Uncategorized

dagens algebra

Jeg kjøpte meg verdens fineste bok i Amsterdam. Den løser rett og slett alle problemene mine med algebra, en teknikk jeg selv har forsøkt å bruke flere ganger tidligere. Jeg har bare ikke dratt den langt nok, og utgitt en bok med kalkulator i coveret og som lar meg finne ut om «Should you become more than just friends?» og «Should you eat something scary from the back of your fridge, or just order Chinese again?» før lunsjtider. (nei, og kjøleskapet)

Men istedet for å la dere prøve dere på kjærlighets- og matproblemer, vil jeg heller presentere den første jeg gikk løs på, sammen med Ida. Vi drakk Amstel (møkk, møkk, møkk) og skriblet for harde livet på servietter mens jeg lente meg i underlige retninger for at den solcelledrevne kalkulatoren skulle fange opp nok lys.

Do you two have the potential to become soccer parents?
Sy = Year of school through which you played team sports
Ss = Year of school through which your significant other played team sports
M = How appealing is the convenience of a minivan? (1-10 with 10 being «Wow, I could fit, like, ten kids in there!»)
U = In your parents’ houses, combined number of photos currently hanging that feature you or your girlfriend wearing a uniform
W = Combined hours per week you and your girlfriend spend watching sporting events
K = Do you currently own any of the following (add all «yes» responses): shade umbrella, Igloo cooler, whistle, folding camp/lawn chair, rain poncho, witty bumper sticker, bleacher cushion, oversized foam fan hand, picnic blanket, dog?
A = Highest rate of aversion to any one of the following movies: Miracle, Bad News Bears, Remembering the Titans, The Mighty Ducks, Field of Dreams, The Natural, Angels in the Outfield, Rudy (1-10 with 10 being «should not be shown to POWs under the Geneva Convention)
F = Choose the number on the scale that best represents your views: «Kids learn to be winners» 1 – 10 «Youth sports should be fun for everyone»
C = Choose the number on the scale that best represents your views: «I know best» 1 – 10 «The coach / referee knows best»

If Goal is greater than 1, you will need to learn how to drive wearing cleats.

Etterpå fant vi ut at jeg godt kunne skaffe meg en tatovering, mens Ida helst burde holde seg unna.

nuvel

For de spesielt interesserte, dagens driftsrapport fra bærturkontorene:

1. Halvfornøyd med bladbunaden, det spørs om det ikke kommer til å skje noe her i tiden som følger. Vi får se hva som skjer.
2. Lenke til deres ydmyke finnes nå på daria.no, sånn i tilfelle dere synes det er enklere å huske de syv bokstavene enn disse enogtyve.
3. Bokbloggingen er gjenopptatt, forhåpentlig med litt bedre resultater nå enn forrige gang. Cand. Litt.-bloggen, altså.
4. Jeg lurer på om ikke fetaost og tomat er meningen med livet, eller om jeg bare var litt for sulten idag.

176-671

Jeg stusset over at det var litt for få mistenksomme spørsmål da jeg troppet opp i Hegdehaugens Jernvarehandel og spurte om å få se på baufil, og tilogmed valgte den kraftigere utgaven av de to de hadde. Ingen sjekk mot forbryterregisteret, ingen flyplasscanning av bagasjen min og ikke en gang et overvåkningskamera tok meg. Er det så enkelt å være skurk i Norge 2007, tenkte jeg, og vurderte å stemme blåere ved det kommende valget.

Jeg følte meg nesten mer mann der jeg vandret med baufilen min (gul!) enn da jeg var rørlegger, bilmekaniker eller gikk bananas med verktøyskrinet mitt tidligere. *

Det var til jeg skulle prøve vidunderbaufilen på hengelåsen jeg altså ikke har nøkkel til. Jeg filte og filte og filte og filte og filte og filte, og presterte ikke annet enn å pusse jernet blankt. Jeg forsøkte meg på andre deler av låsen, og heller ikke her var det resultater. Det gikk opp for meg at grunnen til at de selger baufiler over disk her i landet, er fordi det bare er en avansert form for sandpapir.

Så da brøt jeg meg inn på gamlemåten. Jeg gnukket bakdelen av hammeren min inn bak låsen og bente hva jeg var god for. 20 minutter, mange banneord og enda flere svetteperler senere brøt jeg meg inn i min egen loftsbod. Min kriminelle løpebane sluttet nok idag; kvelden jeg brukte godt over en time på én enkel hengelås.

* Det verste jeg vet er hjelpeløse jenter som trenger hjelp til lyspærer, og grunnet slike prinsipper må jeg selv kaste meg over utfordringer som gjenstridige gardinstanger (salg på Kid, folkens!), uvirksomme printere eller uforståelige lamper. Det stemmer, prinsippfaste Kristin har harde dager for tiden.

brev från slektstreff


Mel: Brev från kolonien

Heisann venner, heisann kjente
her er brev fra hamranjente
det var slektstreff i no’n dager
nokså stor ståhei vi slektningene lager.

Når man samler hele ætta
er det kaker å bli mett av
fire tusen kalorier
er det usunt? skjønner ikke hva du sier.

Fra kanonen skjøt vi frukt ut
og i åker’n fløy de lukt ut
og det smalt som mitraljøse
gjorde alle barna ganske så nervøse.

Når vi samles blir det gråting
det kan bare vær’ en småting
før vi røres dypt og griner
tanter, onkler, søsken, mødre og kusiner.

Ukulele må man kunne
Ellers går man fort til grunne
Fader Jakob gikk det mest i
Den med kun ett grep er den som vi er best i.

Luftmadrassen var det hull i
Så det nesten var umulig
sove skikk’lig da vi telta
og om morran var det like før vi smelta.

Pil og bue fikk vi prøve
det var ganske lurt å øve
Vi traff sjelden der vi skulle
noen sikta som de skulle være fulle.

Og så går det raskt mot slutten
Man tar siste trudelutten
Tradisjon tro: Flaggstang hogges
også fløy jeg hjem så om det kunne blogges.

hamsterdaim

Bildeferie, og i utvalgte bruddstykker av dialoger, stort sett uavhengig av bildene.
– Du vet hva dette ser ut som?
– Hundebæsj.
– Eller vanlig bæsj.
(en ny bit av den smeltede tobleronen)
– Sveitsisk bæsj.
– Dyr, sveitsisk bæsj.
– Du innser at du peller unormalt mye på tærne dine, Kristin?
– Hvitt, rundt skilt med rød ring rundt, det betyr noe, ikke sant?
– Aner ikke!
– Jeg husker det fra kjøreopplæringen. Men jeg vet ikke hva det betyr.
– Skal vi prøve?
– Får du med hele meg?
– Jada. Slutt å mase.
(…)
– Du har jo ikke fått med hele sykkelen!
– Hvis du ville ha med hele sykkelen, så må du jo spesifisere det!
– Jeg regnet med du skjønte det…
– Det er da ikke mitt ansvar.
– Jeg er vokst opp med sånt terrorregime hvor det tar femten minutter å ta et bilde og få den riktige vinkelen. Det blir fine bilder, men dårlige ferieminner.
– Så altså. Hun på nabobordet kysset begge mennene på munnen, nå viser hun dem ultralydbilder og de snakker sammen. Vi må finne ut hva de sier.
– Men det blir så mistenkelig.
– Hvis en av oss bare snakker en tekst, og så hører den andre etter på de andre.
– Okei. … Kringsatt av fiender, gå inn i din tid. Under en blodig storm, vi deg til strid. Kanskje du spør i angst, udekket, åpen. Hva skal jeg kjempe med, hva er mitt våpen?

plutsli

– Titt ut av vinduet ditt! sa det i telefonen min. Klokken var nærmere 23, og jeg satt midt i en halvveis påtitting av Brokeback Mountain. (Prøver å veie opp for alle jentefilmene, og tenkte homofilm var lurt. Reflekterte ikke over at Heath Ledger og Jake Gyllenhaal er for kjekke uansett. Lite gjennomtenkt.)
– Hæh?
– Titt ut av vinduet!

De beste besøkene kommer når du minst aner det.

(Og så, siden den posten ikke interesserer så mange, her er noen flere bilder av meg fra Arendal. A) Grunnen til at du skal være glad når jeg vinner i spill, jeg blir tilsvarende gretten når jeg taper. B) Jeg bare liker bildet.)(Dessuten har jeg skrevet ferdig tyskoppgaven! Det er ikke verst å være meg for øyenblikket – bortsett fra at jeg skal stå opp om seks timer.)

frustrert frøken

Martine reagerte som en ekte romkamerat skal når hun kom hjem til mørklagt stue, med en gråtkvalt Kristin krøllet opp i sofaen foran pc-skjermen med en pute i munnen og en på magen. Det vil si ikke i det hele tatt.

Kristin: Så, si Martine, har Marcus noen høye kamerater?
Martine: Ehm…
Kristin: Eller du, for den saks skyld.
Martine: Jo, faktisk, så har jeg noen…
Kristin: Hva gjør de?
Martine: La meg tenke, hvor er de…
Kristin: Jeg mener, hva gjør de NÅ?
Martine: Du vil møte dem IKVELD?
Kristin: Hva ser det ut som?
Martine: Aha.

Hun oppdaget coveret til «How to Lose a Guy in Ten Days» på sofapuffen. Vanligvis er jeg sterk og selvstendig kvinne, to dagers maraton med alle jentefilmene grunnleggelsen av et nytt kollektiv tilbringer meg, gjør meg… ikke det.

fjällrev på finse

Jeg velger venner med omhu. I tillegg anonymiserer jeg dem med omhu, og har i tillegg omhu venner som ikke leser bloggen min. Ergo, dagens gjesteblogger vet ingenting om at mailen som ble sendt blir publisert noen timer senere, og vil forhåpentlig leve i uvissheten. Omhu.

Hei. Jeg har kjøpt turbukse til den nette sum av 999,00 kroner. «Hvorfor i alle dager har hun det?» tenker du i ditt stille sinn. Jeg svarer før du rekke å slenge ut en ironisk kommentar: «Den har fem lommer, er vindtett, vannavstøtende og UV-tett.» Rynken i pannen din foreteller meg at du ikke er overbevist ennå. Det klinger et ekko i ørene mine, til tross for at jeg ikke kommer til å bli solbrent på lårene i nærmeste fremtid. «Hvorfor i alle dager har du det?» Fordi jeg skal gå tur på Finse i morgen. Min kjære venn og tidligere kjæreste, XX, passer en fjellhytte og selger vafler til turgåere. Og jeg skal på besøk. Helt platonisk, selvsagt. Men i den anledning har jeg spandert på meg ny bukse. Jeg må jo se litt proff ut. Vise at det er blitt folk av meg. Vite at kanskje han angrer litt, i brøkdelen av det sekundet jeg åpenbarer meg i døråpning, kledd i mosegrønn/brun bukse med strikk i beina og lapper i baken og på knærne. Og jeg skal slappe av i norsk natur, lese bok og steike vafler til forbipasserende tyskere som har satt bobilen igjen på Finse stasjon. De har nok ikke en Fjällrev-bukse til 999,00 kroner å vise frem. Men kanskje de har regnjakke. Det har ikke jeg, for jeg hadde ikke mer penger igjen, og det er meldt regn. Jeg fant værmeldingen under «kaldeste plass i Norge akkurat nå» på vg.no.
«Hvor lang er turen?» spør du. To timer hver vei. Og du er ikke overbevist. «Hvorfor i alle dager har du kjøpt en bukse for 999,00 kroner?»
Gleder meg til å se deg.

freudian slip

Thomas hadde vært liksom-kjæreste med en venninne i en uke, fordi ekskjæresten hennes var samme sted, og hun trengte en se-hva-jeg-har-istedetfor-deg, noe som innebar å leie hender i offentligheten og småkose og ellers oppføre seg som et kjærestepar burde.

Min kommentar til det hele: Men det er jo egentlig den beste kjæreste-måten av alle! Du får hele håndholdingen og kosingen, en å ta med på familiemiddag, også slipper du å spille hyggelig!

«< 50 51 52 53 54 >»