evolusjon

Da jeg feiret min første ettårsdag så jeg omtrent sånn ut:
Nå feirer jeg min andre ettårsdag med hjemmebakte kanelboller og instant-kakao, og ser omtrent sånn ut:
Han får frem det beste i meg!

kroppsvarm idétørke

Setting: Inni en kroppsvarm dyne en søndagsmorgen ligger et kjærestepar med hver sin Mac på fanget og håper at den andre vil servere frokost på sengen. Problemet er at den ene delen av dette kjæresteparet er en superkjent og berømt blogger (ja?), som lurer på hva hun skal blogge om når hun bruker så mye tid på å være forelsket?

Jeg får ikke scannet tegneseriene mine og vil ikke gå tilbake til mobilkamerakvalitet. Jeg har ingen kjærlighetseskapader å øse av, jeg spiser middag hver eneste dag og jobber på lesesalen fra 10 til 17 hver dag (bortsett fra fredag, for litt studentliv skal man tross alt ha). Vennene mine gir inntrykk av at de liker meg, og hos mamma får jeg dusj og mat (og nytt navn, men det kan vi ta senere).

Det eneste esset i ermet er verdens vakreste musikkvideo.

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=2_HXUhShhmY&hl=en&fs=1]

Denne kvinnen er jo ubeskrivelig vakker, sånn i tillegg til alt annet ved denne videoen. Dessuten var beskrivelsen av henne fantastisk: «Oren [komponisten] was originally looking for a petit, black haired actress who would look small inside the bed frame and contrast the white sheets with her dark hair. Shir [skuespilleren] happened to be a very tall, very red-haired person. She was hired immediatly.»

dansedronning på lesesalen

Lurt å høre på Mamma Mia-soundtracket mens man jobber med sammenlignende analyse av fremstillingen av Camilla Collett i to ulike litteraturhistorier? Vel, det var en riktig humørspreder til jeg begynte å synge «ka-dang, ka-dang, ka-dang» høyt. På lesesalen for masterstudenter.

Bloggerbyens beste?

Hvorfor kan ikke alle bare være venner? Kanskje alle bare kan holde hender og si en nøytral lyd, mmm for eksempel. (Sitat Madeleine) Eventuelt kan vi plystre nøytrale lyder sammen. Etter at jeg oppdaget at Spotify deler alt ved spillelister; også muligheten til å legge til og trekke fra, slo det meg at en delingsliste ville være optimalt.

Her er lenken:
http://open.spotify.com/user/storrusten/playlist/6u8139kKBmapNubQdlpphI

Legg til 1-5 sanger, unngå helst å ta noen bort, og la oss alle sammen i en ukes tid sitte og høre på hverandres favoritter! Jeg har høye forventninger, dette må da fenge også makeløse frøkner?

oppmuntring i krigstyper

Det er veldig kult å få eksamensangst på seminar og lure på hvordan i alle dager jeg trodde at jeg kunne klare mastergrad. Dette er møkkings dritskummelt, og alle de andre er kjempeflinke andreårs-studenter og jeg begynte på mastergraden for to uker siden.

Så da skulle jeg bare surfe litt på nettet i pausen for å slappe av (og slippe å sosialisere med de andre studentene, jeg vil jo ikke ha venner, heller!), og da hadde Dagbladet selvfølgelig løsningen på alle mine problemer:

pipet

I dag lo jeg så mye at jeg sprutet snørr utover bordet. Uansett hvor ulekkert det måtte være for de andre tilstedeværende, skal jeg huske det som et kjennetegn på en bra bursdag. Eller kanskje trenger jeg egentlig ikke snørret for å huske at helium er en kjapp vei til hysteri.

forrett

Samboerskapet har så langt gått veldig bra. Vi hater hverandre veldig sjelden, stryker hverandre på ryggen desto oftere, og hver av oss godter oss innbitt når man kan ligge i sengen lenger enn den andre stakkaren. Skadefryd er en viktig bestanddel i et forhold.

Men nå har influensaknyttneven slått Sigurd i ansiktet, og han ligger strakt ut og forsøker å overleve.1 Som den gode viv jeg er, satte jeg meg ned på sengekanten da jeg kom hjem fra Universitetet og leste enda et kapittel fra Mummipappa på eventyr. Deretter gjøv jeg løs på kjøkkenet med mel og helmelk, og en grandios plan om på lage verdens beste pannekaker. Jeg er faktisk veldig flink til å lage pannekaker, men innser at den første pannekaken aldri blir perfekt. Okei, så den kan kastes. Men når andre, tredje og fjerde pannekake også kollapser i røregugg og en mystisk stekeos, blir det for mye for meg. Jeg spruter mine premenstruelle tårer utover røre, røregugg, veggen i gangen og slenger meg i sengen for å sprute inn i en pute. Siden jeg lot platen stå på, måtte influensa-Sigurd, straks han forstod situasjonen, kaste på seg klærne og se om han kunne redde verket og helst ikke smelle i gang brannalarmen,

Han klarte også å steke en røreguggklump, og dette tok vi blåbærsyltetøy på og angrep med hver vår gaffel. Så gikk jeg på Ica og kjøpte samboerskapets første frossenpizza. Husmorideal – Kristin: 1-0.

—
1. Det var før jeg kom tilbake fra butikken og fant ham entusiastisk foran xboxen…

tomat, tomat

Greit nok, lesing påvirker mitt digitale liv: I går leste jeg Nød av Are Kalvø. Da fant jeg først frem til The Boomtown Rats i Spotify, slik at jeg visste hvilken musikk det var snakk om. Deretter oppdaterte jeg lesestatusen min i Visual Bookshelf, før jeg fant Are Kalvø på Twitter.

Men en annen ting er at jeg litt senere står på min lokal-Ica, etter å ha funnet frem joghurt og zalo, og plutselig tenker «Tomatar!» Da har det gått for langt. «Eg må ha tomatar!»

«< 27 28 29 30 31 >»