Bokhyllen avslører

Jeg fant et fint spørsmålssett hos bokhora, men opprinnelig kommer settet fra magix. Jeg har oversatt spørsmålene til norsk, men utgangspunktet er det samme:
Besvara frågorna genom att använda titlar från böckerna i din bokhylla.

Er du mann eller kvinne?
Pike med perleøredobb

Beskriv deg selv
Mostly Harmless

Hvordan har du det?
Alt som er hyggelig er godt for magen

Beskriv stedet du bor på
I vår lilla stad

Hvor ønsker du å reise?
India

Beskriv din beste venn
Oppdageren

Hva er din favorittfarge?
Tusen strålende soler

Hvordan er været akkurat nå?
Tatt av vinden

Hva er din favorittårstid?
Trollvinter

Om livet ditt var et tv-program, hva skulle det hete?
Så rart

Hva betyr livet for deg?
Syng livet

Hvordan er parforholdet ditt?
Ekstremt høyt og utrolig nært

Hva er du redd for?
Ville svaner

Dagens aforisme
Kunsten å gråte i kor

Hvilket råd vil du gi andre?
Få meg på, for faen

Hvordan vil du dø?
Slam

Ditt motto
Saman er ein mindre aleine

loppisfunn

Jeg leser så mange søtejenter-blogger nå hvor et loppemarkedfunn ville blitt behørig dokumentert i elegante speilreflekskamerabilder, muligens med litt dunkel belysning og et eller annet hysterisk nusselig i bakgrunnen.
Jeg har bare photobooth, men jeg er likevel fornøyd med denne lille godteskålen, selv om jeg har spist opp alt det som skulle være illustrerende godteri oppi den.

du er liten til å være så stor

I sommer arrangerte jeg Oslo-rebusløp for å lære søstre, venner og søstrers venner om byen.
I går fant jeg bilde av Lillerusten som har valgt Joey-måten å lese kart på: Legge kartet på bakken og stille seg i det. Og de fant veien til slutt, så det må jo ha funket!

kjekt å ha II

Midt på bildet kan dere se en liten rosa pung med jordbær. Inni der er det stappfullt. Nederst til venstre ser du min bestevenn svarte-friiscompany-vesken som følger meg i tykt og tynt. Her har du innholdet i den:

Et nøkkelkort til jobben, et lilla handlenett fra Frankrike, Norsk litterær modernisme, nettbankkodegenerator m/ bodø-bjørnen på, en vannflaske, en friskdåse, en lebestift, et lommespeil, min syvendesans, et Morgenblad, fem penner i forskjellige farger, Kanutte (ipoden min), «På stikk» for å hindre kløe, en hårpinne, en eggumplugg (3.5 minijack med to innganger i ene enden slik at du kan ha to headsett på samme musikkspiller), nøkler, kleenex, pene men ubrukelige mobiltelefonen, Janne, min vän av Peter Pohl og den lekre brune lommeboken min.

Hvis du trodde vi var ferdige nå, kan jeg informere om at det kommer en «Hva finner du i lommeboken min»-followup. Det har aldri vært lettere å blogge!

confessions of a literature queen

Det er helt trist – men jeg har altså på mine unge masterdager blitt en skikkelig litteraturnerd. En sånn som setter hjerter i margen i pensumteksten når det kommer gode formuleringer og inspirasjoner til tanker jeg ikke har tenkt før (les Escarpit, folkens! «Forleggerens rolle er å være fødselshjelper […] vår fødselshjelper måtte være rådgiver i svangerskapet, dommer over de nyfødtes liv og død (til og med svangerskapsavbryter), hygieniker, pedagog, skredder, yrkesrådgiver og . . . slavehandler»)

I dag hadde jeg et sånt vemmelig blaff av at litteraturvitenskapsentusiasmen gjør utslag i at jeg blir hun irriterende som på død og liv må presentere sine egne, geniale innspill på seminaret og dra seminarleder (en av Norges mest kjente litteraturprofessorer) ut i en 25-minutters digresjon som stort sett var en diskusjon mellom meg og han. Innen eksistensialisme, ispedd litt Johan Borgen, mye Trude Marstein.

Det bare tøt ufordragelig litteraturnerd som har forstått mer enn pensum ut av ørene på meg. Jeg ville hatet meg, om jeg ikke hadde vært meg selv.

Men nå er det helg! Nå legger jeg escarpiten og eksistensialismen på hylla og vurderer hvilke kvalitetskrav som stilles til et kott for at det skal kunne kalles walk in closet. Noen?

pausemelding

Vi har mistet internett hjemme i kollektivet. Muligens for lang tid. Så da får jeg ikke blogget om at jeg drømte at paven var med på hyttetur, men så gikk alt galt da Bill Gates tafset på meg og ville ta meg med hjem. Men snart kommer jeg sterkere tilbake!

flyttemelding

Jeg prøver å skrive noe fornuftig, men det blir bare tull. De siste dagene har det vært visninger, mange store skumle tanker og telefonsamtaler med megler. Og mange telefonsamtaler med mamma.

I går fikk jeg tilslag på 51 kvadratmeter torshovleilighet med stue, soverom, kjøkken og bad. På grunn av gode forhandlingsevner hos min mamma & hennes mann fikk jeg hele sulamitten for 110.000 under takst. Hurra!

tidligere upublisert

Jeg ryddet litt i bloggkladdene mine. Dette er bare tre av gullkornene som var gode ideer, men som aldri helt klarte å stå på egne ben:

Jeg lyver så godt at jeg tror meg selv, og idag innså jeg at en av de verste selvløgnene jeg tror på, er at jeg «liker pastaen litt al dente», bare fordi jeg aldri noensinne har giddet å vente alle minuttene det tar å koke ferdig.

—

Jeg er ganske ram på å lyve. Det, også jukse i spill. Heldigvis, for den gode moralen i denne historien, går det stort sett utover meg selv.

—

Hvis kvisen min var tv-kanal, ville jeg slått av
Hvis kvisen min var høy, ville jeg vært lav
Hvis kvisen min var statsminister, ville jeg rømt
Hvis kvisen min var en elv, ville jeg ikke ha svømt
Hvis kvisen min var en gutt ville jeg blitt homo
Hvis kvisen min var en flekk, ville jeg vasket den med vaskemiddel.
Hvis kvisen min var syltetøy, ville jeg spist leverpostei

offentlig irritasjon

Jeg er ualminnelig glad i praktiske løsninger. Ofte betyr det tidsbesparende løsninger, men det kan også bety ressursbesparende løsninger, bare for å nevne noen av de viktigste. Ikke minst er det viktig med løsninger som er praktiske for meg, men dette kan vi jo diskutere en annen gang.

Og det er særlig ett tilfelle av gammeldags idioti jeg har irritert meg over i det siste – et forhold som bare dypt forankret i kulturen vår at vi bare aksepterer det. Det jeg stadig spør meg om, er hvorfor i alle dager de deler offentlige toaletter inn i kvinner og menn. Greit nok, jeg forstår hvorfor de gjør det med doer med mange båser, og der det gjerne er et pissoar på mannedelen. Selvfølgelig kan det skape traumer å høre dolyder fra det annet kjønn mens man er på do. Okå.
Men hva med de rommene hvor du kan låse deg inn, og være fullstendig i fred? Der det maksimalt er en ekstra KATRIN-dispenser ekstra som avslører at denne doen kan brukes av kvinner. Å kjønnsdele slike rom er jo maks ineffektivt, når du først har råd og plass til to toaletter. Har du havnet i køen med mageproblemer-ofre, kan du jo bare stå i kø og blomstre. For hvis du bruker det andre toalettet, da er du plutselig en snylter.

Argh! Så mye energi jeg bruker på dette. Jeg skal si fra når jeg får et liv.

lite skritt for menneskeheten

Jeg slet mer enn det jeg vil innrømme, men se: Jentebladet i margen her har blitt oppdatert og vips har du en direktelenke til sivilstatus hele tiden! —->

(ellers ble jo de andre forsidehenvisningene valgt ut litt på måfå en dag i 2007. Det trengs kanskje en oppdatering, gitt…)

«< 18 19 20 21 22 >»