Isj, jeg glemmer det fra gang til gang – nei, jeg tåler faktisk ikke kaffe, jeg blir helt hysterisk og vill, og det hjelper ikke om det er «bare en halv kopp». Minn meg på det neste gang jeg setter meg ned for å være sosial, så slipper jeg å fly rundt i tolv timer med en urolig klump i brystet og snakke altfor fort.
Men nå må jeg fly videre. Jeg har produsert tre blogginnlegg på 25 minutter og må nå noe så innmari på do.
Jeg hadde en nesten tom maskin. Nå har jeg lastet ned som en gal, både lovlig og ulovlig: Cyberduck til FTP-jobb, Cabos til musikk, Freecell, Mahjong og Solitaire fordi jeg ikke klarer meg uten, Open Office fordi jeg faktisk studerer og skal skrive oppgave og Scrobbler fordi jeg ikke kan få dokumentert livet mitt nok.
Og etterpå har jeg brukt Cabos for å ha noe i iTunes til jeg får koblet til den eksterne harddisken. Jeg tror ikke jeg blir den første studinen som eksperimenterer med hvor mange ganger man kan høre på If a Song Could Get Me You uten å miste forstanden.
Men, for å være ærlig, bruker jeg skriveenergien min på kvalifiseringsoppgaver i tysk og dansk akkurat nå. Godt å ha litt metablogging å falle tilbake på – jeg var nemlig hovedsaken i DagenMagazinet forrige lørdag og fikk endelig tilsendt pdf-filene. For alle dere andre som også har oppdaget hvor vanskelig det er å få tak i avisen i løssalg, her er oppslaget:
Helt nydelig. Jeg titter gjennom bilder fra Knøtterustens konfirmasjon, og kommer til bildeserien som skal være «Kristin og Sigurd har pentøy på, og smiler pent og prydelig på samme bilde, med litt skog i bakgrunnen». I stedet er det blitt en bildeserie med Sigurd som ser staselig ut, og jeg som ser ut som jeg lider stadig mer. Jeg har rett og slett strammet helt gale muskler. Søtt.
Men ellers er det mye bra. Jeg har nevnt at jeg synes familien min er kul?
Det er mye slekt om dagen. Mine mest stabile lønnsutsikter dette semesteret kommer fra mitt arbeid som ukulelelærer, mens Mari lider seg gjennom mine optimistiske pedagogiske og musikalske evner. Hun klager ikke så mye, men det er fordi jeg bestikker henne.
Til i dag har hun øvd på «Grevling i taket», «Neste sommer», «Vår» og «Tenke sjæl», et repertoar som bærer tydelig preg av læreren, og ikke så mye av elleveåring. For å være en stor pedagog spurte jeg henne om hvilke sanger hun hadde lyst til å spille. Mari mente at jeg sikkert ikke kunne de sangene hun ønsket seg, hvorpå jeg repliserte at alt kan øves inn. Resultatet er at jeg skal lære meg Jonas Brothers’ samlede verker til neste onsdag, og Maris dystre utsikter blir at vi skal radbrekke klassikerne på kun ukulele.
(PS. For de av dere som følger utviklingen med argusøyne: I dag hentet jeg Karoline på datasykehuset. Hun har fått det som tilsvarer ny hjerne i menneskeverden. Jeg ble så lykkelig at jeg kysset henne midt i butikken.)
Jess. Jeg elsker at jeg er universitetsstudenten som jobber med 10 studiepoeng i Karen Blixens forfatterskap & prøver å fremstå som intellektuell, som klarer å få majoriteten av de andre på studieturen til Rungstedlund og Schæffergården til å snakke tulledansk. Vårt glimrende argument for at vi ikke ble slått ned på S-banen mens vi snøvlet frem danske tallord, var at danskene selv ikke forstod at vi gjorde narr av dem. Nei, de skjønte vel bare ikke hva vi sa – men ingen dansker forstår hverandre vel uansett?
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=s-mOy8VUEBk&hl=en&fs=1]
Jeg er våken før klokken seks om morgenen. Det kommer til å bli min bane. Ganske sikker på at jeg kan erklæres klinisk hjernedød i denne tilstanden.
Tid for oppussing. Hele meg og tilbehør blir i en litt tilfeldig rekkefølge oppgradert, reinstallert og justert. I går trakk tannlegen en visdomstann, i dag fikk jeg tilbake en telefon som var halvparten ny, nå har de bestilt ny hjerne til Karoline og i forigårs fikk jeg se min egen livmor på en skjerm. Det var definitivt et høydepunkt. Som ansvarlig og voksen er dette selvfølgelig slike ting man gjør. Hver gang jeg sitter i tannlegestolen klarer jeg ikke la være å tenke på at jeg faktisk betaler damen grovt med penger for å gjøre vonde ting med meg.
Og siden jeg er voksen og begynner å tenke virrvarrete, er jeg selvfølgelig klar på at det bare skulle mangle å fortelle om mine første gynekologerfaringer. Det er jo greit å vite at ting fungerer og finnes. Jeg har i flere år vært klar for at denne opplevelsen ikke skulle være ille overhodet, men uten å skremme småripsen, vil jeg bare minne om at dette innebærer metallgjenstander og fingre og private deler.
Men pyttetipytt. Jeg fungerer som aldri før, skal stå opp halv seks i morgen og kjøre buss til København. Håper jeg får anledningen til å benytte ordet brusebad i løpet av helgen. Må være et av Skandinavias beste ord.
Curling altså! Vi spilte i to og en halv time, jeg er helfrelst, har en spjæret bukse og et arsenal av komplimenter for godt satte stener. Det er ikke mange idretter hvor jeg har vist et talent første trening (eller dugelig mye flaks)!
Hihihihi. Det de ikke vet, alle de universitetsnerdene som tror at lesesalen er det beste – det de ikke vet, er det kan lønne seg fint å skulke. For eksempel lærte jeg massevis på Dawson’s Creek idag, da Joey spør sin professor «Who the hell is Derrida anyway?». Som jeg skulle sagt det selv. Jeg kunne laget en liten «Stapp den dekonstruksjonen der solen aldri skinner»-sang, men jeg skal styre meg i dag. Jeg nøyer meg å sitere svaret hun får:
Well, let’s just say if literature were the Star Wars universe, he would be like the Darth Maul.
(Det er selvfølgelig litt pinlig at det var Darth Maul jeg måtte slå opp for å forstå noe av den referansen. Jeg er fortsatt ikke helt sikker på om jeg forstår den, men jeg ler likevel.
Jeg har laget en illustrasjon for å vise det bedre for dere som er bare-litteratur-og-ikke-SW-nerder. Den er laget i Paint uten ordentlig mus og mens jeg hikket (og mens Knøtterusten prøver å spille «An Elise»), så jeg tar ingen kritikk på utformingen.)
I dag har jeg bevist at friskhet kun avhenger av innstilling. Og riktige medikamenter.
I går dro jeg stønnende hjem fra jobb med en hodepine som gav meg kvalme, svimmelhet og urealistiske sanseinntrykk. Sigurd ble kommandert hjem til meg, hvor han fikk ansvar for matlaging og høytlesning. Deretter sov jeg halvannen time, før vi la oss klokken ti og sov ti timer til.
I dag slo det meg at smerten mest sannsynlig kom fra ryggen, og altså var det mer intelligent med Ibux i stedet for Paracet. To hvite piller senere var jeg i langt bedre form, og veldig, veldig, veldig klar for brudekjoleprøving med Madammen. Trikkefører og jeg satt i en sofa og sukket, mens kommende brud ble bare vakrere og vakrere. Ja, jeg har ventet på en anledning til å kunne gå i en brudesalong. Nei, jeg ble ikke skuffet. Deretter fant jeg min drømmekjole, som var utenfor rekkevidde både på grunn av sivilstatus (åtte måneder er ikke lenge nok, dere) og prislapp (25.000 blir litt stivt).
Og som om ikke dagen brakte nok for en tyllprinsesse som meg, stod vi en stund og ventet utenfor Stortinget og tittet på gardister og visste ikke hva som foregikk. Men, etter at bygningen var proppet med domproster og regjeringsmedlemmer, kom endelig Kongen og Kronprinsen, og jeg ble så entusiastisk at jeg begynte å snakke med fremmede.
Kongelige OG brudekjoler på en dag. Det er nesten for mye. Jeg prøver å slukke entusiasmen med en altfor tung tekst om Karen Blixen og postmodernisme. Valgt feil emne? Jess.
