muffins & kunst (det er søndag!)

Sigurd er veldig glad i muffins. Jeg er veldig glad i å bake. Dette kunne vært helt perfekt, hvis det ikke var for at jeg er tidvis eksperimentell i matveien, mens Sigurd helst vil ha muffinsene sine helt straighte.

Det ble seks vanlige muffins, da. Men det ble også mangomuffins, blåbærmuffins, rosinmuffins, honningmuffins (veldig bra!), kakaomuffins, kakaomuffins med M&Ms og M&M-muffins med hagelslag. Og hadde det ikke vært for en dæsj selvkontroll kunne det fort blitt kosttilskudd med c-vitamin-muffins også.

Søndagen har vært fin. Jeg har gjenoppdaget barndommens kunstner: Vivian Zahl Olsen. Hun må jo ha illustrert alt av kunst for barn på 80- og 90-tallet!

<– Sånn ser Zahl Olsen ut. Det visste ikke jeg før i dag. Jeg har liksom alltid trodd at hun var eldre og litt mer gråhåret… (Hun ligner faktisk litt på moren til Sigurd, oppdaget jeg plutselig, hvis man myser litt og titter fort på skjermen. Det er sånn jeg vanligvis tar inn over meg internett, selvfølgelig.)

Pelle og de to hanskene, vet dere. Og Morten minus og Pauline Plus, en bok jeg lærte veldig mye om det å være høy dame av.

Og det er Vivian Zahl Olsen som har tegnet Flode. Flode gjør meg harmonisk.

sprett sjampanjen

Det er gode tider for en litteraturnerd. Jeg har fått meg en aldri så liten drømmejobb som språkvasker & korrekturleser hos respektabelt forlag, og digger faktisk å sitte begravet i word-dokumenter og overholde deadliner.

Og i dag, fredag den trettende, lanseres mitt hjertebarn Bokmerker.org, et prosjekt jeg har brent for siden midten av september. Nå har vi design, stoff, skribenter og en slags profil på plass. Vi er en søt, liten redaksjon som skriver litteraturrelatert, og dessuten gjør gøyere ting enn bare bokanmeldelser.

«Men jeg innrømmer at det var litt pinlig at jeg i dag måtte frem med Toppen Bechs Skikk & bruk for å få orden i noen forvirrende antrekkskoder. » (En venn i nøden)

«Alan Moore har sagt at ”Watchmen” er ment å være et angrep på de som tror at vi kan sette vår lit til helter som skal redde oss fra alle verdens problemer, og hele ideen at verden bør reddes fra seg selv.» (Tegneserie: Watchmen)

«For det finnes jo andre der ute som håpefullt har trykket fingeren mot enhver spiker de kom over i en alder av syv år og stille hvisket “kilevippen” i håp om at noe spennende skulle skje. Det finnes, gjør det ikke?» (Et eget univers)

en touch av konkurranseinstinkt

– Lær barna touch-metoden! Det har de nytte av! utbasunerte min onkel (41, datamann) ved middagsbordet i dag.
– Psjt, jeg skriver ikke touch, og jeg skriver dritkjapt, parerte jeg (22, litteraturstudent).
– Nja, jeg tok et kurs i dette og skrev utrolig raskt en gang i tiden!
– Jeg tror jeg skriver raskere enn deg.

Vi så på hverandre. Det er noen snodige konkurransegener i den søskenflokken der. Hans Olav er nok den verste, men tante Anne kan bli ganske spesiell, hun også. Og du kan lenge tro at mamma er ganske upåvirket, men hun kan bli ganske fæl. Tante Ellen er egentlig den eneste av dem som alltid har behandlet meg pent i slike tilfeller.

Og jeg kan bli ganske hissig når det kommer til konkurranser, for all del. Derfor ble min kusine raskt (15) utnevnt til tidtaker, min tante valgte klokelig nok å forbli på kjøkkenet mens vi freste avgårde til en datamaskin. Det første tastaturet vi skrev på, ble diskvalifisert av begge deltakere, og dermed måtte vi inn på en eldre maskin, som gledelig tok imot våre skriverier.

Etter to minutter hadde jeg drøye 700 ord, med fem skrivefeil. Onkel hadde drøye 500 ord, med to skrivefeil. Ah, deilige seier. Og deilig å ha en blogg nettopp til å poste slike resultater i…

hymne til mamma

Det er veldig fint å ha en mamma som kjører meg hjem igjen hvis jeg lover å skrive pene ting om henne på bloggen. Litt over fire år med blogging her nå, og sjekk hvilke fordeler jeg har nå! Begynn å blogge, unger.

Mammaen min er veldig morsom. Hun har ofte sagt selv at hun skulle blogget, så morsom er hun. Dessuten er mammaen min og jeg nesten prikk like, så det er best for meg at jeg sier fine ting om henne.

Mammaen min er full av gode råd, sånn som mammaer skal være. Det er vel på tide å innrømme at jeg måtte spørre henne før jeg ble sammen med Sigurd. Dessuten passer hun på alle de viktige papirene mine, med mindre jeg aktivt går inn for å ta dem fra henne. Det kan trengs, Lillerusten hadde for eksempel en kjedelig opplevelse uten pass her for noen år siden. Men hun mener det godt.

Mammaen min måker mer snø enn mammaen din. Hun går tur med hunden, baker kaker og retter tredjeklassingenes ukeprøver. Hun vet hvordan den nye salmeboken blir og leser nesten alltid bøkene som jeg anbefaler henne.

Og mammaen min er forelsket. Det er veldig koselig, og snart blir det faktisk bryllup. Jeg fikk munnkurv på dette for en stund siden, men jeg tror ikke det venter noen represalier hvis jeg forteller det nå. Snart skal mamma og jeg på kjoleshopping.
Og derfor heter jeg ikke Kristin Storrusten lenger. For noen uker skiftet jeg navn til Kristin Hamran Storrusten, og jeg har brukt mye tid på min nye autograf. Jeg skriver Hamran på den samme måten som mamma, for mammaen min skriver penest i hele verden.

Mammaen min er så flott. Jeg har skrevet ganske mye om min flotte pappa, men jeg har kanskje ikke skrevet nok mamma-panegyrikk. Forvent dere mer mamma her fremover!

vold i hjemmet

Det er ingenting som å starte kvinnedagen med et realt ballespark. Eneste problemet er at Sigurd nektet meg frokost på sengen fordi det ikke er noe kjønnsfascister med skarpe knær fortjener.

(Jeg tuller med det her, javisst, men jeg er faktisk ikke helt sikker på om han har tilgitt meg ennå. Men jeg har fått sjokolade.)

hur gör man en musikklyttare?

Egentlig holder jeg på å skrive en veldig viktig oppgave basert på Örjan Torells bok Hur gör man en litteraturläsare?, men så langt har jeg bare fnist av at han heter det samme til etternavn som en kjent tryllekunstner.

Og så har jeg laget Spotify-spilleliste til deg og meg, nemlig «sjung, av hjärtat, sjung!«.1 La meg samtidig få anbefale min andre liste «Glad i hele 2009«, som jeg fortsatt jobber med. Og mens vi er i gang, jeg hører til ørene faller av på Frøken Makeløs‘ spilleliste «Makeløs musikk» og binkas «Elefantzonen.com«. Og Nina Simone. Og Annett Louisan. Og yndlings-cden min «Taube sjunger Taube«.

Å. Jeg burde blitt musikkformidler, ikke litteraturformidler.

—
1. Spotify-invitasjoner finner du her.

til glede for nye og gamle lesere

Som ung og lovende lillerust tok jeg spansk i to år på videregående. Jeg kan vel innrømme at jeg lærte så lite språk at sekseren oppstod bare av smisk, men moro var det. Timene tilbragte nemlig Lisa og jeg på å lage spanske barnebøker. På gjeldende tidspunkt hadde vi et begrenset ordforråd, så fortellingen ble ganske styrt av hvilke ord vi kunne.
Den etterhvert legendariske tittelen oppstod da vi skulle lage enkle setninger med grønnsaker, og… vel, når ordforrådet ditt er «søster, bror, hvitløk og feliz navidad» skal det ikke så mye til.

dødsårsak: ukjent

Jeg kommer enten til å dø av denne sinnsyke forkjølelsen som har herjet meg de siste dagene (snart blir trykket for stort for den stakkars hjernen, når ørene er tette og jeg nyser halve dagen), eventuelt vil «Mannen som elsket Yngve»-bloopersene ta innersvingen på snørret. Haha, jeg ler så jeg gråter. Fryktelig slitsomt. «Pontius Pilatus heila veien te banken!»

tøff i pysjamas

Jeg prøver å lure kroppen min til å tro at vi er friske. (dærsken, ble jeg plutselig dualistisk på morgenkvisten?)

Jeg våknet i dag og følte meg uggen. Først prøvde jeg å ligge helt stille i sengen og vente til det gikk over. Det var en god opplevelse – det var varmt, avslappende og det var Bly. Men jeg var bustete på håret, svett og ikke påkledd. Kombinert med uggen-følelsen, bihulemytteri og noe jeg mistenker er feber, følte jeg meg ikke helt på topp. Greit, jeg trenger ikke løpe maraton for å bevise min friskhet, men egentlig er det bare små grep som skal tas for at hjemme-med-syk-kropp-dagen skal bli litt bedre.
Jeg tok en skrubbeløsdusj med noe mangogreier, jeg redde opp sengen og ryddet litt i rotet på gulvet, og jeg tok på meg en fin kjole (det hjelper alltid).

Nå er jeg i bedre humør. Jeg er ren, pent kledd og bare mistenkelig rød i kinnene og blank i øynene.

sivilstatus #26

Jeg har begynt på tegneseriekurs på Serieteket! Det er veldig interessant, og når bare stripene tar igjen tegnevirksomheten jeg begynte denne uken, skal dere få se skikkelig karakterutvikling! Jamfør forrige stripe, er jo dette en langt bedre måte å gi Sigurd en make-over på:)

«< 25 26 27 28 29 >»