Uncategorized

arvelig belastet

Nå har jeg sortert bokhyllen min alfabetisk etter forfatter, og i løpet av oppgaven kom det frem at jeg har endel litteratur som ikke kan sorteres slik uten at det blir heller unaturlig. Det ble derfor opprettet tre seksjoner hvor jeg kan plassere spørrebøker, reiseguider, faglitteratur, speiderhåndboken og den lille bunadsboken. (Jeg skulle forøvrig ønske jeg kunne stappet inn den boken hårnissen og menneskerjegkjenner skriver om. Men jeg har bursdag snart, i det minste.)

Og i denne sorteringsprosessen føltes det veldig naturlig og veldig riktig å plassere NAF Veibok ved siden av Bibelen.

Dere som er i slekt med meg, skjønner kanskje denne indre harmonien i bokplassering. Dere som ikke er det, trenger kanskje å bli opplyst om at min tøffe, franskhatende, lillehammerelskende og farmorelskende farfar i hine hårde dage var veibok-redaktør, og en riktig bilkjendis på 80-tallet. Jeg er oppdratt til å le hånlig av dem som ikke bryr seg om hovedsteder, tettsteder i Norge og som ikke synes kart er gøyalt. Etter turer skal jeg alltid nøyaktig forklare hvilken reiserute vi hadde. (Det var faktisk ganske kjipt å skulle forklare hvilke motorveier vi hadde kjørt på da jeg sov i bussen hele veien hjem fra Praha som sekstenåring!)
Og gudhjelpemeg om jeg glemmer hvilken flyplass vi egentlig landet på. Det er jo tross alt noe helt annet om jeg har landet på Orly eller Charles de Gaulle – slikt kan avgjøre en hel ferie, må vite!

Men nå som Veiboken er på plass, undrer jeg på om jeg ikke skal gå og sortere dvd-hyllen på nytt. Det har kommet inn klager på at den er umulig å orientere seg i når den er sortert etter utgivelsesår.

min indre

Kritiske røster har den siste tiden – nei, hvem er det egentlig jeg prøver å lure her:
Kritiske røster har de fem–seks siste årene hevdet at jeg har litt for god kontakt med min indre kjerring slæsj bestemor slæsj gamle tante. Jeg tilbakeviser selvfølgelig påstandene på det sterkeste, og påstår hardnakket at det er helt normalt for ungdommen nå til dags å interessere seg for strikketøy, kongelige brylluper, Sissel Kyrkjebø og passe på at alle har ullsokker på seg.

Men selvfølgelig er ikke jeg noen hvalhai heller, så dette går inn på meg. Derfor frydet det meg nærmest gjennom smerten at min indre tenåring sørget for at jeg kom i kontakt med min indre fireåring i dag.

For min indre tenåring er ganske kjip – hun lærer aldri. Burde man titte ut av vinduet før man tar på seg ballerinasko i mars, til tross for at det er påske? (Ja er altså svaret her. Du trenger ikke mensatestes for å følge med på denne bloggen.) Jeg har sklidd rundt halve Oslo, fått føttene begravet i snø og blitt oversvømt av slaps.
Og det er den første der som er stikkordet. Like utenfor Marienlyst gikk jeg ordentlig på snørren mens jeg febrilsk forsøkte å skifte radiokanal og ikke fulgte med på hvor jeg satte føttene. Så da ble kneet mitt sånn:Men så tok jeg frem min indre fireåring, så da ble kneet mitt sånn:
(Jeg slår samtidig et slag for hårete legger. Det er tross alt fortsatt mars, og jeg nekter å være en slik pike som bruker lengre tid på selvpleie enn på å tryne rundt i Oslo by.)

gammel tante

I den litt løse overgangen mellom ferie og eksamensgalskap er det mulighet for mye gøyalt. Ja, det stemmer jo at jeg har tilbragt de siste døgnene i joggebukse og har spist det jeg har kommet over, uten tanke på å lage noe eller handle noe, men mye moro kan likevel skje.

Jeg har for eksempel brukt matpensler til å pensle inn ung herremann (ikke kjæresten, det ville jo bare vært upassende å blogge om! Derimot er det selvfølgelig ikke ekkelt når det er en annen!) med after-sun. Det anbefales.
Og da vi hadde tatt for- og bakside, fikk vi løyve til å angripe ansiktet også.
T: Men hold dere unna øynene!
M: Ja, selvfølgelig. Vi er jenter. Vi kan sminke. Vi har gjort det før.
K: Ja, eller ikke vi, da. Men jenter har gjort det før.

Og jeg lurer på hvor mye glede det egentlig er lov å få ut av barbershop-kvartetten til Ted i Scrubs? Jeg elsker dem. Jeg virkelig elsker dem.

Og jeg er også litt usikker på hvor lykkelig jeg egentlig kan bli av å rydde i undertøysskuffen og parre opp sokker og kaste gammelt. Og etterpå gå løs på alle pennene, blyantene og fargestiftene, og kvitte seg med ubrukelig elendighet.

Det er spennende å være storrust for tiden, altså. Pass opp. Snart blogger jeg strikkeoppskrifter og forteller hvilke pledd i stuen som gir mest varme når det er møkkings iskaldt i hovedstaden.

galskapens hotell

Nuvel. Det var kanskje ikke så himla intelligent å plassere alkoholikere, drama queens, bifile, kleptomane og folk med raseriandfall på samme hyttetur. All aggresjonen og de bitre ordene som har kommet frem denne helgen kan unnskyldes med små lapper med personlighetstrekk; men man kan nok spørre seg om eksperimentet psykologisk sett var en genial idé. Jeg kan se for meg at enkelte av mobbeofrene fra denne turen muligens må spørre seg om de stygge ordene var en del av skuespillet eller ei. Og jeg er fortsatt ikke helt sikker på om det var så flott å la Sigurd få være utro med vår venn Ole så mye han bare ville.

Turens klimaks kom selvfølgelig da jeg i dag tidlig fant Jannicke død i sin egen seng, kvalt av Marits øretelefoner og med TYSKERTØS skrevet i pannen. Siden vi hadde erklært Paul (yndlingstyskeren vår) død, og siden han hadde økonomiske eller seksuelle forbindelser til flere av forsamlingen, var det klart at dette var en ledetråd. Opprullingen av mordet ble preget av at vi var ganske bedritne dektektiver hele gjengen, men vi gikk på med full guff og erklærte vår venn Ole for morder – noe han også måtte innrømme, til tross for at vi ikke hadde sjekket hans håndfaste bevis.

Påske er bra. Psykologiske spill med sine venner er ikke fullt så bra, men nå har vi i alle fall noe å skrive hjem om.

de levendes tjern

Det fantastiske med å vanke i en vennegjeng som alle er i litt psykisk ubalanse, er at ville ideer plutselig blir satt i live og alle fyker rundt og oppfører seg ganske mistenkelig. Siden det er påske, bestemte vi oss for å lage vår egen påskekrim, og det ble skrevet fire lapper med USKYLDIG, og én skjebnesvanger lapp med MORDER på, som ble stokket godt, utdelt, og siden kastet på ilden. Med andre ord har vi en morder blant oss. Denne skal slå til en gang i løpet av de neste dagene, og i mellomtiden skal vi alle oppføre oss litt suspekt.

For at det skal bli litt liv i leiren, har vi i tillegg mellom tre og fem personlighetslapper, som skal sørge for at alle oppfører seg akkurat så kunstig at det ikke blir noen hyggelig hyttetur overhodet, men tvertimot et todøgns skuespill. Selv vil jeg ikke røpe hva jeg sitter inne med, men fra tilovers-bollen ved siden av meg leser jeg opp muligheter som BORTSKJEMT, PMS, SJEFETE, BERTE, GAMLISUNGDOM, DEPRIMERT, HOBBYPSYKOLOG, TENNER PÅ GUMMIHØNER, HAR DIARÉ, GLADKRISTEN, EMO, SEXGAL, FÅR RASERIANFALL.
Og dette er altså alternativene som ikke vandrer omkring. Bare tanken på hva jeg skal tilbringe de neste dagene sammen med…

Så, om jeg forsvinner: Jeg er bare drept, eller anklaget for mord. Jeg skal holde dere løpende underrettet. Nå ønsker de som har luftpistolen å bli sluppet inn igjen. Spørs om jeg ikke bør gjøre det.

Jeg var i ferd med å skrive noe morsomt, men manglet poenget. Jeg kjører i førstegir i dag. Det er skjærtorsdag, og det pappaformede hullet i universet er ekstra synlig. Skjærtorsdag 2006 døde pappa av hjerteinfarkt, og jeg kan ikke fatte at det virkelig kan være to år siden. Jeg gjentar det jeg sa i fjor.

(plejh)

(Hjelp. Jeg er fanget hos en svigerfetter med kone vestpå. Og jeg får så mye mat at jeg tror de feter meg opp. Hvis dere ikke hører noe mer innen noen dager: Send ut mannskap. Jeg har skrevet PLEJH i hagen med nonstop slik at helikopteret kan se det.)

(Nå som jeg snakker i så liten skrift, tør jeg kanskje også å nevne at grunnen til at jeg har en svigerfetter, er at jeg har klart å pådra meg en kjæreste.)

(Så vet vi det.)

facebook-frelseren

Jeg er den nye rødbrusen. Jeg hadde egentlig tenkt til å si at jeg er den nye Frelseren, men siden vi er i påskehøytiden og engler daler ned i skjul, nei, vent, det gjør de ikke, men se, en engel kom og åpnet den stengte graven, tenkte jeg at jeg skulle la være å være blasfemisk i dag.

Men jeg har altså funnet nøkkelen til et godt liv med Facebook. Siden jeg er student og jobber mye hjemmefra med Karoline, kan det være jeg misbruker dette fenomenet i litt for stor grad.
Og som alle dere andre, er jeg plaget av idiot-venner med en sterk trang til invitere meg til hagedyrking, jedikriging og ikke minst har jeg fått urovekkende mange forespørsler om å bli solgt.

Men tusen takk, jeg har fotoalbumene mine, akvariet mitt og sammenligningssystemet som forteller meg at jeg er den beste romkameraten, den beste shoppingpartneren, at jeg er den mest skravlete og den mest misunnelsesverdige, så jeg er fornøyd. Tenk.

Jeg vet at jeg ikke er den eneste som får livet mitt forsøplet av Application-forespørsler. Til og med en facebook-misjonær som meg (ble mye kirkelige metaforer i dag) har vurdert å slette hele dritet, fordi jeg ikke orket å ignorere flere «venner».

Det var til jeg oppdaget den lille skriften som står under hver request.Ser du det? Ikke «Ignore», men «Block this Application»! Med kun et museklikk er du beskyttet mot Internettets kjønnssykdommer og kan synge tralalala-vår, og jeg kan reise til Sandnes med god samvittighet for å møte egne og andres slektninger. Hurra for reiselivet.

(Bare så det er sagt, Mona, jeg ville aldri avslått en klem fra Mette-Marit.)

hva skal barnet hete?

– Dette er alt i alt en veldig begivenhetsrik dag! konkluderte Martine da vi leste at Märtha er gravid. Siden jeg har seks biografier om kongelige, er jeg selvfølgelig ytterst interessert (neida, jeg har ikke lett etter rss-knappen på denne siden), og siden jeg har konkurranseinstinkt, åpner jeg den forventede konkurransen:
Hva skal barnet hete?

Det blir altså søskenet til Maud Angelica og Leah Isadora, og søskenbarnet til Marius, Ingrid Alexandra og Sverre Magnus. Disse navnene er altså allerede tatt. (Det er lov å ta den hyperfestlige gåten som egentlig bare går muntlig: «Hvorfor har Martha og Äri det så morsomt om dagen? – Fordi de har Maud og Leah!)

Jeg sitter med en bønsj gode forslag, men setter mine forslag på Olav Maximillian, Sjur Leopold eller Sol Victoria. Du da?

action

Det har luktet regnskog på rommet mitt i tre dager. Så i dag ryddet jeg, og fant en blåsvart banan med heller myk konsistens under tre permer og ett blad. Så luftet jeg, sopte sammen fire hybelkaniner, og spiste litt av godteriet som er gjemt rundt omkring på rommet mitt. Jeg tror jeg har problemer.

(Imorgen blir det forresten mulighet til å beskue deres hengivne og en av landets 39 Espen Iversen-er på Frokost Quiz. Vennskapet har vært gjennomsyret av konkurranseinstinkt fra første dag, så dette blir unektelig meget bittert for én av oss.)

«< 37 38 39 40 41 >»