sivilstatus revisited

Tegneserien sivilstatus, som jeg de siste månedene har stått for produksjonen av, er blitt sjanghaiet. Eller piratkopiert, som man kaller det i disse internettider. Eller rett og slett den wulffete versjonen hacket. Heldigvis er den lille piratrøveren en særdeles kreativ tekstforfatter, og jeg innrømmer gjerne at jeg lo så jeg gråt på morgenkvisten i dag. Hvis du ønsker en ny vri på din favorittserie, kan du finne den her.

Egentlig hadde jeg tenkt til å gi ham grisedeng for dette. Man kødder ikke med opphavsrett, vet dere. Men så tittet jeg på et bilde jeg har hengende på veggen, og kom til at man kan ikke være slem med noen som er så søt. Det ville vært dårlig gjort, og barnevernet ville sannsynligvis vært over meg fortere enn jeg rekker å si «nesten 25 år gammel!»

jeg vet det går bra til sist

I dag er jeg optimistisk igjen. De siste to månedene har vært litt mistrøstige, siden innflytningsdato egentlig var 1. november. I dag er det 11. januar, og flytteinfernoet begynner endelig å gå mot slutten. Jeg har redd opp sengen og stablet bøker inn i bokhyllen, ignorerer de siste banankassene og lurer på hvor jeg har gjort av toalettvesken og ukulelene. Innen kvelden håper jeg at doen er montert. At dusjen eller vasken ikke er på plass tar jeg ikke så tungt – jeg har luktet vondt før.

Optimismen var tidlig på plass. 05.00 i dag våknet Sigurd av at jeg høylydt sang «Fort og fort og fort og fort for vi må hjelpe Askepott, det går så fint når vi er sammen, d’er bare fryd og gammen!» Så hadde jeg visstnok sukket fornøyd, snudd meg over på siden og sovet videre. Jeg er sannelig ikke helt sikker på min mentale helse i søvne.

Tilbake til leilighetstemaet, så sitter jeg altså på nyoppredd seng og er ganske fornøyd. I stuen vår sitter en døv asiatisk kvinne og surfer på nettet. På kjøkkenet surrer huseier rundt uten noen synlige arbeidsoppgaver, og for fem minutter siden kikket det en polakk inn av vinduet mitt. Det er en lettere absurd opplevelse, men Børge (kjempekosepinnsvinet mitt) og jeg er fortsatt optimistiske. Stay tuned, med dette tempoet kan det hende at det blir innflytningsfest før påske!

den kuleste ukulelen i landet her?

Jeg fant rock’n’roll-fiskeboll-ukulelen min like ved Leicester Square i London. Etterpå fikk vi mange anerkjennende blikk fra gatemusikantene og mange spørsmål fra sikkerhetskontrollørene.

Så når ukulelen min er så kul, har jeg gått over til softrock-sjangeren. Smoke on the Water gjør seg glitrende på ukulele. Bare vent til jeg begynner på Stairway to Heaven!

Uvanlig dumt å slå på seg en forstuelse i langfingeren når man skal mime «hjerteknuser» i Fantasi. Men de forstod hva jeg mente da, så kanskje må man bare ofre litt for leken?