Hvordan jobber du best?

Ida Jackson har skrevet et godt innlegg om hvordan hun fikk endret livet sitt med cellekontor, og utfordrer meg til å si noe om min arbeidshverdag. En slik challenge lar jeg ikke gå fra meg!

Jeg har lest endel ledelses- og motivasjonsteori, og hørt veldig veldig mye på Big 5-podkasten til Harald Eia. Ut fra det kan jeg kort si at jeg er ekstrem ekstrovert og høyt motivert. Alt jeg trenger er en datamaskin blant folk, musikk på øret (boyband hvis det røyner på), noen å spise lunsj med, og noe å gjøre. Så gjør jeg det.

Det som dreper min arbeidshverdag

Samvittighet: «Jeg burde være på et kontor 7 timer og 30 minutter hver dag, som vanlige folk.» –> At jeg overser all jobben jeg gjør. Jeg har det mye bedre uten klokking av timer.

Tom kalender: Jeg har alltid «maks produktivitet»-giret skrudd på. Det er en fin ting stort sett, men det kan gjøre at jeg går helt i lås (=spiser sjokoladeis foran sosiale medier i to timer) fordi jeg ikke klarer å bestemme om det er best for meg å svømme, skrive på den ene boken, rydde, spise lunsj med noen. Så da ender jeg opp med ingenting. Som selvfølgelig er mye dummere enn alle de ovennevnte. Jeg sløver rundt mye tid.

Det som løfter min arbeidshverdag

To do-lister: Hvis ting ikke er skrevet ned, glemmer jeg det. OG hvis ting er skrevet ned, er de ute av hodet! Når jeg jobber med lengre tekst, deler jeg opp i mindre biter, og inn i to do-listen med den. Jeg bruker Wunderlist, der jeg også kan dele felles handlelister og gjørelister med ektemannen.

Dødlinjer: Jeg elsker dødlinjer. Nå som jeg jobber med manus ber jeg om mine egne dødlinjer. Så leverer jeg noen dager før det. Faktisk. Jeg føler nesten litt dårlig samvittighet for hvor glad jeg er i dødlinjer. Jeg bruker Google Calendar for dette.

Variasjon i sted: I dag har jeg sittet på en benk i Nydalen jeg aldri har sittet på før, og nå i en kantine på Blindern. I går var jeg hjemme hele dagen. Jeg har fått tilbud om å leie et kontor, men foreløpig er det å flytte på seg så interessant og annerledes etter å ha hatt fast lønnstager-stilling.

Variasjon i oppgaver: Det sier seg kanskje selv? Men jeg trenger å ha litt forskjellige ting på to do-listen. En telefon som skal tas, noe strategi som skal tegnes opp, litt bok som faktisk skal skrives, et møte som skal avtales, etc. Samtidig er det å skrive bøker såpass forskjellig fra min vanlige arbeidshverdag at jeg kan ikke si så mye om det akkurat nå. Jeg har liksom flere stillinger i én: Som arbeidstaker (skriving), sekretær (korrespondanse og rydding), sjef (tenke fremover, legge til rette for mer skriving). Skal vi si de fordeler seg – i timer – omtrent 3 timer skriving, omtrent 3 timer sekretær (inkl. blogging!) og 1 time sjef? Noe sånt?

Fotobevis. Ida påpekte at jeg tar selfier. Ja, det har jeg begynt med. Når man jobber for seg selv må jeg litt oftere ta bilde av meg selv for å være sikker på at jeg finnes. Og ikke har guacamole i hele ansiktet.

Hva ser jeg for meg fremover?

Jeg drømmer ikke om å være forfatter og frilanser. Helst vil jeg ha en fast jobb med gode kolleger og gjerne litt åpent kontorlandskap. Jeg vil prestere godt på bunnlinjen og ha felles prosjekter. Akkurat nå åpnet det seg mulighet for å skrive litt, og jeg setter pris på variasjon etter seks år i samme stilling. Får se hvor vinden blåser.

Jeg utfordrer Linn Strømsborg til å svare på hvordan du jobber best, og hvor! (Selv om du har skrevet mye om det allerede. Meir! Meir!)