I fjor på denne tiden lanserte jeg spillelisten Happy 2009, nå har jeg laget Happy 2010. Det er litt Michael Jackson og litt Billy Joel, men stort sett er det folk du ikke har hørt om før.
Hvis du liker denne listen, tyder det på at musikksmaken din ligner min. I så fall må du gjerne dele spillelister du har laget i kommentarfeltet her!
… skal du kjøpe Pondus. Ganske enkelt fordi din yndlingsblogger (meg, selvsagt) er representert med et «barskt bilde» (sitat Ivers) og syv sivilstatus-striper. Du kan selvfølgelig lese sivilstatus ved å trykke på lenken til høyre —>, men på trykk med fine farger er ganske kult det også.
Jeg fikk tak i mine tre eksemplarer fire dager etter alle andre. Ryktene kom via sms, men siden vi var på hytte langt fra allfarvei var det først på Statoil på Hov i Land at vi fikk tak i herligheten. Det er skikkelig kult, altså. Woho!
Ingen hemmelighet at jeg liker å ordne i bokhyllene mine. Da vi flyttet inn i ny leilighet i november sorterte jeg sporenstreks all skjønnlitteratur i to fine hyller. DVD-hyllen ble også sortert alfabetisk. Sakprosahyllen fikk derimot stå for seg selv, fordi jeg ikke hadde noe fint system. Jeg begynte å dewey-ordne den i desember, men det ble for mye jobb – til og med for meg. Men i dag leverte jeg to oppgaver jeg har jobbet lenge med, og trengte en pause. Da sorterte jeg endelig hyllen, og jeg er kjempefornøyd med systemet.
Jeg er mest fornøyd med at det ble en egen kategori for gøy med språk. Det kan vi takke Schjerven og Hegge for. Og det ville vært mer litteraturteori hvis jeg hadde tatt med det jeg har på lesesalsplassen. Dette er det jeg har for gøy.
Sånn ser lesesalsplassen min ut nå. Fire bibler, en diktantologi, en litteraturhistorie, en roman, en teoribok om tegneserier, Universitas og Min kamp 3. Litt nerdete, til og med til å være lesesalen på Henrik Wergelands hus.
Dette er bokmerket jeg bruker for tiden, en gammel søttendemaisløyfe med bilde av Kong Olav.
I dag har sønnen hans bursdag. Hurra for kong Harald!
Jeg holder på med en stor språkvaskingsjobb for tiden, som stresser meg ganske mye. Heldigvis er det lyspunkter også – særlig hvis man er språknerd.
Jeg lo for eksempel høyt av
De snakker om endringer som oppstår når de tror at de kan få det til, og minner de ansatte på at dette er en evigvarende prosess, og at de aldri må stoppe og lytte til hverandre.
Lytting har vært såpass viktig i resten av boken at jeg skjønte at noe var galt. Det er rett og slett en og/å-feil. Deltakerne skal ikke «aldri stoppe eller lytte», men de skal «aldri stoppe å lytte».
Setningen ble kraftig omformulert.
Tidligere i manuset ble en underlig behandling av våpener beskrevet. Det viser hvor vanskelige metaforer kan være.
Å tenke på å gjennomføre en vanskelig samtale er som å holde en håndgranat i hånden. Den gjør skade om den kastes løst eller fast, eller om den er dyppet i sukker.
Whaaat? En håndgranat dyppet i sukker? (for den saks skyld, en vanskelig samtale dyppet i sukker?) Jeg spurte på Twitter om det var et ordtak jeg ikke kjente til, og resultatet var avvisninger av uttrykket og et løfte fra Sonja om å begynne å bruke det. Kandiserte våpen FTW.
Mastergraden jeg tar må være blant Norgest mest eksklusive. Mitt kull er fire mennesker stort, og sammenlagt er det rett i underkant av tredve som har levert masteroppgave. Med andre ord er det ikke altfor vanskelig å finne temaer til oppgaven som ikke er skrevet før. Lurer på hvordan de gjør sånt på matnat.
Uansett – den virkelige grunnen til at litteraturformidling er hæla i taket, er at vi har sykt god oppfølging fra studiets ansvarlige.
1. Vi har praksis som studieansvarlige organiserer helt på egenhånd. Praksis på HF, det er intet annet enn spesielt.
2. På onsdag fikk vi servert full middag, sherry og rødvin hjemme hos førsteamanuensis og professor, mens vi snakket om hvordan vi skal takle masteroppgaveskriving.
(Ja, denne posten er skrevet utelukkende for å verve mennesker via guglesøk.)
Jeg bruker enhver anledning for tiden til å fortelle at jeg synger i Operaen. Det er langtfra så fænsi som det høres ut som, men dirigenten for koret mitt er også dirigent i Operaen, og da får vi bruke øvingsrommene. Vi går sceneinngangen og får se baksiden. Jeg synes det er dødskult.
Dagens snikfotografering er av denne bildeveggen i tredje etasje.
Og det er faktisk BARE bilder av Kirsten Flagstad. Jeg vil anslå ca. 40 bilder. Det er litt spesielt.
På motsatt side står det en monter med en sølvskål inni. På plaketten står det at tallerknen er til minne om en eller annen tenor. Igjen, litt spesielt. Operister er visst litt rare.
I går var det Hourly Comic Day, hver 1. februar er det faktisk det. Hver time skal man tegne en stripe eller rute om hva man har gjort den siste timen. Gjøre noe i tre kvarter, så tegne det etterpå.
Jeg er ganske fornøyd med resultatet. Trykk på bildene for større utgaver.
Jeg ønsker meg denne eple-ukulelen så mye at det gjør vondt. Værsåværsåværsåsnill? Vi snakker bare en 1700 kronasjer i denne Etsy-butikken.
Jeg tror jeg må legge meg nedpå litt.
Åh.
(oppdaget hos Hjartesmil)
