i stedet for mobiltelefoner da jeg var på hennes alder.

På toget hjem fra Bergen, sammen med nevnte kusine og søster (17) hadde vi musikkquiz basert på trettenåringens iPod. Jeg ble grundig ledd ut da jeg ikke kjente igjen Lady Gaga, og det hele endte med at jeg foreslo enten Lady Gaga, Hannah Montana, Taylor Swift eller Pink på tilfeldighetene. Jeg sa at jeg ville EID konkurransen hvis det var musikk fra da jeg var 13 år gammel.

«Men Kristiiiin, dette er jo musikken som er NÅ, du må jo kunne den!»

Pft. Jeg som akkurat hadde rukket å høre meg gjennom Jonas Brothers’ diskografi før hun sluttet å elske dem – det fikk jeg ingenting igjen for. Så jeg gikk hjem og satte på Speak Now, Taylor Swifts nye album. Bare vent, neste gang er jeg klar! Jeg har laget meg en Spotify-spilleliste der jeg skal finne A-liste-sangene jeg faktisk vil høre på.

Jeg vet også hva en karde er, heter den. Det er en samarbeidsliste, så det er bare å legge til forslag!

irritert

Ja, det er vel en sånn morgen, en hvor det ble litt for tidlig opp, kroppen var støl etter styrketrening i går og i tillegg silregnet det.

Jeg leser en masteroppgave som kan gi meg litt inspirasjon til min egen oppgave, og jeg har funnet fine ting der jeg tror jeg kan spinne videre på. Men nå holder jeg på å bli helt gæren av språkbruken til masterstudenten. Gjennomført har hun i stedet for respondentene, lærerne eller noe sånt brukt lærerne «mine». Og jeg som trodde jeg brukte mye anførselstegn!

Grrr. Jeg tror jeg må hjem og drikke kakao.

blogger på impuls

I går var jeg med i en paneldebatt om litteraturkritikk på internett. Utrolig snodig å sitte i diskusjon med profesjonelle kritikere og skulle fortelle om det jeg holder på med på Internett. Jeg synes det er spennende og tror også vi fikk gjort noen gode poenger.
For meg er det så naturlig å velge bloggen som uttrykksform, det var derfor jeg startet Bokmerker.org for to år siden, jeg har i liten grad sett på oss som en «trend». I panelet satt vi og hadde et metaperspektiv på det hele, snakket om bokbloggernes prosjekter. Ja, vi har jo planer og tenker gjennom det vi skriver på Bokmerker, men egentlig gjør jeg det bare «fordi jeg har lyst».

Lurer på hva jeg skulle sagt hvis jeg skulle snakket om denne bloggen, eller sivilstatus for den saks skyld. Det går sikkert an med metaperspektiv der også, det skrives jo akademiske oppgaver om blogger. Daglig sitter jeg og analyserer andre mennesker i masteroppgaven min, det er helt snodig at mine egne impulser skulle tolkes slik.

Det kommer sikkert mer på nettet om kritikersalongen senere. Twitter gir deg mye bra med #bloggsalong.

fredagsdrypp

Jeg har limt alle bitene sammen til et stort dokument, og dermed kan jeg for første gang se at dette kommer virkelig til å bli en masteroppgave. Det er overskrifter og fotnoter og grafer og i det hele tatt, og slik ser det ut i 10 % størrelse. Nå blir det 40 dager i redigerings-ørkenen, men jeg tar helg med god samvittighet!

bittebittebittebittelillejulaften

Vi har snudd primstaven (eller sjekket på mobilkalenderen hvilken dato det er i dag), og har kommet frem til at det er vinterhalvåret. Bæmsjakkabom – da kan man høre på julemusikk. Jeg har en fin liste på spotify, og jeg har haugevis i itunes.

Før var jeg en sånn en som mente det var helligbrøde å spise marsipangriser i september og høre på julemusikk før første søndag i advent. Nå har jeg tatt til vettet og innsett at alt jeg synes er hyggelig og som gjør meg til et bedre menneske, ikke er helligbrøde. Ingen vits å være en liten tyggegummityggende moralist på noe som ikke skader andre eller dreper deg!

De spiser av veiene mine

Utenfor leiligheten vår graver de opp bakken, og de er så sykt ivrige, de begynner klokken åtte og i går holdt de på til godt over klokken seks på kvelden. Jeg blir helt gal. Takk-takka-takk-takka-takk-takka-takk-takka-takk. Jeg sto opp i dag da det var en ørliten pause, jeg tenkte YESS, men da jeg tok på deodorant var de i gang igjen. Så da dro jeg til universitetet, men jeg er forkjølet, så jeg plager sikkert livet av de andre på lesesalen med mine nys og snufs og snørrtilstedeværelse.

Da jeg kom ut på veien utenfor leiligheten, havnet jeg midt i en barnehagevrimmel, det var hvertfall tre forskjellige grupper barnehager, og de ble alle stående og se på gravemaskinene. Noen av dem tok faktisk bilde av barna ved siden av gravemaskinene, det syntes jeg var nesten så kult at jeg glemte hvor gæren jeg blir av gravemaskiner. takka-takk-takk-takk-takk-takka-takka-takka-takk.

brilleslange

Jeg har lært meg så bra partytriks av hoppestrikk. Sitat: «Det er ikke så synd på oss med dårlig syn som folk skal ha det til. Vi blir alltid festens midtpunkt med dette kule trikset.»

Minus seks og minus fire, siden du spør. Og skjeve hornhinner og dårlig samsyn.

finne på ting

Jeg skriver ikke så mye kreativt lenger, jeg har lyst til å skrive mer morsomme ting. Og jeg har ikke tatt i en sivilstatus-tusj på hvertfall en måned, det er kjedelig. Jeg liker å være morsom (mitt store idol er Sigrid Bonde Tusvik. Elsk!)

Jeg skriver på en oppgave som blir ganske bra, men ikke så veldig morsom. Jeg prøver fortsatt å finne ut hvordan jeg kan gjøre den morsom og spennende og samtidig få førsteamanuensisene til å skjelve i hypofysen av hvor akademisk skrivestilen min.

Jeg trodde lenge at jeg egentlig var opptatt av interiør og hvordan det var der jeg bodde, men jeg begynner å innse at jeg egentlig ikke er det. Det er streit og ryddig altså, men jeg leser 100tusen blogger med jenter som har det så mye finere enn jeg har. Og jeg syr egentlig mye færre blomster på klærne mine enn jeg skulle ønske at jeg gjorde.

Åh, jeg er ikke som de 100tusen fine bloggjentene jeg leser. Blant annet har jeg ikke hatt et kamera på to år, selv om jeg mener at jeg egentlig ville tatt veldig fine bilder.

Jeg skal skrive mer og jeg skal tegne mer, og jeg skal være våken lenger enn midnatt hvertfall noen ganger til denne høsten. Og så var det denne masteroppgaven, da.

limerick

Her har vi søstrene Storrusten som prøver å gjøre samme grimase. Målet er å flytte munnen så langt vekk fra sentrum som mulig. Vi er vel alle enige om at Helga tapte.


ta den bok og la den vandre

Jeg bookcrosser, som betyr at jeg registrerer bøker på BookCrossing.com, og slipper dem deretter «fri» – på busser, på Universitetet, på den offisielle BookCrossing-sonen på Oslo S. I morgen skal jeg slippe en bøling til ut i verden. Datasystemet er, og det er bare å beklage, ganske krøkkete og fryktelig slitsomt, men jeg er så glad i selve prinsippet at jeg tvinger meg til å holde ut. Bøker er et objekt som skal vandre!

I dag laget jeg egne «BookCrossing labels», altså lapper man kan lime inn i bøkene og små symboler man kan ha utenpå boken. Hvis du vil bookcrosse, er det bare å printe ut disse, lime dem inn i boken din og skrive på ID-koden du får når du har registrert boken på BookCrossing.Internett er sannelig en fin ting, som gjør sånt mulig. Papirbokens død, du liksom…

«< 12 13 14 15 16 >»