Uncategorized

isbjørn i snøstorm

«Bare ta bildet, da!» sa jeg, selv om Sigurd mente det ikke ville synes noenting uansett. Men her har du uansett dokumentasjon av en av sommerens fineste kvelder – en kveld med pizza, ganske mye rødvin og venner jeg har kjent i åtte år (bortsett fra deiten min, som jeg bare har kjent i tre år, men til gjengjeld kjenner jeg ham ganske godt)

På veien hjem, i tomme oslogater, syklet vi forbi kolonihagen ved Bjølsen. Dette er derfor meg som smiler og gjør peace-tegnet utenfor Portveien 2. Hurra for sommernetter!

strålesopp

«Ikke tygg på strå, du får sopp i munnen av det!»

sa grandtanten min. Og jeg lo, for noe sånt trodde jeg ikke på. Men hva forteller internett meg?

Som barn fikk vi høre at det er farlig å tygge på strå. Det kunne sitte en livsfarlig sopp i strået. Er dette egentlig tilfelle? Jo, soppen er virkelig nok, men det hører heldigvis til de store medisinske sjeldenhetene å pådra seg angrep. Sannsynligheten for å bli påkjørt av bil er mange ganger større.

Den omtalte arten kan i verste fall utvikle en dødelig sykdom, aktinomykose, både hos dyr og mennesker. Hos mennesker trenger strålesoppen visstnok oftest inn gjennom tannkjøttet.

Og med det lærte jeg ordet strålesopp, som jeg vanligvis ville tatt for å være et synonym til lysfontene.

Bibliotekslån

I fjor en gang skrudde jeg på historikk i MappaMi hos Deichmanske bibliotek, slik at alle lån huskes. Det var et eller annet med at de da også lagrer meg og bruker meg til statistikk, men jeg liker å være statistikk.

Jeg har lånt 62 bøker. Jeg har lest 40 av dem, og 8 var pensumbøker (ikke lest fra perm til perm, men benyttet meg av). Jeg har begynt på tre bøker, men leste ikke mer enn noen sider (Nu vill jag sjunga dig milde sånger, Snø – Pamuk & The Annotated Alice), og jeg har levert 7 tilbake uten å åpne dem en gang. Dessuten har jeg fire i hyllen nå som jeg planlegger å lese.

Av disse tallene tolker jeg at jeg er for dårlig til å bare plukke med meg bøker for å prøve meg på dem: Jeg leser nesten alle bøker jeg begynner på. Siden bibliotekslån er gratis burde terskelen være lavere for å prøve meg på bøker – og jeg skal også bli flinkere til å si NEI FY FILLERN DENNE BOKEN SUGER. Slik jeg gjorde med Snø (men fyren fikk jo Nobelpris), da jeg leste en side og trodde jeg skulle dunke hodet i veggen. Og den boken hadde jeg slept med meg over Atlanterhavet, og jeg måtte jammen slepe den tilbake også.

Jeg har lest utrolig mye bra biblioteksbøker, da. Høydepunkter på denne listen er Kaptein Corellis mandolin, Bikubesong, Min kamp 1+2+3+4, Revolutionary Road og Heliumhjarte.

i heart svensker

Språkrådet og alle språkmenneskene ler skikkelig av svorsk og dorsk (sistnevnte dansk+norsk), og sikkert svansk/densk også. I Språkteigen her om dagen sa Bodil Aurstad, nordisk språkkordinator, at fordi identiteten vår ligger i språket, er det helt tullete å svorske.

Jeg elsker å snakke svorsk. Da jeg var i Stockholm for en måneds tid siden snakket jeg bare svorsk, og når det kommer svensker på turistinformasjonen der jeg jobber blir jeg så entusiastisk at jeg ikke ber dem ta trikken til Vigelandsparken, men spååååårvagnen. Og tro meg, jeg har mye identitet i språket mitt! Likevel kan jeg leke med det og endre det etter hvem jeg snakker med, og heldigvis føler jeg jo at jeg er meg selv når jeg snakker engelsk eller tysk også.

I dag lærte jeg et nytt svensk begrep jeg fluksens skal adoptere: ljugarbänk. Jeg har for lenge siden tatt fika inn i norsken min, og jeg tror ljugarbänk passer bra ved siden av.

Her er ljugarbänken illustrert av Mattias Adolfsson, som tegner og skriver den utrolig morsomme bloggen Mattias Inks. En ljugarbänk er rett og slett en trebenk på et sted der folk samles, gjerne med utsikt over torg eller sjø. Og som Wikipedia sier: «Ljugarbänkar finns inte i storstaden. Många vårdas ömt av lokalbefolkningen eller kommun/fastighetsägare.»

Jeg kjenner at en ljugarbänk (skrønebenk?) eller to kunne gjort seg her i Norge også. Det er ikke alltid man orker å klatre opp på taket.

Mens grisen står og hyler
og månen lyser kvit.
Sit du og eg på taket
og ler og pratar skit.

fugle på veggen

Jeg leser gatekunstbloggen Mot veggen, og på grunn av Walters gode blikk er jeg blitt mer oppmerksom på murveggene rundt meg. Se på denne kule stensilen som er malt på Grünerløkka skole:

Nydelig komponering! Og jeg benytter anledningen til å poste videoen bildet kommer fra. Av en eller annen grunn er musikk lagt på i youtube-versjonen, den er ikke der i originalen.
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=yJzQiemCIuY&hl=nb_NO&fs=1&]

Ui(h)O(gwarts)

Jeg leverte siste eksamen for to uker siden, og bare minuttet etter at jeg hadde levert, var jeg i gang med Harry Potter 1 igjen. Jeg elsker denne serien, kanskje til og med mer enn jeg gjorde da jeg leste den første gangen.

Men jeg hadde tyve sider igjen av treeren da jeg satte meg på bussen til møte med masterveilederen min i går. Jeg leste og leste, og banket på døren hennes mens jeg desperat prøvde å få med meg mest mulig. Og når jeg går rett fra bok til den virkelige verdenen, begynner jeg å blande. Nå anser jeg litteraturformidlingsstudiet for å være Gryffindor, ansvarlige for faget vårt er McGonagall (strict, but fair), og hvis noe skulle gå alvorlig galt ser jeg for meg rektor Ole Petter Ottersen komme flyvende inn som en Dumbledore og forklare hva som skjer.

Selv er jeg selvfølgelig Hermione, men velger å tro at jeg er Hermione på slutten av serien, når hun er blitt litt mindre ufyselig.

Er du her fortsatt?

Høh, dette hadde jeg faktisk ikke trodd selv en gang, jeg trodde kristin på bærtur hadde utspilt sin rolle. Men nå sitter jeg plutselig med ting jeg vil blogge om. Jeg står i kø på butikken og formulerer bloggposter igjen. Jeg sitter på bussen, jeg snakker med veileder, jeg ligger i parken – og jeg ser for meg hvordan jeg skal skrive det på bloggen min. Klassisk tegn på at du er «addicted».

Jeg har lest så mye bra og sett så mye bra de siste årene, så jeg tror ikke skrivingen blir akkurat som før. Men det finner vi ut av.

skulk!

I dag har jeg SKULKET! Og det føltes så bra!

Nå er det slik at som student kan man egentlig ikke skulke, men da jeg hadde syklet innom biblioteket på vei til lesesalen og fått utlevert Min kamp 4, føltes det som i Harry Potter-dagene, her var det bare å få lest fortest mulig.

Jeg la meg i Torshovparken i tre timer, det var egentlig litt for kaldt. Skal gjentas!

«< 6 7 8 9 10 >»