madwoman in the lesesal

Ah, så er det den tiden av året igjen. Den hvor kvinne (23) skal sammenligne og aktualisere menn (60, 73, død, død) og fortelle noe nytt og spennende gjennom denne kreative sammenstillingen. Milde himmel.

Det blir noe postmodernistisk tull, dette her. Jeg kan jo ikke bare si «nasjonen», vettu, jeg må si «fortellingen om nasjonen», «nasjonsmetaforen», «forestillingen om en nasjon» eller enda bedre «forestillingen om en nasjonsmetaforfortelling». Jeg kan ikke skrive «kvinnen i romanen» uten å nevne minst fire feministlitteraturteoretikere, og snart kommer jeg til å drukne i mine egne ord.

For å finne ut om disse mennene til den aldersparentesen isted, fant jeg ut at Halldór Laxness hadde bursdag samme dag som jeg har. Det er urovekkende at det gjorde meg så glad som det faktisk gjorde. For når du sitter så dypt begravet i en Bokklubben-bok fra 70-tallet at alle de gamle damene på t-banen smiler til deg og regner deg for en medsammensvoren, da har du ikke stort flere gleder enn nettopp dét. Pluss at man har sommerferie om rundt regnet 25 timer.

Det kunne vært verre. Jeg har aldri hatt et større rot rundt datamaskinen når jeg skriver, og kryssreferering er jo alltid en vinner. Om noen dager tar jeg med meg alle bøkene som IKKE er pensum og setter meg på flyet til europeisk storby for å skrive poetiske ting på kafé og lese Goethe på originalspråket.

25 timer til. Det var egentlig alt jeg ville si.

blåtirsdag

Det har vært en stor helg for en liten rust. Fredag ettermiddag lurte jeg meg med på Fysikkforeningens grilling av helgris, ble alvorlig solbrent og fikk yndlingsmedisineren på besøk fra Bergen.

Så opprant endelig lørdag kveld, med min fjerde offisielle Grand Prix-aften, komplett med stemmeskjemaer, chili con carne og 18 gærninger proppet foran teven i skjønn forening rundt en av Europas sprøeste arrangementer. Selv hadde jeg Sverige og England som favoritter, men det var det åpenbart ingen andre som hadde, og de sammenlagte stemmene fra husstanden gikk til Tyskland og Island i stedet for.
Og 17. mai bruker jeg stort sett bare på å springe rundt i ren fryd og vifte med flagg. Jeg fikk med meg barnetog, avsynging av nasjonalsanger hos farmor og farfar, lunsj på Kaffistova med utvidet familie, tattoo i Gardeleiren med svigerfamilie og grilling i Bærum med gode venner og altfor mye mat.
På mandag lå jeg helt stille. Leste såvidt to-tre sider pensum. Prøvde ballkjolen min. Knep igjen øynene og drømte om sommerferie.

annonse

Når jeg i morgen forvandles til mitt nydelige jeg, altså den ekstremt pr-kåte web 2.0-entusiasten som stadig snakker i media, kan dere høre meg på Radio Nova mellom ni og halv ti en gang. De sender på 99,3 her i Oslo, og finnes på nettet også.

Og ellers er det den samme gamle leksa her. Jeg har levert eksamen, gleder meg skrullete til Grand Prix/17. mai-helg & besøk fra vest, og tar bilde av meg selv hver dag på Daily Booth. Og dessuten har jeg kåret vinner i tekstkonkurransen til sivilstatus!

Det er lettest å blogge når man bare lenker. Flere burde gjøre dette her, gitt.

dobbelt så gammel

I serien «Kristin gjør hva som helst, bare ikke eksamen»: Hvor mye klarer jeg å ligne på slik jeg så ut i 1997?Ganske mye, i grunnen. Men siden jeg er alene hjemme, klarte jeg ikke på noen fornuftig måte å legge en arm rundt halsen. Det er bare å beklage.

eksami ædnan

I disse eksamenstider gjelder det å være effektiv. For sytti minutter siden fikk jeg utlevert eksamensoppgavene i Litteraturdidaktikk, men for å være ærlig har jeg ikke skrevet så innmari mye i Word. Men bloggingen skal gå fort, for jeg siterer bare det jeg har skrevet på Twitter den siste timen:

storrusten later som hun ikke har lest en eneste eksamensoppgave. Død over hjemmeeksamen – jeg krever å surfe bekymringsløst i et kvarter til! 1:01 PM May 11 from web

storrusten oppdager sjokkert at eksamen eksisterer SELV OM hun har skrevet det motsatte på Twitter! Twitter har søren meg mindre kraft enn krutt. 1:10 PM May 11 from web

kom eksamen du skjønne milde

Jeg skal ha eksamen i morgen. Men jeg frykter ingenting, for jeg har fargekodet store deler av pensum!
Dessuten ser lesesalsplassen min mer benyttet ut enn noensinne tidligere. Merk pleddet (fint til å dra på piknik med), gymtøyet, vannflasken som tre timer etter at dette bildet ble tatt sølte to desiliter vann i vesken min, og den skremmende mengden med filtpenner jeg trenger for å komme gjennom dagene.
Sjekk forresten Astrids lesesalsbilde. Det var enda bedre enn mitt.

I dag har jeg hatt pensumpause og dratt på loppemarked. Det har jeg skrevet om her.

errare human est

Å, det er så fælt å innrømme at man tok feil, at man ikke klarer jobben man har tatt på seg og at man egentlig bare har lyst til å spille kabal og perle hele kvelden. Jeg har en veldig klar visjon om at jeg egentlig er et helt fantastisk menneske, og til tross for at jeg gang på gang erfarer at jeg også kan være en inkapabel dust, er det like vondt hver gang.

Så slik er ståa. Men nå tror jeg at jeg snart har innrømmet alle mine mangler (forresten Sigurd, ja, du vant diskusjonen, men jeg har ikke orket å fortelle det til deg ennå), og kan starte på en ny uke. Og nå skal jeg bli enestående. En uke med trening, eksamenslesning, jobbsosialisering, vennetreff og smal litauisk litteratur. Bare vent, verden!

Håper jeg ikke må ta et nytt oppgjør neste søndag.

«< 22 23 24 25 26 >»