Uncategorized

skjærtorsdag

For tiden er jeg litt usikker på hva jeg egentlig blogger for, og om jeg skal fortsette, og i hvilken retning jeg skal gå. Mens jeg venter på en løsning, poster jeg den mest personlige posten jeg noensinne har skrevet. Og du kan få velge helt selv hva du vil gjøre med den, jeg skjønner godt hvis du ikke orker å lese.
Det ville ikke jeg orket.

When you try your best but you don’t succeed
Har du noen gang ringt 113? Jeg har ringt. «Hva kan vi gjøre?». Og jeg har fått svaret «Vent på ambulansen. Nå er det ikke mer dere kan gjøre.»

When you get what you want but not what you need
Jeg er i den perioden i livet hvor man kanskje snakker mest om hva man ønsker seg, og hva man vil med livet sitt.

When you feel so tired but you can’t sleep
Og jeg kom hjem til sengen og lukket øynene. Klokken var halv ett. Tre timer tidligere hadde jeg ikke visst noenting.

Stuck in reverse.
Hva når du ikke kan.

And the tears come streaming down your face
Jeg hadde brent endel sanger på en cd som vi spilte i bilen på vei hjem fra påskefjellet skjærtorsdag i fjor. Jeg likte så godt Fix You. Pappa spolte videre da vi kom til den «bråkete» delen.
Hver gang jeg hører de siste bråkete minuttene, ser jeg meg selv stående i oppkjørselen mens jeg vinker inn en gul ambulanse mens tårene renner.

When you loose something you can’t replaceWhen you love someone but it goes to wasteCould it be worse?

sjarmerende

Kristin på sitt mest sjarmerende i det hun svinger inn menighetshusets parkeringsplass 12.54:

«Ja, vi er ikke så sene, altså, bare å forte seg litt! Se på de der, de er mye mer pyntet enn oss, ergo viktigere i bryllupet, og de har ennå ikke kommet seg inn i kirken!»
Kristin vrenger bilen inn på en ledig plass.
«Pokker, det er bruden! SPRING!»

Bryllupstittere som liker å sove lenge om morgenene har det ikke lett i våre dager. Heldigvis lønner det seg å ikke sminke seg før slike anledninger, det skal ikke mye til før jeg begynner å tute av rørelse.

morgenstund har…

Familien min er ikke helt som andre familier, og dette merkes lett når man er hjemme på overnattingsbesøk. Mamma vekket meg 07.20 og sa at jeg skulle stå opp. 07.30 lå jeg naturlig nok fortsatt i horisontalen, da døren til rommet mitt åpnes, og min ellers så yndige åttendeklassesøster stiger inn, avleverer en saftig rap og samtidig informerer om at mamma har sagt jeg må stå opp.

juba juba

Jeg kan ikke si annet enn at jeg digger dette bildet av meg selv. Likevel river jeg meg herved løs fra tastatur og skjerm og kaster meg på sykkelen for å innta våren i Oslo.

God uke!

(Oppdatering: Nesten vibrerende av spenning stilte jeg meg i kø på politihuset og håpet at de andre rundt meg skulle være voldtektsofre, ulovlige innvandrere og økonomiske banditter. Man er jo hos politiet, tross alt! Jeg overhørte selvfølgelig alle samtaler jeg kunne for å avsløre neste Toska, men det viste seg uheldigvis viste det seg at de bare i samme båt som meg – det var skjemaer, skjemaer og skjemaer.
Så jeg dro ut og kjøpte en vårkjole jeg. Med de pengene jeg ikke har. Men med den ukuelige optimismen på at ting ordner seg for snille jenter.)

partytriks

Tegnet på en vellykket fest:
De tilstedeværende får det for seg at man skal gjøre kunster for godteriet, som enhver annen veloppdragen hund. Kunsten det var snakk om, var å ha en sjokoladebit på nesen, og derfra kaste den ned i munnen. Det kan høres enkelt ut, men det viste seg at dette innbefattet langt større tungebeherskelse, whiplash-skader og et generelt tilbakestående image enn de fleste ville gå god for. Totalt sett var vi oppe i 4 sett vellykkede sjokoladekast, og til tross for at både vår venn Ole og Brille jublet høylydt for at mine sjokoladebiter hadde støere kurs for utringningen enn for munnen, er jeg stolt av å kunne si at jeg er ansvarlig for to av suksessene. At det ble kommentert etterpå at jeg hørtes ut som en orangutang da jeg klarte det, velger jeg å ignorere.

paris, je t’aime

Jeg kan selvfølgelig velge å skrive om min utrolig lite begivenhetsrike formiddag (sjokolademuffins til frokost, litt smårydding, mye internettsurfing og tre meldinger skrevet), men så blir det litt unødvendig kjedelig og jeg velger heller å gi dere en billedkavalkade over uken i Paris. (Soundtrack: Il N’y A Plus D’aprés med Raymond och Maria, Champs Elysees med Joe Dassin, La vie en rose med Edith Piaf)
Dette bildet kunne selvfølgelig vært tatt hvorsomhelst. Heldigvis vet avbildete at til tross for manglende 1600-tallsmesterverk og enorme hager, står vi i Versailles’ hager og ikke på Blindern.Men vi var i Versailles altså. Vi besøkte tilogmed dronningens soveværelse. Jeg har 150 bilder av palassinteriør, men hvis det er det du ønsker deg, kan du likegodt lese en turistbrosjyre.Verdens beste is får du på Bertillon. Syndig god, ganske dyr, men den pæresorbeten rangerer blant mine topp 10-opplevelser i livet totalt.Vi er ikke så veldig gode på typiske turistbilder. Anna Katharina syntes det var fryktelig unødvendig av meg å ta bilde av Musee d’Orsay med henne i forgrunnen.Jeg svarte med å ødelegge julekortmotivet fra Notre Dame.Heldigvis har jeg også bilder av ting som ikke kunne gjøre grimaser. Pere Lachaice er virkelig noe av det vakreste jeg har sett, og hadde det ikke vært for at batteriet kapitulerte to sekunder etter dette bildet, hadde dere sannelig fått gleden av hundre bilder gravstøtter.Hvis du ikke er spesielt nærsynt, kan du skimte Eiffeltårnet oppe bak hodet mitt. Jeg skal ha for å smile friskt til tross for å ha blitt bestjålet en halvtime tidligere.
Vi fant en marihøne i Jardin des Plantes, som jeg intenst oppmuntret til å fly fra lillefingeren, slik at jeg ville få mitt høyeste ønske oppfylt. Jeg er fortsatt litt usikker på hva det skal bety at jeg tilslutt måtte knipse henne av, slik at hun datt livløst til bakken og døde, og ble sparket bort av Anna Katharina. Ser ikke ut som det blir verdensherredømme med det første.
Vannpipe er en fin ting. Anna Katharina kan blåse ringer. Det kan ikke jeg.
Det siste vi gjorde, var å kjøre drosje gjennom Paris før klokken 07.00.

ufornuftig pengebruk og forelesningsskulk

Hjemme igjen fra verdens mest romantiske by, Paris, og inntrykkene er mange.

Jeg kan selvfølgelig velge å fortelle om de kjekke fyrene på metroen som stjal lommeboken min siste kvelden, jeg kan fortelle om hagl på størrelse med to-euro-mynter og en kulde som ikke ligner grisen, jeg kan fortelle om utslitte føtter og lange museumskøer, om penger som flyr så fryktelig fort når man bare skal spise litt og shoppe litt.

Eller jeg kan fortelle de sjarmerende historiene. De om å bestille mat på fransk og ende opp med tunfisk, fordi Anna Katharina til tross for fem års franskundervisning fant det mest vettugt å sende en tyskertøs (kan man skrive det uten å støte noen?) for å bestille baguetter.
Eller at «double bed» ikke nødvendigvis betyr mer enn 1,20 meter på tvers og 1,80 på langs, og dette gjør gode reisekamerater til enda bedre reisekamerater. Heldigvis er jeg en enkel sover, så jeg ble rullet inn i sengeteppet og plassert i den ene enden som et litt overdimensjonert pyntepute.

Eller jeg kan glemme alt det. Og heller se på bildene av sol i Jardin de Plantes, den enormt vakre gravplassen Pere Lachaiche hvor vi fant Oscar Wilde og Edith Piaf, men ikke Jim Morrison eller Honoré de Balzac, jeg kan huske knisingen og fnisingen over en vannpipe i Latinerkvarteret eller Eiffeltårnet i soloppgang i dag tidlig. Jeg kan huske tusen kjekke franskmenn med snertne klær, jeg kan ta på meg mine to nye skopar, lese i bladene jeg kjøpte på fransk, jeg kan si pardon når jeg knuffer borti folk og le av at jeg glemte meg.

Jeg kan leve på dette lenge. Ja til ufornuftig pengebruk og forelesningsskulk!

en ikke helt vanlig mandag

Noen ganger skal man bruke penger skikkelig ufornuftig.
Noen ganger skal man sitte i en solfylt park og tenke at det finnes noe bedre der ute.
Noen ganger skal man plutselig være på et fly og på vei.
Vi snakkes.

kjærlighet er en slagmark

Etter ville opptøyer i gatene, sinnsyke tumulter og enorme folketog, har endelig KLM-kollektivet innsett at folket ikke bare kan spise kake, de trenger også en oppfølger til den kritikerroste Friends-musikkvideoen fra desember. Førstefilmen kan du finne her, og nå kommer altså del to i denne planlagte trilogien.

Denne gangen har vi tatt med oss lenestolen inn på kjøkkenet, og underveis i pannekakestekingsprosessen ble følgende perle til.

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=ymAzhxksLq8]

«< 58 59 60 61 62 >»