Uncategorized

tidenes kjipeste post

I mangel på noe bedre å skrive om: Slik ser en Kristin ut. Jeg satt egentlig og holdt rundt beinet mitt, men da så leggen min så Morten-overdimensjonert ut at jeg tenkte det kanskje var best å sensurere seg litt.
Jeg svømte 80 lengder (2000 meter) idag, og er ekkelt fonøyd med meg selv, og ikke minst var jeg på forelesning nesten tidsnok, 08.17. Nå gjelder det bare å få skrevet den møkkings Holberg-analysen, så vil dette gå inn i historien som en meget fin og produktiv dag.

Hadde ikke sett mamma på halvannen uke da jeg dro hjem i forigårs. Etter en halvtime avsluttet vi samtalen slik:
Mamma: Hm… Det var noe jeg skulle huske å si til deg…
Kristin: Er du gravid?
Mamma: Nei.
Kristin: Da er det ikke så viktig hva det var.
Mamma: Nei, det var det vel ikke.
(liten pause)
Mamma: Er du‽1
Kristin: Nei.

Fotnoter:
1. Merk bruken av interrobang, mitt nye favoritt-tegn, tett fulgt av semikolon og oppned-spørsmålstegn.

siden jeg nå egentlig skriver oppgave

I dag våknet jeg opp snute mot snute med Børge. For de av dere som nå mistenker snusk og ukristelige aktiviteter, så kan jeg fortelle at Børge er ingen andre enn Georg, så dere kan ta det helt med ro.
De av dere som fortsatt stiller dere litt skeptiske, er sannsynligvis den brøkdelen av mine bekjente som ikke var i bursdagsfest, og derfor ikke fikk stifte nærmere bekjentskap med Bjørnars bursdagsgave til meg: et kjempedigert kosepinnsvin.

Deretter fikk jeg kreket meg opp, listet meg over tidligere nevnte trønder, som i anledning bursdagen min bor her i tre dager. Jeg finner det litt urovekkende at da jeg dro på forelesning i dag, var han her, mens han nå er søkk vekk. Det er særlig spennende fordi alle tingene hans, inkludert sko og mobiltelefon er her, men det er som sagt trønderløst. (Dog, etter å ha sett Rosenborg-Brann i går, føler jeg egentlig at jeg har fylt opp trønderkvoten min. Mona og jeg brukte stort sett tiden på å si «Det er fint at Rosenborg spiller så offensivt, for da får vi se masse til han sinnsykt kjekke Brann-keeperen!»)

Da jeg satt ensom og forlatt på forelesning i dag mens solen skinte ute, reagerte jeg plutselig på at et av tallene i sudokuen min kravlet sin vei. Vi snakker monstersudoku med 16 ganger 16 ruter som jeg jobber intenst med, og det viste seg at et av de små ett-tallene jeg hadde notert som potensielle tall, egentlig var en liten åme-sak. Jeg skal ikke en gang utdype hvor sjokkerende det er å se det man trodde var sin egen håndskrift krype avgårde.

Mandag formiddag oppsummert: Hvor er egentlig Bjørnar? Jeg tror ikke helt jeg har tatt inn over meg absurditeten i at jeg har mistet en gjest.

rapport fra slagmarken

Det var ikke jeg som begynte allsangen!
Jeg var kanskje ikke veldig vanskelig å overtale, og det var riktignok meg som fant frem gitaren, men det var ikke meg som begynte. Og det var heller ikke meg som sang mest på Løvenes Konge-sangene, Anthem, I Know Him So Well, Ola Tveiten, Do You Hear the People Sing, eller Mannen gikk seg i vedaskog… Åh, det var kvalitet over syngingen i går. Det syntes derimot ikke Jannicke, som siktet på sangerne med strikkpistol og luftkanon.

Det kan derimot ha vært meg som helte drikke utover hele stuegulvet først. Jeg var heldigvis ikke alene, og jeg gjentok suksessen flere ganger, så i dag er jeg glad vi ikke har vegg-til-vegg-teppe. Helst ønsker jeg meg en kjempefeststøvsuger. Så kunne jeg bare ryddet unna alt verdifullt og la resten forsvinne opp i et kjempevakuum. Det ville vært en grei måte å kvitte seg med overnattingsgjestene på også.

Mojitosene jeg laget smakte overhodet ikke mojitos, bollene jeg laget smakte derimot gode boller.

Jeg fikk så mange fine gaver at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Siden jeg ikke har noe annet å gjøre på morgenkvisten enn å gjøre dere misunnelige, skal jeg forsøke å gi en oppramsing sånn på sparket:
Fra Mona og Gunhild har jeg fått Settlers reiseutgave og en Færøvik-bok. Fra tante Anne fikk jeg kronprinsesse Sonja-portrett, jeg har fått dødehavskremer, body lotion og dusjsåpe, Anne + Jørgen = sant, en Marquez-bok, to morsomme bøker fra Ole Eivind, fem vinflasker, en kopp med en mann hvis underbukse forsvinner når man heller oppi varm væske (takk, Jannicke), en fantastisk bildedings fra Ida… Jeg har sikkert glemt noe.

Men det som fikk meg til å hvine høyest, er så fint at jeg må poste et bilde for å beskrive hvor urettferdig heldig jeg er:

lille frøken motbydelig-lykkelig

Jeg satt akkurat og funderte på om jeg er singel fordi jeg måler alle gutter jeg møter opp mot Gisle Børge Styve, og de alle kommer til kort. Så tok jeg en slurk rødvin til, og fant ut at grunnen kanskje er mer at jeg sitter under et pledd og hyler lungene mine ut til NRKs fredagsunderholdning og har det helt fantastisk.

Livet er best når man vet at man skal være med gode venner hele helgen, at man i morgen på denne tiden må gå på tå over et tredvetalls gjester for å komme til en opptatt do, at man har trent både onsdag, torsdag og fredag, og kronprinsesse Sonja-portrettet skuer utover stuen. Dessuten skader det ikke å gå med kjole i solskinn og spise is, heller.

og ellers har jeg det bare bra

Du vet du har en pinsevennvenn* når du kan slå sammen dåps- og bryllupsgaven.

* Jeg holdt på skrive bare pinsevenn, men det ble litt for tamt. Så skrev jeg pinse(venn)2, men det ble for nerdete. Da ble det pinsevennvenn, for man har jo ikke lyst på pinsefiender.

verstevenner

Jeg har verdens verste venner.

La meg forklare. Hvis man er heltinnen i dette eventyret, så har man allerede klart å glemme bursdagen til to av de besteste vennene i september.
Hvis man så er disse to besteste vennene, så går man sammen og sender fantastisk bursdagsgave til eventyrheltinnen med et überkoselig kort som sier «Beklager at jeg glemte bursdagen din… Nei vent, det var deg.»

Den dårlige samvittigheten gnager meg herfra og til Bergen.
Dårlige venner, et utvalg. Legg særlig merke til hvordan den rosakledde vennen klemmer uskyldig gråkledt vesen til fillebiter. Og til høyre; stol aldri på noen som får plass i en koffert.

hvor sexy er jeg?

Det er ikke akkurat et bredt tv-utvalg søndag morgen. Heldigvis har tv-trykkeren vår (ikke denne da) mange knapper, og på en av dem fant jeg ZTV’s musikkprogram. I tillegg til å bringe meg det hippeste av det hippeste, hadde de en av disse «Send inn navnet ditt for sinnsykt mye penger pr sms, så forteller vi deg sannheten!» Og det gjorde de virkelig, for denne sannhetsgeneratoren spydde fornærmelser som en mitraljøse.

Hvor sexy er jeg?

Sondre. 14.
Du er like sexy Sondre, som et operativsystem.
Jan Martin. 6.
Det finnes mange hyggelige huler i Sibir.
William. 87.
Vrikk på rumpa, og verden ligger for dine føtter.
Kim. 46.
Grattis Kim! Du er mer sexy enn en puddel-pudding!
Amund. 68.
Selv når du banner høres det ut som musikk, Amund.
Anne. 39.
Når du smiler med tennene, trenger du ikke ta dem ut.
Anne Berit. 14.
Gni deg inn i møkk, Anne Berit, så blir du penere.
Camilla. 58.
Camilla, du drar ikke gothere, din solariumsbrune friskus
Tonje. 83.
Du duger Tonje, men får ikke akkurat jorden til å skake.
Jan Ivar. 11.
Uææææ! Jan Ivar, du får kun jobb som klokker.
Jon Magnus. 42.
Sleepy eyes kan være sexy Jon Magnus, men du likner Derrick.
Kristine. 82.
Dærsken, for et flott smil Kristine. Litt tanntråd nå, da.

nattlige tanker

En mann i orange genser har hatt et lite danseshow i vinduet vis a vis her nå i en halvtime. Jeg elsker å leve i bygård!

(Så får jeg bare ignorere at de i nummer 15 har full fest i andre etasje.)

«< 56 57 58 59 60 >»