Uncategorized

kalddusj

Nei, nå altså. Nå blir det verre og verre. Nå står jeg midt i folkemengder og gjør ikke noe annet enn å smile mot han tjodolfen ved siden av meg. Jeg tegner sukkersøte tegninger til ham og prikker på ham når han sover for å se om han våkner. Og det beste ved å være på Superfamily-konsert, er å være der sammen med ham. Da holder han fast i meg så jeg ikke tryner når jeg hopper.
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=ZLbeWKVDeW8&hl=en]
Og han ser How To Lose A Guy In 10 Days med meg og kaller meg bare søt når jeg blir så engasjert at jeg snakker i fistel og blir uforståelig.

Jeg lovet meg selv og mine kyniske medsøstre at jeg ikke skulle bli en forelsket skrulle. Og med dette utseendet på bloggen blir det egentlig for mye å blogge om hvor avsindig lykkelig jeg er. I morgen skal jeg ta for meg litt krig og elendighet. Jeg må bare huske hva det er for noe.

drømmedama

Jeg er forfulgt av maursmå gummihøner. De detter ut av lommene mine, de ligger på nattbordet mitt, de er bokmerket i bøkene mine og i går tok jeg en på fersken da den forsøkte å krabbe ut av søppelbøtten, hvor jeg forgjeves har forsøkt å plassere disse suicidale gærningene.

Og i natt drømte jeg at jeg betalte i butikken med gummihøner. Jeg hater gummihøner, og jeg skjønner ikke engang humoren, og jeg kjøpte ikke engang det pokkers bladet. Min medfølelse går til dere som faktisk gjorde det – dere må jo svømme i gummihøner på dette tidspunktet?

rapport fra grasrota

Det er gøyalt å bo i kollektiv.

I går bestemte et samlet kollektiv seg for at dette var en lat dag, og når det først er en lat dag, kan man likegodt gi opp. Derfor ble det bakt sjokolademuffins og vafler, og vi så på Heroes til øynene ble store, våte og firkantede. I dag utviklet det seg masseslagsmål og prikkedøder over lav sko, vannlekkasjer, hysteriske anfall og andre galskaper.

Og i dag kom jeg hjem fra tensing og fant stuebordet fullt av mat. Jeg er jo som kjent en levende søppelkvern, og stappes derfor full av alt Martine ikke klarer å spise. Med gjester går hun bananas i innkjøp, og jeg har hatt et herremåltid med kjøttkaker, potetgull, gulrøtter, sjokoladeis og daimsjokolade. Jeg elsker henne for hennes feilberegninger; jeg ville sultet i hjel uten. Eller i det minste vært litt biafra.
Eneste minuset i denne fråtsingen er filmvalget til herskapet. Sleepy Hollow har fått stå urørt i hyllen for min del (bortsett fra under alfabetiske sorteringer), men det blir unektelig litt blodtitting på meg også her jeg sitter og forsøker å snylte i meg flest mulig av Martines kalorier.

Men da er det igjen godt å bo i kollektiv. Ingenting blir skummelt når man får stadige festlige kommentarer fra sidelinjen, og til tross for potensielle Christopher Walken-traumer hjelper det at når Miranda Richardson kommer vippende med tidenes kløft, middelalderkjole og en hodeskalle over skulderen, utbryter Marie «It’s very important to know how to accessorize!»

Men likevel. Trass i livfulle effekter og søte skuespillere tror jeg ikke filmen ville vært det samme uten min heltinne Martines flotte kommentar da vi så den hodeløse rytteren komme ridende mot kirken for å drepe litt, og det kommer skjærende fra sofaen:
«Hello! I just arrived in my fantastic corpse!»

inspirasjonen som kommer

Jeg åpnet bloggervinduet og tenkte at jeg egentlig ikke hadde noe å blogge om. Takk til Thomas som snakker mens jeg sitter med maskinen:

– Å, Sigurd, kan du ikke kile meg med en sånn en [gåsungekvist] på ryggen?

Suspekt? Neppe. Det er bare en vanlig mandag kveld.

facebook my blog

Ja, greit, jeg noterer meg bak øret at det ikke er så lurt å bruke timesvis av sin dyrebare tid på å lage ny bladbunad, når man har tusener på tusener av andre (langt mer intelligente) prosjekter å bruke tiden sin på.

lykke i ulykke

Bra ting ved å måtte slepe rundt på treningsbagen hele dagen: Folk spør hvorfor. Og så kan du fortelle at du trener. Det stemmer, jeg trener ikke fordi det er gøy, jeg trener for å få god samvittighet og gi andre dårlig.

(Enda bedre ting forøvrig: blogge om det!)

«< 36 37 38 39 40 >»