Verdiskapning

Finnes det en regel når man skal ha -ing og når man skal ha -ning? var et spørsmål i Språkteigen. Er det forskjell på avstenging og avstengning?

Ja, det er forskjell, svarte Sylfest Lomheim. -ing er for selve handlingen – -ning er resultatet av handlingen. For eksempel snakker du om byggingen av et hus, mens bygningen er det som står etterpå. Og derfor blir det jo veldig morsomt når næringslivet snakker om «verdiskapning». Hva skal det være for noe?

«He he,» tenkte jeg først. Bra eksempel, for verdiskapning er jo ingenting! Hva skulle det vært?

Da slo det meg. Næringslivet driver med verdiskaping. Jeg som går hjemme med en seks uker gammel baby – jeg holder på med en verdiskapning.

Barnevognteater: Her kommer vi!

Jeg har store forventninger til teateropplevelsen neste uke: Da skal Ellinor på teater for første gang! Det kan vi gjøre fordi Det Norske Teatret setter opp Stort og stygt som barnevognteater! Jippi! Forestillingen er kl. 13, det er plass til barnevogner i salen og stellemuligheter – og høyere takhøyde for bråk blant publikum… Jeg sikret meg billetter straks jeg hørte om det, og sammen med gode venninner skal vi få med oss dette. Susanne Kaluza skrev om Stort og stygt som det ene teaterstykket du må få med deg.

451164

Jeg fortalte om dette til kusinen min i forrige uke, som hadde veldig lyst til å være med sammen med Ellinors nyeste tremenning. Men det var utsolgt! Heldigvis setter Det Norske Teatret opp ekstraforestilling 23. mai, men det hadde jo vært hyggelig å gå sammen…

Så da var det fantastisk å vinne Superpapsens konkurranse om billett til neste ukes forestilling! Tusen takk til Superpapsen og tusen takk til Thelma, det er jo alltid fint med flere storrustner og smårustner i salen.

Rapport kommer selvfølgelig.

Forsikr.risiko sykefravær

Jeg har fått brev fra NAV. Jeg fikk mine første brev fra NAV på nyåret, da jeg var i gang med å søke om foreldrepermisjon. Det gikk relativt smertefritt, jeg gryntet bare irritert til saksbehandler én gang. Jeg skjønner at det ikke alltid er så lett å behandle 60 000 søknader på en gang. Men hei – hva med å gjøre brevene man sender ut forståelige, slik at man slipper åtte telefoner om samme tema hver dag?

I går fikk jeg brev i posten.

FORSIKR.RISIKO SYKEFRAVÆR – ORIENTERING OM SVARTID

Vi har 26.03.13 mottatt søknaden din. Saken vil bli behandlet så snart som mulig og senest innen 1 måned.

Vel. Jeg har ikke sendt noen søknad, og jeg skjønner heller ikke hva dette skal dreie seg om. Forsikr.risiko? Så jeg gugler meg ut på internettmotorveien, og havner som så mange andre i et mammaforum. Der finner jeg svar. Det er arbeidsgiver som har søkt om tilbakebetaling for sykdom i forbindelse med graviditet. Flott for arbeidsgivere med fruktbare arbeidstakere for meg, og økonomiansvarlig på jobb har vært flink og søkt NAV.

Og så sendes svaret til meg? Uten en forklarende setning? Kjære NAV, dere vil gjøre det så utrolig mye enklere for dere selv hvis brevet jeg hadde fått i posten sa dette:

TILBAKEBETALING FOR SYKEFRAVÆR – ORIENTERING OM SVARTID

Vi har 26.03.13 mottatt søknaden fra arbeidsgiveren din om å få tilbakebetalt sykepenger i arbeidsgiverperioden. Saken vil bli behandlet så snart som mulig og senest innen 6 uker. * Arbeidsgiver mottar også denne informasjonen. **

En tøddel klarspråk. Det er alt jeg ber om.

* For det er nemlig 6 uker, ikke 1 måned som de skriver i alle brevene sine. Det er EKSTREMT fjollete å ha feil frist i et slikt brev.
** Jeg regner i alle fall med det? Eller er det jeg som skal sende denne informasjon til arbeidsgiveren? Akk.

Anbefaling: Guten

På Kulturnytt hørte jeg at Aasmund Nordstoga har gitt ut ny plate med tekster av Aasmund Olavsson Vinje. Etter å ha hørt innspillingen på Spotify en gang er jeg ekstremt begeistret. Nordstoga har ganske klassiske arrangementer, men samtidig med noen overraskende vendinger og variasjoner.

Jeg er ikke særlig glad i dyr. Jeg kan klappe dem og synes de er søte, men jeg setter rett og slett mennesker ganske langt over. Derfor overrasker det meg alltid hvor rørt jeg blir av Blåmann. Så også når Aasmund Nordstoga synger.

Blaamann, Blaamann, Bukken min,
tenk på vesle Guten din!
Bjørnen med sin lodne Feld
kann deg taka seint i Kveld.

Blaamann, Blaamann, svar meg no,
mækra med ditt kjende Ljod!
Ikkje enno, Blaamann min,
maa du døy fraa Guten din.

Skjermbilde 2013-04-11 kl. 14.10.05

Ein lyt undrast om ikkje Nordstoga skulle vorte fotografert litt meir frå høgre. Og fått nokre ekstra dager utan barberhøvel.

Skjermbilde 2013-04-11 kl. 14.18.34

– Hei, du fotografen, hugs no kva som er mi gode side!

205854-1987

– Her har eg sett til høgre heile livet, og så kjem portrettørar og tek seg fridomar? Meg tyktest at gråta.

 

Slik blir du ikke kjendis

I går da jeg handlet på Rema 1000 i beste permisjonstid kom en journalist og kameramann bort til meg. Det er all grunn til å tro at de luktet min enorme kompetanse på feltet lang vei. Så da var det bare å benke seg til foran teven, her kan du se innslaget på Dagsrevyen.

Saken var matpriser, og vi enquete-kamerater ble spurt om vi trodde prisene hadde gått opp eller ned. Det var her jeg bommet grovt på min vei til kjendisstatus – for Dagsrevyen skulle nemlig fortelle at forbrukerne trodde at prisene hadde gått opp! Og dette var nyheter som overrasket dem! Ikke rart veien til kjendisstatus gikk i dass for meg, jeg svarte nemlig noe sånt som

«Vel… Vi bruker jo stadig mindre penger på matvarer, så sammenlignet med kroneverdien er sikkert matvarer blitt relativt enda billigere.»

– Nå forteller jeg deg at matvareprisene faktisk har gått NED siden mars i fjor. Overrasker det deg?

«Nei, vel, ikke egentlig, for jeg har ikke noen følelse av at prisene har steget noe særlig, og da har de sikkert egentlig sunket!»

Så mye for å være fornuftig. Jeg kunne vært rikskjendis i dag. Jeg får fortsette å henge rundt Marienlyst slik at jeg en dag svarer det de vil ha.

Dagsrevyen 10. april. Bildet er manipulert.

Dagsrevyen 10. april. Bildet er manipulert.

Levende bøker

Tehme Melck skriver i bokbloggen aroundbooks:

I mange år nå har jeg derfor praktisert en streng ikke-bortlåns-politikk, bortsett fra når det gjelder personer i min umiddelbare familiære nærhet. Mine bøker er kjære personlige gjenstander og behandles av meg som nettopp det.

Det synes jeg er veldig interessant, som jeg også kommenterte på bloggposten hans. Jeg har det nemlig fullstendig motsatt med bøkene i min bokhylle! Det er blitt fire stappfulle billy-hyller (med ekstra topphyller og bøker oppå der, og noen steder bøker i to lag). Jeg er ikke egentlig er boksamler. Jeg har ingen bøker som er noe særlig verdt; selv om jeg nå etter hvert prøver å få bøker i hardcover og ikke kjøper så mye pocket.

Jeg har lest nesten alle bøkene i bokhyllene mine. Et kjapt overslag sier at jeg har kanskje rundt 1000 bøker (SHIT MAN DUDE). Jeg vil anslå at jeg har kanskje tyve-tredve bøker i hyllene som jeg ikke har lest. Noen av bøkene i hyllene har jeg lest flere ganger, men i grunnen leses de fleste kun én gang. I tilegg er det ofte som bibliotekbok, og så kjøper jeg bøker jeg liker på salg etterpå.

Klart jeg må låne ut bøker, da! Akkurat som med leiligheter liker jeg best bøker med litt sjel: Med understrekninger, knukne pocketrygger og litt bølgete sider forårsaket av å ha lest i badstuer. Jo flere som har lest en bok, desto mer verdifull er den, tenker jeg. Den beste boken i så måte er kanskje den første utgaven min av Ekstremt høyt & utrolig nært av Jonathan Safran Foer – den har jeg selv lest i hvertfall fire ganger, og jeg har lånt den ut tre ganger. Den er fortsatt like hel, men bærer selvfølgelig preg av å ha blitt lest.

Et viktig aber i min fremgangsmåte er imidlertid at bøker blir borte. Ja, de gjør det. Jeg savner først og fremst den personlig signerte utgaven min av Norsk litteraturhistorie etter hukommelsen. Men jeg er en person som roter ting vekk, og av erfaring vet jeg at det meste dukker opp hvis man bare venter. Så den boken tror jeg kommer tilbake til meg en gang. Og i mellomtiden har jeg skaffet meg «Personal library kit» som lar meg stemple bøker inn og ut.

Verdens beste akselerometer

Det kan være lett å skryte av akselerometrene i de nye tekniske duppedingsene. Med et akselerometer måler dingsen bevegelse og støt, slik at du kan spille ved å bevege på dingsen din, ikke trykke på skjermen eller taste inn kommandoer.

Verdens beste akselerometer er derimot ikke et Apple-produkt og utvikles ikke i skrivende stund av NASA. Nei, verdens beste akselerometer er babyen min. Jeg trenger bare TENKE på å sette meg stille ned, så går alarmen.

Hilsen hun med laptop i gyngestolen.

IMG_2657

Butikktur med mamma. Godkjent og anbefalt av akselerometeret.

.

Bokorm på Trondheim bibliotek

Skjermbilde 2013-04-08 kl. 21.07.23
Skjermbilde 2013-04-08 kl. 21.07.12Sjekk ut den utrolig fine bokormen på Trondheim bibliotek! Biblioteket har hatt en populær bokborg i to år, som nå var helt nedslitt. Bokormen er laget av arkitektbyrået heim & land, og bøkene er flettet sammen med stålvaier. Lars Danielsen, barnebibliotekar, skriver til e-postlisten Biblioteknorge
Det fine er at arkitektene i heim & land har laget en ny skulptur av bøker til oss. Etter mange gode ideer, landet de på den 7 meter lange bokormen. Ormen er ikke bare en skulptur, men kan brukes som seter i lesestund, utforskes av de minste osv.
Jeg digger den! Gleder meg til å ta turen til Trondheim og se den på ordentlig.

Funky funkis

IMG_2557En viktig del av det å ha fått barn er å gå på tur. Her skal det trimmes, her skal det trilles på sovende babyer!

Vår baby sovner stort sett rett utenfor døren, og for hennes del kunne jeg bare spasert frem og tilbake foran inngangsdøren. Men for at ikke jeg skal bli helt tullete er det lurt å variere løypene litt. På salg hos Biblioteksentralen fant jeg boken Trilleturer i Oslo, og nå er et mål å gå alle de elleve turene her.

Jeg har fått med meg to (fire) partnere, og vi startet med funkis-turen. Den begynner på Blindern og går over Vindern til Borgen t-banestasjon. Underveis fikk vi se Villa Stenersen (se bilde), men ikke minst oppdaget jeg Havna allé. Denne ble anlagt av en riking som hyret Arne Korsmo og Sverre Aasland til å tegne 14 hus i en helt egen gate. Det er veldig morsom arkitektur, og turen anbefales virkelig. I enden av gaten ligger Villa Dammann, der Erling Kagge bor i dag. Tenk at jeg har gått på Blindern i fem år og ikke visst om gatestubben rett ved siden av.

[googlemaps https://maps.google.no/maps?f=q&source=s_q&hl=no&geocode=&q=Havna+All%C3%A9,+Oslo&aq=0&oq=havna+&sll=64.55875,17.70995&sspn=25.59739,93.076172&ie=UTF8&hq=&hnear=Havna+All%C3%A9,+0373+Oslo&t=m&z=14&ll=59.939445,10.714236&output=embed&w=425&h=350]

Det er selvfølgelig et ekstra pluss at dette er en blindvei, slik at det er helt ÅPENBART at du er på sightseeing hvis du går i denne gaten. Og så får du tatt en ekstra titt på husene når du går tilbake igjen.

Endelig e-bokutlån!

5. mars lanserte Deichman sin app for e-bokutlån. Jeg var ekstremt entusiastisk – det skal faktisk nevnes at dette oppdaget jeg 24 timer etter at jeg hadde født, og jeg lå på Ullevål og lastet ned app av hjertens lyst. Så var det noe galt med lånernummeret mitt, så jeg fikk ikke lånt bøker UMIDDELBART. Det trenger kanskje ikke nevnes at jeg ble VELDIG SINNA.

IMG_2642Så gikk jeg til biblioteket (på trilletur, åpenbart) på fredag, og fikk fikset problemet. (Ble forøvrig VELDIG GLAD.) Dermed logget jeg inn på eBokBib og begynte å lete etter bøker, og jeg fant, jeg fant. I dag leste jeg ut den første e-boken jeg har lånt på biblioteket: Kropp og sinn av Jan Grue.

Deichman har flere eksemplarer av aktuelle bøker, og det skal godt gjøres å ikke finne en eneste bok du ikke vil lese. Hvis du vil låne en bok, trykker du bare på den, velger «Lån», og dermed lastes den ned og er på dingsen din (sannsynligvis en iPhone) i 14 dager. Du kan levere den tilbake før tiden, men hvis ikke forsvinner den bare etter to uker. Supert! Du kan til og med stille deg i kø på populære titler som lastes ned automatisk når de blir ledige.

Jeg hadde på forhånd lest Bjørgs «anmeldelse» av eBokBib på mellom linjene. Hun skriver:

Då eg las Dez sitt blogginnlegg, for ei drøy veke sidan, tenkte eg at det var jo flott at det endeleg var komme ei slik løysing. Det å ha tilgang på bibliotekbøker rett inn på iPad og telefon, utan å måtte hugse å levere dei tilbake i tide, er noko som passer meg veldig bra. Då eg bladde gjennom katalogen og leitte etter den første boka eg skulle lese, såg eg mange fristande titlar og eit godt utval av nye utgivelsar. Eg var veldig positivt før eg prøvde appen ut. Men etter å ha lese Forestillinger om et hjem er eg såpass sliten i håndleddet og såpass lei av å måtte leite meg fram til kor i boka eg var, før forrige pause, at eg tviler på at eg kjem til å bli ein storforbrukar av eBokBib. Men skulle eg bli stranda på ei øde øy med godt trådlausnett eller god mobildekning, er det jo greit å kjenne til denne teknisk sett svært lite brukarvennlege oasen av bøker.

Jeg var altså litt skeptisk. Hun peker på to hovedproblemer:

1. Du kan ikke låse skjermretning

2. Appen husker ikke hvor i boken du var når du kommer tilbake

IMG_2639Vel, begge problemene lar seg løse:

1. Du kan låse skjermretning på selve iPhonen, i menyen nederst.

2. Appen husker rett nok ikke hvor du er hvis du bare går ut av programmet. Du må faktisk huske å «lukke boken» og «sette den i bokhyllen» for at den skal huske hvor du var til neste gang. Det er selvfølgelig litt klønete, men det lar seg altså løse.

Det er ikke til å komme fra at eBokBib fremstår som en simpel ebokleser, sammenlignet for eksempel med Kindle for iPhone. Det er litt klønete å sjekke «bokhyllene» fordi du bare får forsidebildet av boken, og ikke tittel og forfatter (med mindre det står i veldig store bokstaver på bokens forside). På samme måte som leseren har litt problemer med å huske hvor du var, kan du heller ikke markere steder du ønsker å komme tilbake til eller notere ting i «margen» – men det bør du tross alt heller ikke gjøre i andre bøker du låner på biblioteket.

Trass i dette er jeg fornøyd. Det føles helt science fiction at jeg endelig lever i en verden der jeg kan låne e-bøker fra biblioteket, og jeg kommer til å gjøre det mye. Du kan bare låne to bøker av gangen, så i iveren min etter å lese flere bøker må jeg lese ut bøker! Det liker jeg.

Også publisert på Bokmerker.org.