Iron Man vs. P. S. I Love You

Leserskaren min (hei, Helga!*) har klaget over at det er plent sagt umulig å spionere på livet mitt, nå som jeg ikke oppdaterer. Vel, sannheten er at det er et liv her, men det er ikke mye å spionere på. Jeg leser tusener på tusener av bøker (Berømte menn som har vært i Sunne på mandag, Få meg på, for faen på tirsdag, 100 tak med hårbørsten før sengetid på onsdag, og Glassklokken i dag), og jeg leser masteroppgave med grønnblyant og språkregler i bakhodet.

* Her må jeg skyte inn at Helga er dødskul med en snert av hipphet. Og så må jeg huske å hilse til resten av leserskaren min også: Hei mamma og kollegene til mamma!

Men i går var det æksjen; da var jeg nemlig på min beste deit noensinne. Javel, så var det min første, så sammenligningsgrunnlaget er tynt, men den var faktisk innmari bra. Sigurd og jeg dobbeldeitet nemlig Martine og Marcus, og det var helt storartet. Sigurd og Marcus gikk på Iron Man, og Martine og jeg på P. S. I Love You, og etterpå møttes vi for etpar øl og diskuterte filmene.

…………………….Iron Man….P. S. I Love You…..Vinner
Basert på………………tegneserie…..bok…………………………IM
Lengde………………..2 t, 6 min…….2 t, 6 min……………….Uavgjort
Pene menn………….. ?………………..minst 3……………………PS
Pene kvinns…………..1 (?)……………3-4………………………….PS
Pene kjoler…………..0…………………minst 10…………………PS
Pene robotdrakter….1…………………0…………………………..IM
Antall tårer…………..0 (sier de)………tre lommetørkler……PS
Romantikk…………..Ingenting…….En god del………………PS
Raketter som skyter ut av hendene på helten, så han flyr femi
…………………………..2……………….0……………………………IM
Underholdningspotensiale når man forteller andre om filmen
………………………….Gnah!………..De lo mye av oss……..PS

PS 7, IM 4; det er en ganske klar seier. Bare husk at detta blir trist. Jeg hadde selvfølgelig ikke reflektert over hvor trist det er med brev fra en død ektemann, og gråt meg fin og rød og opphovnet, sammen med alle de andre damene i salen.
Så da vi var ferdigdrukket og hadde hatet nok russ, gikk vi til Bislet og kjøpte kebab, som vi fortærte i bakgården her med to telys som blåste ut hvert femte minutt på bordet, og nsb-pledd på fanget. Det funker av og til ganske greit å være meg.

S3kiregnING1

Det kom pålegg fra sentral drift om at jeg må skifte passord på Universitetets brukersystemer, og da er det klart at jeg underkaster meg alle som kommanderer i Courier, var jeg selvfølgelig kjapp på labben og svingte innom passord.uio.no.

Og nytt passord på Universitetet er ingen vits. Det er en mengde krav, slik at det sikrer at passordbrukeren minst har en bachelor i kreativitet, og ganske mye tid til å gjennomleve stadige errormeldinger. Heldigvis har jeg ikke jeg noe annet liv, og ganske mye boblende kreativitet til overs, så derfor kan jeg finne på gøyale ord som både har tall, store og små bokstaver og er minst åtte tegn langt. Og det må ikke være et ord i ordboken selvfølgelig – det ville jo vært enkelt.

Så jeg gikk inn på listen over toppscorere i premier league og tenkte jeg kunne plukke ut et artig navn, jobbe litt med store og små bokstaver og BÆNG, så satt jeg der med et passord jeg så vidt klarte å taste frem, nemlig aiyegb1I.
Men universitetet skal du ikke kødde med:
Så nå har jeg laget meg et doktorgradspassord på et utdødd språk, dobbelt så langt og med tall tilfeldig strødd rundt og en kaskade av store og små bokstaver. Ikke forvent at jeg dukker opp noe sted med passordbeskyttelse fra nå av.

hvor er kristin?

Klart man ikke kan blogge når man er på russetreff! Da er jeg langt mer opptatt av å danse på bordet, samle russekort og snakke med ukjente mennesker. Jeg har det storartet, jeg!

trikkesafari

På fredag ble jeg så entusiastisk da det kom en buss at jeg bare kastet meg på den og regnet med at den ville frakte meg til Blommenholm. Det var ikke tilfelle, og jeg måtte ut med 130 kroner i taxi fra Kolsås til Blommenholm. Og da kom jeg fire og et halvt minutt for sent inn i klasserommet. Det er kjipest når du er læreren.

I går var jeg ikke et øyeblikk i tvil om at hver eneste trikk jeg kunne få øye på ville frakte meg til Birkelunden, og først ved Lakkegata innså jeg at jeg var på villspor, og at all østkant ikke er samme østkant. Så da ble det buss tilbake til utgangspunktet, for så å forsøke seg på en ny trikk, som tok meg nesten dit jeg skulle, men bare nesten, og så ble jeg nesten overkjørt av en trikk og av en lastebil, før jeg drakk en brus med Eskil og Espen.

Så neste gang jeg skal ta kollektivtransport skal jeg tenke litt nøyere gjennom sakene. Eller beregne bedre tid. Kan jo ikke være helt Tine heller.

kudos

Heia fotsåler som er groskitne fordi man har gått barbeint en hel helg.
Heia sol som skinner rett inn på ansiktet mitt så jeg våkner halvannen time for tidlig.
Heia Regina Spektor og Kimya Dawson – mine nye favoritter på musikkfronten.
Heia venner som sitter med meg når jeg er så sliten at jeg begynner å gråte hvis jeg puster litt for dypt, og som bringer meg sjokoladeluftpudding når jeg nærmest er komatøs og ikke vet hvordan jeg skal få tid til livet mitt.
Heia Linn.
Heia nyvasket hår etter fem dager uten dusj.
Heia meg, for å skrive positive bloggposter selv om jeg egentlig er en zombie.

pressemelding

Via sin agent ønsker Kristin Storrusten nå å melde at hun går i dekning med en kopp grønn te, tre halvskrevne oppgaver og et instendig ønske om at det må finnes flere caser i Norge, for nå begynner hun å bli lei. For en gangs skyld føler hun seg faktisk pressedekket nok.

OsloPuls: Kvitt plejing gæjms vitt maj hart, 11.04.2008.
NRK2: I kveld med Christian Strand, 14.04.2008.
Dansenett.no: Regndans, 16.04.2008
Aftenposten: Eskil var åtte personer, 16.04.2008. (Javisst, jeg er bare «Den ene», men avis er avis.) Med påfølgende forklaring hos Esquil, og en riktig boom i ByBeBos lesertall.

do you suppose all your friends hate you now?

Hemningsløshet er kanskje den beste måten å beskrive store deler av min omgangskrets på. Ikke for det, jeg finner det absolutt underholdende og skriver det på kontoen for absurde opplevelser når jeg utkledd som Julenissen står og holder på kjæresten min, som for anledningen er en godt over 1.90 høy Marilyn Monroe-kopi på høye hæler, med sokker i BH-en, maskara og skjegg. Det er før han går løs på en sjørøver med lyssverd, godt hjulpet av Snehvit, før regissøren roper at vi trengs til å stå i gangen og småprate om Operaen på engelsk.

Det er filminnspilling. Og jeg er bare en skarve statist med tiara, men jeg har funnet originalmanuset på kjøkkenbenken. Det har manusforfatter Sonjas notater i margen, og det planlegger jeg å selge så ellevilt dyrt på eBay når denne filmen slår igjennom, for å veie opp for de lusne statistbetalingene.

«< 42 43 44 45 46 >»