Uncategorized

Ja, neida, så da så

Vel, en adventstradisjon i blogg-Norge er Tordenbloggkåringen. Dette er faktisk det femte året jeg er med (!), og jeg har gjort det veldig fint tidligere. Dessuten har jeg hatt kampanjer, det har vært jæskla gøy.

Det har jeg ikke tid til i år. Men jeg kan likevel tipse om at det borte hos Tordenbloggen kan du stemme både på meg og på prosjektet mitt Bokmerker.org. Vi er begge med i åttendelsfinalen! Begge bloggene mot flotte kvinns som jeg selv har stemt frem helt til nå… Jeg ville sjekket ut Hannes hjørne og Frøken Makeløs hvis jeg var deg.

Og sånn ellers, så gjeng no dagan. Masteroppgaven er så snart-snart-snart ferdiglevert, og tror dere ikke jeg er blitt innkalt til et jobbintervju eller to? Jeg føler jeg står med et kjempeskilt rundt halsen der det står PICK ME! PICK ME! Det er fantastiske jobber jeg har vervet meg til, og jeg krysser fingre og tær for at det går min vei. Og Tordenbloggen, selvfølgelig.

mot norrmalt

Denne måneden har det vært et tema innen alt jeg holder på med: Folk har aldri møtt en sånn som meg før.

For det første leverer jeg masteroppgave mye senere enn alle andre på fakultetet, så kandidatmarkeringen går jeg glipp av.
For det andre må det opprettes en helt egen budsjettpost (!!!) for at jeg skal kunne trykke oppgaven i farger. Ja, jeg må trykke den i farger, for jeg har nemlig en million grafer som ikke viser noenting hvis de ikke er i farger. Ja, jeg har skrevet en kvantitativ statistikkoppgave på HF, nei, det har de ikke hørt om før.
For det tredje må jeg skrive UTENFOR rutene i det strenge skjemaet fordi mastergraden min (litteraturformidling) har flere fag enn en vanlig master.
For det fjerde må jeg ikke levere oppgaven min på Litteraturformidling i DUO, for det ligger under et annet institutt. Nei, det viser seg at jeg egentlig studerer nordisk litteratur. Gidder vi gjøre noe med det? Nei. Det er snakk om to mennesker i året med denne problemstillingen.

Og nå skal vi få nye fine korkapper i ensemblet jeg synger i. Vi ble tatt mål av, og der alle de andre søte jentene skiltet med å være 1,65 høye og ha et brystmål på 75 centimeter eller no, kommer jeg dundrende med mine 1,83 meter over havet og 105 (!) centimeter rundt brystet. Jeg føler meg som en amasone blant askepotter.
Og i går fikk jeg bekreftet det jeg lenge har mistenkt: BH-størrelsen min finnes ikke. Vel, den finnes sikkert i sykt dyre forretninger, men den finnes ikke som standardstørrelse. Som tidligere nevnt er jeg skikkelig høy, og jeg er årntli breiskuldra. Det hadde ikke vært noe problem hadde bare puppene mine vært proposjonale. I Generous-avdelingen kunne jeg funnet både 90C og 100E hvis jeg ville. Men jeg har ikke store pupper til å matche den store ryggen min. Jeg har en B-kopp. Det er ganske gjennomsnittlig. Men hvis man er tjukk skal man ha tjukke pupper også. Jeg tror til og med jeg er litt optimistisk når jeg sier B-kopp.

Så da kjøper jeg 85B (som funker greit), og så kjøper jeg sånn skjøteledning, så lager jeg meg mine helt egne BH-størrelser. Jeg klipper av stroppene og skjøter dem (for tenk ja, jeg er faktisk så lang i ryggen at enkelte BH-stropper er for korte når de er maksimale!). Og jeg godtar at jeg studerer nordisk litteratur, jeg godtar at jeg ikke får feire med instituttet fordi jeg leverer for sent og jeg godtar at alle jeg presenterer et av problemene mine for møter meg med «Hmmm, ja, nei du, det har vi ikke tenkt på før, kanskje du bare kan… Ja, for vi lager jo ikke noen permanent løsning når det bare gjelder deg.«

littwitter

Ja, nei, så da så. Jeg synes jo twitter er en bra ting. Jeg sier mange ting jeg ikke sier ellers der (altså ikke hemmelige ting, men på twitter ønsker liksom folk at jeg skal si ting jeg synes er morsomt, i dagliglivet blir det ansett som VELDIG skravlete.)

Her følger en skravlete bloggpost. Rett og slett noen av statusoppdateringene fra desember. Mye klikkbare lenker. Kall det lørdagslenker (hei Ivers, takk for gløgg!).

Uhmmm, jah, det er en sånn natt.

Å, jeg har en skikkelig fjortiscrush på Ove Hoff. Han er så fin!

RT John Erik Riley: Det går ikke mer enn et millisekund fra et barn våkner til det husker julekalenderen som venter. Forskerne må lære å utnytte denne energien.

Katten til tanten min er facebook-venn med Erling lae. Det er en underlig verden vi lever i.

Ja til mer snusk! RT @: Husmorporno øker raskest på lesebrett:

Ah, apropos å ha identitet som bokelsker…

Fy fillern, @ ass!

Setter brødtekst til comic sans og ler så jeg griner. så skifter jeg tilbake til palatino linotype.

De selvutviklede damene
En venn av meg har personlig hjemmeside – med gjestebok! Og hun oppdaterer! Jeg blir helt nostalgisk.

Har inngått forlik med hjernen. Den oppgav migrene etter to heavy smertestillende og en melkerull. Jeg får fortsette m masterinnspurten.

RT Erlend Loe: Det som mangler på Twitter er Ragnar Hovland. Jeg skjønte det nå nettopp. Det er Ragnar på Twitter jeg ønsker meg til jul.

Ok, kanskje like greit at jeg bare kan sette inntil 23t og 59 min nedtelling på telefonen.

RT: Christian N. Bjørke: Siden 1678 har de bedt om at isbreen ikke skal vokse. Nå har de fått lov av paven til å endre bønnen til det motsatte:

Frp-politikerne Ingalill og Torbjørn Andersen har tre sønner. Tor Johnny, Jan Ronny og Ole Tommy. Jepp.

lærer hva det betyr å ha en søster som jobber dugnad for russebuss. Så langt havreflarn og Aftenposten-abonnement.

lært nytt ord av @: Altså: F.eks. å bytte avatar for å hjelpe mishandlede barn. Veldig 2010-talls.

Har støvsugd. Hengt opp julelys og adventsstjerne. Leser Bjørneboe og feber-samboer spiller assasins creed. søndager, ass.

RT: Ingvild C Herzog: Setter opp julekrybbe. Maria er borte. Samme er en hellig konge, Caspar. Tilfeldigheter?

Har vist farmor&farfar det bra m Internett: postet bilde av dem på Facebook, og respons fra 10 hyggelige msk i løpet av 10min!

Når noen skriver p-bok tror jeg de mener middelet som sørger for at forfattere kan skrive og skrive og skrive uten at det blir bokbaby.

RT: Oda Bhar: Eia mot Rollnes. Tom menn som begge har stagnert?

Leser Helga Hopes «En dag i mai» om gisseltaking i Hjelmeland barnehage. Bra tema, forferdelig amatørmessig gjennomført.

Dobbeltnomineringen av Grimsrud – tommel opp? Diskusjon i @-kommentarfeltet med Susanne Christensen

«Der har jeg noe nytt å glede meg til. Jeg har aldri vært 93 år før.» -Wenche foss, som har bursdag på søndag. Et idol!

Har lest Brit Bildøens Litterær salong. Den overrasket meg som VELDIG bra og inspirerende. Synes tittelen var så tørr.. Ikke la deg skremme!

har sett første episode av . Ære være nett-tv!

En feministisk innskytelse

Jeg bildegooglet Sigrid Undset, og da slo det meg plutselig hvor påfallende det er at hun er portrettert på 500-lappen basert på portrettet som ble tatt av henne som ung jente, sannsynligvis før 1900. Sigrid Undset debuterte i 1907, fikk sitt gjennombrudd i 1911 og fikk Nobelprisen i 1928. Hun var over tredve år da hun produserte sine mest kjente romaner.

Vel, hvordan velger man hvilken alder man skal plukke bilde fra? De norske sedlene varierer. Kirsten Flagstad er også fremstilt som ung dame, Edvard Munch er kanskje i trettiårene og Kristian Birkeland det samme, om ikke litt eldre. Peter Christen Asbjørnsen ble portrettert første gang som trettiåring, og han er mye eldre enn dette på 50-lappen, kanskje er han i femtiårene.

Kremt. Er det ikke litt påfallende at Flagstad og Undset, grisetøffe kunstnere med lang karriere, er portrettert i sin ungdoms vår før de har fått utrettet en eneste ting? Kirsten Flagstads ansikt er langt mer kjent fra den tiden hun dro til Amerika.

Jeg har lyst til å hoste *kjønnsdiskriminering* inn i ermet. Helen Mirren gikk senest ut i går og sa at kvinnelige skuespillere får altfor liten oppmerksomhet når de blir eldre, og Minneapolise linket til en før-etter-photoshop med Madonna (den siste der er bare creepy). Jeg sier ikke at alle 100- og 500-lapper skal brennes i feminismens navn. Jeg bare påpeker at det er et uheldig trekk å fremstille kjente kunstere som små jenter.

matrapport

Nærbutikken vår har et… vel, litt belastet klientell. Vi bor midt mellom et transittmottak, to trygdeboliger og et teater. (Særlig de siste der, de er helt gærne!) Det er sjelden noe problem, bare for å ha sagt det, hvis noen tror at det er fælt å bo i Oslo: Her sier naboene hei. De er flotte.

Men på nærbutikken er våre medhandleres handlekurver ofte litt triste. Det er mye øl, frossenpizza, VG og lite annet. Til og med jeg, som kunne levd på klementiner og toast, synes det er litt trist.

Så i dag tenkte jeg at nå er bunnen nådd. For jeg sto sliten, med uvasket hår (har DU prøvd å opprettholde personlig hygiene gjennom en masterinnspurt??) og alt jeg kjøpte var en bigone-pizza (som jeg skulle spise for meg selv foran gullrekka, men forresten fikk jeg ingenting ut av best of Beat for beat, for jeg hadde sett nesten alle episodene fra før…). Og han foran meg, han som klunket av en halvliters flaske vodka mens han ventet i kø, hadde faktisk flere og mer varierte varer enn jeg.

Anbefaler å ha en samboer som mater deg under eksamensperioder. Anbefaler samtidig å tvinge ham til å ikke gå på julebord så du må lage mat selv.

tilstandsrapport

Haha, at jeg lar det skure og gå i heimen tar jeg ikke noe som noe alvorstegn – her ligger hybelkaninene under stuebordet og adventsstjernen som trenger en sytråd før den kan henges opp i vinduet ligger i sofaen. Eksamenstider gir seg enten utslag i veldig, veldig ordning&reda hjemme, eller at jeg gir totalt beng. Så masteroppgaveinnspurt = rot.

Men det uroet meg faktisk litt i dag at jeg er så langt ute å kjøre at det er kaotisk i dokumentmappen min på universitetsserveren. Jeg er MANISK opptatt av å rydde i datamapper, og når det er rotete der blir jeg i grunnen ganske stresset. Men nå er jeg så stresset for så mye annet at jeg ikke har ryddet der på TRE uker. Sjuke tilstander.

Det er rotete i mappen min hjemme også. Og på min nye shiny iphone har allerede de nedlastede applikasjonene bare lagt seg der de føler for det.

Dette er en varsellampe til dere der ute som følger med. Hvis jeg stønner at jeg ikke orker å gå til skapet for å hente sjokolade, da får dere ringe ambulanse.

Inntil videre: Jeg leverer sulamitten til trykking neste fredag kl. 16. Gleder og gruer meg.

matematikk vs. litteratur

Jeg hadde egentlig tenkt å blogge minst mulig masteroppgave, men nå må det bare blogges litt.

Jeg skriver en oppgave på humanistisk fakultet, og den handler om litteratur. Hovedparten av de som skal lese oppgaven vil nok være mer humanistisk orientert enn matematisk. Og her kommer problemet: Oppgaven min er statistikk, og den er ganske grundig matematisk fundert. Det er tall, grafer, medianer og gjennomsnitt. Utfordringen jeg synes det kommer tilbake hele tiden er «Hvordan formidle alle disse tallene slik at alle forstår dem?»

Nå i innspurten begynner det å bli på detaljnivå, og der kræsjer det en del. For eksempel skriver jeg >30 i grafen min, og regner med at man vet at det betyr «mer/flere enn 30». Hvis jeg skal begynne å forklare det blir det så mye unødvendig, men samtidig er det jo viktig for meg at leserne forstår det som står.

Et annet eksempel er at jeg kaller «10–15» for et intervall. Sånt blir det blyantkluss i margen fra veileder av: «Intervall betyr mellomrom». Ja, okå, intervall betyr mellomrom i dagligtalen og i musikken. I matematikken derimot, betyr det faktisk akkurat det jeg sier. Det betyr alle de reelle tallene mellom 10 og 15.

Sensor for oppgaven kommer mest sannsynlig til å tenke som veileder (som tross alt er en sabla smart førsteamanuensis), men sånt kan man jo ikke ta hensyn til? Å spå nivået på mottaker viser seg å være det vanskeligste i hele masteroppgaveskrivingen (skal jeg forklare hva AFP er? Lesesirkel? Median?) På twitter ble det kjekt uttalt «Du kan aldri forklare for mye i en masteroppgave!» Vel. Det er feil. Hvis jeg begynner å forklare «bøker er en tekstsamling…», «Statistikk betyr å samle mange tall» regner jeg med at leseren er en idiot. Ingen blir glad av å lese noe som antar at de er idioter. Og selvfølgelig må jeg forklare en god del begreper. Men hvilke, hvilke?

Det merkes vel knapt på denne posten at det nå er to TO! uker igjen til jeg leverer masteroppgaven? Ikke noe stress å spore her, nei? Supert. Pust inn, pust ut. Gjenta etter behov.

Die schönsten Chorale in die grausamsten Varianten

Jeg snublet over denne herligheten på spotify her om dagen. Franz Lambert spielt die schönsten Chorale! Jepp, Lambert spiller virkelig vakre salmer. Men det gjør han på en synthesizer fra 80-tallet – med rytmeboks og alt. Jeg vet ikke helt hva som gjør mest vondt, «Deilig er jorden» (Schönster Herr Jesu på tysk) eller «Jesus, Joy of Man’s Desiring» eller den helt sinnsyke du-du-duingen på «What a friend we have in Jesus».

Jeg elsker Iver Kleives og Bugge Wesseltofts julemeditasjoner, og da jeg fant Franz Lamberts Deilig er jorden tenkte jeg YESS. Jeg gikk alvorlig på trynet der.

Det er litt som å pelle en skorpe. Det gjør så sykt vondt, og likevel MÅ jeg bare prøve en ny sang for å sjekke hvor ille den er (til informasjon er faktisk «So nimm den meine Hände» ikke så grusefull. Eller kanskje jeg bare er blitt immun.)