Jeg er veldig lite glad i komma; jeg er helt forferdelig dårlig på slik tegnsetting. Bruk det ikke la være.
Det jeg ER glad i, er interrobanget. ‽
Interrobanget er et utropstegn oppå et spørsmålstegn, og kan erstattes med ?!. Har du ikke hørt om det før‽ Det ble oppfunnet av reklamemannen Martin K. Speckter i 1962 som mente at man slik kunne lage mer slagkraftige reklamer.
Jeg liker’e. Jeg liker også tvillingbroren gnaborrenti. På spansk, gælisk og asturiansk markerer et oppned/speilvendt spørsmålstegn begynnelsen på en spørresetning. På samme måte vil et oppned/speilvendt interrobang markere begynnelsen på et utrop med interrobang. Gnaborrenti er rett og slett interrobang baklengs.
Følg med i neste tegnsettingstime når vi skal lære om ironitegnsetting. For det vil du vel‽
Har du først funnet et bra sted, må du rett og slett bare reise tilbake. Det var mye bedre vær i dag enn forrige søndag, og dessuten hadde vi ved.
Ole hadde tatt med kubb, og vi spilte skjærgårdsvarianten. Med relativt ujevn grunn (mye rombeporfyr for de som er interessert) ble det noen uforutsette hopp og sprett, men det var bare en positiv utvidelse av spillet. Mona og jeg tapte 1 og vant 1, så vi var godt fornøyd.
Vi startet søndagen på Nighthawk’s på Grünerløkka – og da jeg så køen utenfor, Jonas Alaska som spilte Wordfeud på telefonen sin og jeg twitret om det – så visste jeg hvordan fremtiden kommer til å portrettere min generasjon.
Så kjørte vi sørover, for Trikkeføreren ville prøve sin nye fiskestang. Vi andre ville bare på tur. Og godt ute på landet (i Heggedal) hylte plutselig baksetebarna (Tyskeren og jeg): LAMA!
Så da snudde vi og kjørte tilbake, men vi rakk ikke ta bilde av alpakkaene.
I motsetning til alpakkaene stod han her stille, og jeg fikk tatt et bilde. Finurd!
Her fisker jeg den største fisken av dem alle: Jeg fisker jordklode.
Det var ganske tåkete – men det var ganske fint også! Så fint at til helgen pakker vi vedkubber og reiser tilbake.
Jeg fant en liste hos Sandra, og jeg vet at sånne er kjipe å lese, men denne var litt fin. So, here goes.
BRUKAR DU KOMMA I TID:
Ja. Temmelig nøyaktig. Jeg tar gjerne en tur rundt kvartalet hvis jeg er for tidlig.
HAR DU BRA KONDITION:
Jeg har hatt verre! Nå klarer jeg å jogge sammenhengende rundt 1 km. Det er ikke veldig imponerende. Men jeg synes det duger.
NÄR BLEV DU FOTAD SENAST:
Da vi var på harrytur til Strömstad i helgen.
HUR KÄNNER DU DIG NU:
Jeg tenker mye på jobben: Det er spennende, og jeg prøver å ha kontroll på alt. Det går… stadig bedre.
VANLIGASTE FÄRG PÅ DINA KLÄDER:
Blå.
BLIR DU BRA PÅ KORT:
Haha. Nei. Kjipt når samboeren er verdens mest fotogene.
NÄR OCH VARFÖR GRÄT DU SENAST:
I går da jeg så på et program om kronprinsparets bryllup.
VAR DET PINSAMT ATT SVARA PÅ DET:
Ja, litt.
HADE DU EN BRA KVÄLL IGÅR:
Å, ja! Vi hadde vært på IKEA, så jeg monterte mer Billy-hyller og ryddet ALLE bøkene. Det var supermorsomt. Bilder kommer.
DIN FAVORITDRYCK PÅ MORGONEN:
Vann.
KAN DU LAGA MAT:
Ja, jeg har lært mye. Standardrettene er lasagne, taco, en suppe, chiligryte.
ÄR DU NYTTIG:
Ja, det tror jeg.
ÄR DU BLYG:
Nei, på ingen måte.
VILKEN TID GICK DU UPP IDAG:
Vekkerklokken stod på 06.50, jeg var ute av sengen 07.10.
VILKET TV-SPEL SPELADE DU SENAST?
En blodig Super Mario-variant. Samboeren spiller daglig Deus Ex, så jeg ser jo litt på det.
VILKET TV-SPEL ÄR DITT FAVORITSPEL?
TV-spill er ikke helt min greie, men det får bli Wii sports eller noe? Dataspill derimot, åh, Dice Wars og Drop7…
HUR MYCKET KRÄVS FÖR ATT DU SKA BLI FULL?
En vinflaske.
JAG SOVER:
helst 9 timer om natten. 8,5 funker, med 8 blir jeg ukonsentrert.
VAD SA DU SENAST?
«Jeg gleder meg til å lese oppgavene deres!»
VAR DU PÅ FESTIVAL I SOMRAS?
Nei, og jeg har faktisk heller aldri vært det!
VEM RINGER DU NÄR DU ÄR ARG/LEDSEN?:
Samboeren.
VAD SKULLE DU BEHÖVA NU:
En liten seng på kontoret.
HAR DU SNYGGA SKOR:
Ikke på meg nå, men ja, jeg har noen.
VAD VAR DET FÖRSTA DU SA I MORSE:
«Nei, det skjønner jeg godt!» Samboeren ville ikke stå opp.
HAR DU SOVIT I DIN EGEN SÄNG INATT:
Ja.
HAR NÅGON ANNAN SOVIT I DIN SÄNG I NATT:
Ja.
HAR DU KÖRKORT:
Ja, tok det på 18-årsdagen.
ÄR DU ENSAM NU:
Sitter på kontoret, ja, men har hengt med 30 studenter før i dag og skal på møte, så ensom er jeg ikke.
VAD SER DU FRAM EMOT MEST DENNA VECKA?
Det blir nok bryllupet til Annikken og Eivind på lørdag!
Nei, du kan ikke mene det kom som en overraskelse: Jeg elsker kongelige. Jeg har ikke lagt skjul på det heller.
I dag har Haakon og Mette-Marit 10-årsbryllupsdag. Et av de fineste bildene jeg vet, er fra julefotograferingen 2000, da Marius var tre år og for første gang var med i en offisiell sammenheng. Han begynner å leke med den døde isbjørnen, og Sonja – dronning Sonja! – går ned på kne og snakker med Marius.
Samtidig har vi dronning Elizabeth i Storbritannia som er en heks med svigerbarn og ikke kan navnene på barnebarna. Samtidig sitter dronning Sonja på gulvet som reservebestemor, med alle fotografene til stede.
Måten kongefamilien har tatt imot Mette-Marit og Marius – i hvert fall vi utenfor ser det – er eksemplarisk. Tusenvis av familier har rare familieforbindelser i julen (og resten av året), og jeg håper de andre bestemødrene gjør som Sonja.
… selv om jeg har iPhone, men jeg har da et kamera på den. Sånn kan det se ut da:
Artig drink, ville kjøpt mer på det stedet visavis Ringen kino hvis det ikke hadde vært for inkompetent servering. Lang tid, feil bestilling, fikk feil regning… Men selvfølgelig magisk å få være der med kjendisblogger Iversen med madamm.
Grilling i Tøyenparken med Thomas som studerer en godt stekt pølse.
Den fineste fyren har funnet seg en hatt og titter på dei gamle fjella i syningom.
Klarer ikke bestemme meg: Er det best å få skryt de dagene du fortjener det, eller de dagene du ikke gjør det?
I mitt tilfelle gjaldt det skryt fra tidligere dager – dager da jeg var en linedanser av eleganse, vidd, og i det hele tatt alle adjektiv som stort sett beskriver mitt smukke selv – og kanskje ikke akkurat i dag.
Jeg kom meg på kontoret før klokken 14, og jeg har fått forberedt det jeg må – og dessuten har jeg jo fleksitid. Men det betyr ikke at jeg ikke vandrer smaløyd rundt i gangene, og sukker henført på tanken på å sove mer. Jeg sover gjerne 9,5 timer hver natt, hvis jeg får sjansen. Det gjorde jeg ikke i natt.
I går, i natt, var jeg på Cappelen Damms høstfest. Siden jeg blir helt skrullete av bokkjendiser (Gert Nygårdshaug! Roy Jacobsen! Frid Ingulstad! Øyvind Torseter! Svein og Egil Nyhus!), ganske glad av vin, bøker og 80-tallsmusikk, ble det sent i seng. Det ble lange samtaler med venner jeg ikke hadde sett på lenge, dunk i ryggen om at dette må vi gjøre oftere, hvorfor gjør vi det ikke oftere, og kortere samtaler med nye bekjentskaper som var rett og slett riktig hyggelige.
Så mens jeg sniker meg ganglangs i bygget med smale øyne, kommer min øverste leder og forteller veldig, veldig hyggelige ting hun har hørt om meg. Det trengs selvfølgelig også på dager da man vet at man utretter sånn ca. to timers effektivt arbeid. (Tar det igjen i helgen, wolla!) Men det er en bismak der.
Nuvel, hva er det de sier, helt om natten – helt om ettermiddagen?
Jeg ble intervjuet i Bergens Tidende på mandag, og jeg synes rett og slett dette er kampskriftet mitt i barnelitteratur. Det er så bra! Takk til Siri Økland, flink journalist.
– Barnelitteratur har eigenverdi Utviskinga av skiljet mellom barne- og vaksenlitteratur kan gå ut over barnebøkene, meiner norsklærar. – Barnelitteraturen har ein eigenverdi. Den bør koma ut på eigne vilkår utan at den treng venda seg til vaksne lesarar, meiner Kristin Hamran Storrusten. Ho underviser i barnelitteratur på førskulelærarutdanninga ved Høgskolen i Oslo.
Vaksne styrer – Det er vaksne som lagar, sel og kjøper barnelitteratur. Vaksne kjøper det dei blir tiltrekt av, og eg er redd den vaksne lesaren skal bli viktigast innan allalderlitteraturen. – Ser du nokon positive sider ved denne sjangeren? – Dei siste åra har det kome ut mange gode slike bøker. Dersom fleire vaksne får lyst til å lesa høgt for barn fordi dei liker bøkene sjølv, er det bra.
Ufortent Storrusten meiner vaksnes oppvurdering av bøker med fleire lag til fordel for bøker med eitt tydeleg barneperspektiv, har gått ut over f.eks Anne Cath Vestly. – Astrid Lindgren har fleire nivå i bøkene sine, slik som i «Mio, min Mio» og «Brødrene Løvehjerte». Mange vaksne set derfor Lindgren framfor ein forfattar som Vestly. Ho blir avfeid som enkel, og dette er ufortent.
På barnas premissar Begrepet allalderlitteratur set eit kunstig skilje mellom barn og vaksne som lesarar, meiner Storrusten. – På kva måte er dette uheldig? – Når vaksne får noko ut av ei barnebok, blir den kalla allalderlitteratur. Dette blir brukt som eit honnørord, men kvifor kan me ikkje berre seia at me liker ei barnebok utan å setja ein eigen merkelapp for vaksne på den? Ho trekk fram «Bukkene Bruse på Badeland» av Bjørn Rørvik som eksempel på ei bok som er morosam også for vaksne utan at den har eigne referansar for dei. – Det finst mykje god barnelitteratur som ikkje skriv inn ein vaksen lesar. La oss snakka om barnelitteratur på barnas premissar.
Jeg pusser opp for første gang i mitt liv – jeg har jo malt både lister og vegger tidligere, men det har alltid vært som medhjelper.
Nå kjøpte jeg min egen skrape på malebutikken, nå skal jeg skrape en hel kjøkkenvegg fri for tre lag med uglybugly maling før jeg skal finne den helt riktige blåfargen og male den blå. Det blir så fint.
Jeg trodde først at jeg skulle male hele kjøkkenet. Nå har jeg skrapt under en halv kvadratmeter vegg på litt over en time, og jeg tror det blir en kontrastvegg. Det er jeg ganske sikker på.
Og så hører jeg på P2. Jeg hører på P2 og pusser opp kjøkkenveggen min. Jeg liker det.
