jaha?
Neimen. Dette er ikke noe som skjer ofte. Jeg har ingenting å si. Godt både du og jeg har FreeCell på maskinene våre.
Uncategorized
fem år som blogger
Det er jo litt underlig at jeg har skravlet ubesværet via blogg nå i fem år, og idet jeg skal til å skrive min jubileumspost får jeg helt prestasjonsangst og nerver for hvordan jeg skal formidle hvor overveldet jeg er av tekstmengden jeg har produsert. Kanskje jeg rett og slett skal komme på gli ved å gjenta dette vendepunktet i norsk historie:
1. forsøk
Dette er mitt første forsøk inne på denne siden.
Jeg har jo hatt en gammel hjemmesiden, men den funker ganske dårlig for tiden, så jeg vil kanskje gå over til denne. Må bare teste den ut:)
Vi snakkes. (Eller tastast som det så fint kan sier på rogalandsk)
Merk særlig den lekre skriveleifen.
Men siden dette litt ustødige førstesteget har man kunnet følge meg gjennom hele videregående skole, oppturer og nedturer i karakterer (jeg var usjarmerende skoleopptatt en periode), gjennom russetid og sommerferier med unorsk tastatur og mer eller mindre interne meldinger, over til ny hjemmeside med økende kommentarmuligheter, gjennom gullblogging og 100-heteste-oppstyr, over et folkehøgskoleeksilår og nå til slutt gjennom et år som litteraturstudine. Jeg har skrevet om hvordan det har vært å miste pappa, jeg har skrevet litt om forelskelser og ungpiketull, jeg har skrevet mye om hvordan jeg driter meg ut, og jeg har forsøkt å være alvorlig fra tid til annen. At det blir fem nye år med vrøvl er nok tvilsomt, men jeg avslutter heller ikke nå med stil og begår bloggselvmord mens jeg fortsatt har antydninger til inspirasjon.
Og det er på grunn av alle de bra menneskene man kan treffe på nettet, til tross for hvor skeptisk jeg var sommeren 2004.
Ellers har jeg et spørsmål til publiken. Hvor tvilsomt er det å bli kjent med noen Internett? Etter å silt meg gjennom elleve forespørsmål (tre fjortenåringer, en bakfull nittenåring, to tyrkere, en stripper (!), to vestlendinger, to 35-åringer og en alvorlig overvektig datanerd) om kontakt, har jeg endelig blitt kontaktet av en som faktisk virker hyggelig og relativt normal.
Eller er Internett fortsatt så lugubert at han mest sannsynlig er en fyr som driver hotellet sitt sammen med sin døde mor og springer rundt med øks i dusjen? Eller finnes det normale mennesker der ute? (ja, jeg er klar over at jeg ikke øker statistikken med normale mennesker her på verdensveven). Vel vel, inntil videre holder jeg adresse og mobilnummer for meg selv og plystrer videre her inni min lille rosa boble hvor alle er snille og hyggelige med hverandre.
Vel. Jeg avslutter denne svakt patetiske posten med en av mine yndlingssanger for tiden. Thanks for the Dance synger Anjani Thomas, og koblingen til mine fem år som blogger er syltynn, men nok at jeg skal høre på den fem ganger til før jeg går og legger meg.
Thanks for the dance, it’s been hell, it’s been swell, it’s been fun.
Thanks for all the dances. One two three, one two three one.
http://services.brightcove.com/services/viewer/federated_f8/416542555
lukt til himmels
Da jeg idag tidlig skrubbet hele meg selv inn med sjampo og balsam* for første gang siden fredag morgen** skrubbet jeg samtidig av meg luktene fra en nær sagt perfekt helg. I huden lå lukten av sol og gress fra mange timer i Frognerparken, da jeg ervervet meg denne lekre rødfargen og en anelse kunnskap fra pensumbøkene.
Den hadde blandet seg med lukten av saltvann og sand i porene fra da vi dro på impulstur til stranden og bladde i Magasinet og måtte spise isen før den smeltet eller vi selv blåste bort. Håndleddene mine luktet hemp og metall fra armbåndene jeg har hatt dinglende på døgnet rundt, og fra fingrene kjente jeg den tvilsomme lukten man får når man rydder opp halvtomme ølflasker etter fest og spiser potetgullrester til søndagsfrokost.
I tillegg kjente jeg også den frydefulle duften av skrekk og tviholding på metall- og plastinnretninger fra da jeg hadde klamret meg til Tusenfryds SpeedMonster i den optimistiske tro at det definitivt ville få meg trygt ned på jorden igjen. (Prosjekt vellykket, jeg ble bare skadet av FinKarusellen.) Det luktet også svinedyr SkyCoaster Meny med slapp påmmfri og ikke minst en sjokoladecookie som fristet meg så veldig der den lå på kjøkkenbenken idag tidlig.
Jeg tror livskvaliteten min ville vært alvorlig bedret om jeg fikk lov til å lukte sånn hele tiden.
—
* Ja, jeg er såpass gutt at jeg ikke ser poenget med shower gel eller dyr ekstrasåpe når man blir like ren med bare to produkter i dusjen.
** Men jeg hadde vasket meg siden det, altså. Bare ikke full dusj eller hårvask, noe som forklarer bustehodet dere har levd med de siste dagene.
avledningsmanøver
For å avlede oppmerksomheten vekk fra at vi (i det minste er det et «vi» og ikke et patetisk «jeg») tilbragte fredagskvelden med et 1000-brikkers puslespill og Grease, her er en sang fra australske Tripod, et band jeg har brukt de siste timene på YouTube til å legge min elsk på. (også litt fordi jeg oppdaget dem før Jannicke. Det skjer én gang hvert sekel.)
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=BgpdXkimSSc]
kristin simpsonrusten
Siden jeg herved begynner mitt nye og bedre liv (faktisk ha vekkerklokke på for å komme tidlig i gang med lesingen på en dag uten forelesninger), blir det bare litt sånn når-du-egentlig-burde-gjøre-noe-annet-posting.
Meg som Simpsons-figur. Jeg ser unektelig 50 år gammel ut, men likefullt er simpsonizeme.com ganske morsom.
mi casa es tu casa
Fra Esquil. Fordi jeg gruer meg til å gå på en forelesning full av litteraturbesserwissere uten min faste medsammensvoren, fordi jeg hadde mareritt om det i natt (tuller ikke, foreleseren hang over meg og sa «Har du ikke LEST hele Don Quixote?!?») og fordi det virket som en fornuftig ting å bruke en halvtime av morgenritualet sitt på å springe rundt og ta bilder.
1. Hva leser du akkurat nå?
Egentlig er det nesten like morsomt hva jeg bruker som bokmerker – det er det jeg har for hånden. Med andre ord et skatteoppgjør, et London-postkort, et Ida-bilde og et Arendal-kart.
2. Hvilken farge har du på tannbørsten din?
Den er grå.
3. Ta et bilde ut av stuevinduet ditt.
4. Ser du bunnen av skittentøyskurven din?
5. Ta et bilde av noe du nylig har kjøpt deg.
18 måneders Moleskine, 99 kroner, Akademika
6. Hvordan ser sengen din ut akkurat nuh?
Nei, den er ikke oppredd, ja, jeg pleier å ha veskene mine i sengen, og er det noen som ser at jeg har likt sengetøy som Frida med hjertet i hånden?
7. Hvordan ser det ut inne i kjøleskapet ditt?
Mye vann, fordi vannet i springen her ikke smaker særlig bra med mindre det er helt kaldt.
8. Ta et bilde av kjæledyret/babyen din.
Etter mange lange netter sammen er fortsatt Børge og jeg nyforelsket.
9. Ta bilde av noe du misliker med der du bor.
Det er lov å kutte et bilde.
10. Ta bilde av noe du liker spesielt godt der du bor.
Jeg er ganske fornøyd med bildeveggen min, her et utsnitt.
en drøm er et håp fra hjertet
Jeg følte meg egentlig ganske bedriten. Jeg hadde våknet for sent, ikke kommet gjennom til Lånekassen på telefon (bombe), og jeg måtte fylle ut flere skjemaer til Ustekveikja, jeg gruet meg litt til å levere jobbsøknad og jeg tenkte over universitetslivet jeg overhodet ikke er klar for å begynne på’n igjen, jeg hadde fått en melding jeg ikke ville få og i bunn og grunn følte jeg meg bare mandag da jeg gikk av 42-bussen og krysset den lille plenen mot Majorstukrysset.
Da passerte jeg en barnehage på tur, og en av de små jentene tok heisblikket på meg og utbrøt
– Wooow, du var kul!
og det holdt egentlig. Og da jeg kom hjem var det ingen andre i leiligheten enn en kjekk, ung mann i bar overkropp som vasket kjøkkenet mitt.
og om din dag er tung og strevsom
og hvis at du er ensom
så har du en drøm du kan nå
dagens visdom
«Man har ikke mer moro enn den man lager selv!» = veldig dårlig motto.
For eksempel er det himla dumt å spise en teskje kanel hvis man ønsker å opprettholde en viss standard ovenfor egne venner, eller hvis man rett og slett er litt glad i seg selv.
En halv teskje salt er derimot ikke så ille.
Her er litt informasjon om sjokolade med 99 prosent kakao.
99 prosent-kakao-sjokolade smaker høgg og kolera.
99 prosent-kakao-sjokolade kan man ikke øve seg opp til å spise, selvom man spiser sikkert fem biter.
99 prosent-kakao-sjokolade løser seg opp i varmt vann. Da smaker det sjokoladete. IKKE smak til med sjokoladesaus. IKKE prøv med sukker.
99 prosent-kakao-sjokolade BRENNER. Tuller ikke, den brenner. Den smelter ikke, det tar fyr som en kullbit.
99 prosent-kakao-sjokolade kan med visst hell snuses. Bruk ekstremt begrensede mengder.
99 prosent-kakao-sjokolade farger tennene dine brune.
15 år gamle gutter og i-20-årsalderen-gutter liker pupper like mye.
Jeg har kjøpt meg TO matchende undertøysett. Siden jeg lenge har lurt på «Hva kommer først, kjæresten eller matchende undertøy?» så har jeg nå endelig svar på gåten.
Zombier kan fint se på tv.
nansidrev-filmen
I dag så jeg Frøken Dekdek Frøken Dekdek Frøken DETEKTIV-filmen, og jeg syntes igrunnen den var helt toppers. Den inneholdt en prektig 16-åring, en Ned jeg kunne forelske meg i, en skummel vaktmester og et hus med spøkelser, tre biljaktscener og et high school-sidekick, det holder for meg. Jeg var redd nok da hun fløy rundt med lommelykten, dinglet fra kirketaket og fanget skurker, og jeg sukket høyt (og gjorde lillesøster direkte pinlig berørt) da Ned og Nancy kysset tilslutt.
Det eneste håret i suppen er at jeg tross mine norsknerderier ikke klarer å uttale dekdektiv. Jeg har virkelig forsøkt, men til tross for at jeg har klart å luke vekk resisjør, ennå/enda-feil, kj-feil (apropos, uheldig å bruke kj-lyden hvis man synger Det er min drøm fra Den lille havfruen: Der oppå land har man forstand / ingen far skjenner på sin pike) og alle andre snuskerier fra talesproget – jeg sier trofast Frøken Dekdektiv. Frøken Dekd Dekde Detektiv, altså.
Jeg tenkte på å unngå hele problemstillingen ved å kalle filmen ved originaltittel, men så er det litt uheldig at jeg titulerer den NANNSIDREVV. Og det får jeg ihvertfall ikke gjort noe med.
