Mann skadet av feminisme

Ja, så hva har vi her? Joda, det er resultatet av en mann som sto hjemme og strøk bunadskjortene for seg selv og sin kone mens jeg var ute koste meg med kvinnekor og nabodamer. SÅNN HAR DET BLITT! Hvis ikke dette er tegnet på at likestillingen er gått for langt i dette landet, så vet ikke jeg. Brennmerket av feminismen.

Jepp.

Sosiale medier blir litt koko rundt høytider som dette. Jeg har ingenting mot lykkelige, vakre familier, men i instaskråll blir det for mye, selv for godt gift storrust med nydelige barn. Jeg velger derfor å formidle dagen i tekstform: Vi holdt oss inne til halv to, jeg var sur som en sitron flere ganger, så kom vi oss ut, det var lurt, vi hadde det gøy og det var bra tilgang på mat, vi traff hyggelig familie, vi dro hjem og så på Peppa Gris. Nå sitter jeg inne og lukter grillukt og hører at folk koser seg i bakgården. Jeg tror det er en slags identitetskrise jeg holder på med. Eventuelt familielivet som endrer meg: Jeg har elsket 17. mai så hardt. Jeg elsker bunader, grilling, folk, flagg og kongehuset. Nå merker jeg imidlertid at det er mye tradisjonspress som oppstår: Hvordan skal jeg kunne lage 17. mai når jeg hater så mye av den organiseringen og forberedelsene det innebærer?

Livet folkens, det er ikke for pyser.

Jeg tror mye av løsningen her ligger i å finne enkle løsninger. Det hjelper ikke å stikke hodet i sanden og håpe at det blåser over ? det ER mye arbeid som skal gjøres for å drifte en familie! ? men det må finnes snarveier her. På sikt håper jeg å kunne bli Rina Mariann Hansen. Styre en by og pynte ananas. #17maigoals

 

 

Oppdrag kake til barnehage-feiring av 17.mai ✔️

Et innlegg delt av Rina Mariann Hansen (@rinamariann) Mai 15, 2018 kl. 12:44 PDT