Til minne om Erling Storrusten (1923-2018)
Minnes i bråk
Født ved et jernbanespor som stasjonsmestersønn på Brennhaug
og død ved et jernbanespor forbi Stabæktunet bo- og behandlingssenter.
Jeg skal ikke minnes deg i stillheten,
i fuglekvitteret,
i trærnes susen.
Jeg skal huske deg i Sinsenkrysset,
på Frankfurter Flughafen,
i Hurtigrutas 34 havner,
på kontinentalsokkelen,
utenfor Svalbard
og i pilegrimsleden.
Med 17. mai-sløyfe på brystet og busserull tar du den siste reisen
som du ikke var klar for
for
du var ikke mett av dage,
du var ikke ferdig med å formidle,
du var langtfra kommet til din siste konklusjon
men døden er urettferdig.
Den henter unge spreke menn på 94
ut av favnen til kjæresten de nettopp traff
det var nettopp 1943
og i hodet til kjæresten er det kanskje 1943 i dag
så hun skjønner ikke at han kan være død
og sier
Er Erling død? Men jeg vil sette meg på sykkelen og dra til ham!
I dag ble farfar bisatt. Jeg har lyst til å dele litt av det han gjorde og var.
- Han skrev NAF Veibok, så sannsynligvis har du (eller foreldrene dine) lest noe han har skrevet. Her er en bok han skrev om samferdsel i Norge 1869-1994. Den er lettlest og god, og du kan lese hele på lenken.
- Her er et intervju i Budstikka for noen år siden. Bilder og tekst.
- På NRK ligger tre gøye, og veldig ulike saker: Et tv-program han har gjort om norgeshistorie i Østfold (anbefales), en debatt med Haagen Ringnes fra 1970 (kuriøst) og dagsrevyinnslag om ungdomsboken som er skrevet om ham (romantisk og nydelig).
- Her er ungdomsboken fra 2015 som er basert på hans historie.
- Her kan du lese historien hans fra krigen. Han var kurér i Milorg, og etterhvert aktiv i etterretningsorganisasjonen XU. Han kledde seg ut som «tomsing», delte ut kokte poteter til de russiske krigsfangene og under skalkeskjul av denne mindre forseelsen, skrittet han opp hele Gestapos hovedkvarter på Lillehammer. Han ble oppdaget, rømte til Sverige på ski, og derfra til London.
I gårsdagens Aftenpost var det en helt storartet nekrolog. Den beskriver så godt de egenskapene hans jeg beundrer: Uredd, optimistisk, samarbeidsvillig og med pågangsmot. Jeg vil så gjerne at flere får lese den, så jeg klipper den inn her:
Følgende bilder er tatt av fotograf Bjørn Wad til et prosjekt. Farfar har på seg sin gamle uniform fra luftvåpenet, og farmor har på seg tørklet han kjøpte til henne fredsvåren 1945 (det står «victory» på det).
Har døden tatt noe fra deg
så gi det tilbake
gi dét tilbake
som du fikk av den døde
– Naja Marie Aidt
Ingri
21. juni 2018 @ 20.45
❤️🌹
Kristin Storrusten
25. juni 2018 @ 12.16
Ingri: Takk!
Line
21. juni 2018 @ 21.41
Godt skrevet om det som må ha vært en helt spesiell mann og en helt fantastisk farfar ❤
Kristin Storrusten
25. juni 2018 @ 12.16
Line: Tusen takk!
rita paramalingam
22. juni 2018 @ 14.10
sender deg kjærlighet, kristin <3
Kristin Storrusten
25. juni 2018 @ 12.16
rita paramalingam: Tusen takk!