De neste 72 timene har jeg tenkt til å dra all futt or Lille Hjelper.
Lyspæren er skrudd på. Klementinene er kjøpt inn. Ringen er på fingeren. Nå er jeg så sinnsykt ikke klar for en rompesparkende analyse av Den afrikanske Farm!
Jeg vet ikke hvor mange som følger vår litt hektiske kamp for bosted. Status i november har vært at alle tingene mine står i en leilighet, mens jeg selv bor i en kjeller et annet sted. Det er lettere upraktisk, men tross alt bedre enn å bo uten do og dusj.
Denne uken måtte jeg innom leiligheten for å hente litt stæsj for å overleve de nærmeste ukene. Noen pensumbøker jeg ikke trengte før eksamen – som plutselig var nå – og slikt. Og da tok jeg også med meg Ringen min. Da jeg kjøpte den for to år siden på Lanzarote utbasunerte jeg at «Hvis jeg kjøper denne ringen, skal jeg aldri være lei meg noensinne igjen!» Det er en sannhet med modifikasjoner, men jeg har i det minste aldri vært lei meg mens jeg har hatt den på. Derfor er den blitt uunværlig i eksamenstider, til tross for at fingrene fyker litt saktere over tastaturet når ringfingeren sleper på 41 edle stener.
Hvorfor ikke drite seg ut i beste sendetid, tenker jeg ofte, og plutselig var det eneste riktige å lage valgkampsang. Tordenbloggen er en uhøytidelig kåring av blogger, og innbilsk som jeg er, har jeg lyst til å komme videre. I forfjor kom jeg på sjette plass, i fjor på femte – i år er målet fjerde. Selvfølgelig.
Stem i en liten poll her, eller skriv i kommentarfeltet. Gode begrunnelser teller faktisk mer, så jeg blir ganske lykkelig hvis dere tar dere tiden… Er du ikke helt overbevist, kanskje du trenger en sang for å verve deg?
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=PLnbY_5Mvcs&hl=en&fs=1]
Alle bloggere driver og skriver (u)interessante seks ting om seg selv. Det vil jeg også, fordi det sa Astrid at jeg skulle. Astrid har gitt meg god pasta – jeg svarer når hun ber om det!
1. Jeg er sykelig opptatt av sortering i iTunes. Det betyr at alle sangene skal ha en gjennomtenkt vurdering, og ikke minst deles inn i en verdig kategori. Veldig ofte kommer musikk med helt fjollete betegnelser der, slike ting som «Indiepop» og «Jazz/blues» – det sier meg ingenting. Et utvalg av mine kategorier innebærer «Bakgrunn», «Luftgitar», «Kveld», «Vinter» (og «Sommer», «Vår» og «Høst»), «Allsang», «Venner», «Kline», «Grine», «Bil», «Frysning»… Listen er lang. Og veldig nyttig når jeg føler meg i grine-humør, for eksempel.
2. Jeg er så forelsket for tiden at det er underlig at jeg får gjort noenting annet enn å sukke.
3. Alle snakker så mye om hvor mye de lærte om seg selv det året de var på folkehøgskole, eller hvor mye de gjorde som de aldri hadde gjort før. Det eneste jeg kom frem til, er at jeg må passe meg så jeg ikke blir slitsom. (En for så vidt nyttig lærdom)
4. Jeg har overbevist min åtteårige kusine at man blir prinsesse av å studere litteraturvitenskap. Hun mener at jeg har for kort hår til å bli det, men jeg svarer at jeg jobber med saken.
5. I treningsøyemed har jeg funnet ut hvor viktig det er å se ut som man vet hva man driver med. Derfor trener jeg lagsport med fotballtrøye fra Kamerun (ikke bare fotballnerd, men opptatt av Afrika også!) og svømmer med treningsbikini med fartsstriper.
6. Jeg er veldig trøtt nå. Og har brukt over én time på denne posten (samtidig som jeg har vurdert sanger i iTunes, selvfølgelig). Carpe diem – jeg publiserer.
Jeg hater Gimp, jeg hater drivere som ikke funker til scanneren, jeg hater mobilkameraet mitt, men mest av alt hater jeg Gimp. Makan til drittprogram, nå verver jeg meg tilbake i Adobe Photoshop-hæren.
(Men oppdatert noen timer senere: Nå har jeg driver, Photoshop og en kjæreste som er lykkelig for at det ikke er han som enda en gang kommer dårlig ut av denne serien.)
I natt drømte jeg at jeg sang «When I’m Sixty-Four» med Virrvarr og Kjartan Fløgstad. Denne helgen skal jeg jobbe tredve timer på Bokmessa, de første åtte tok jeg i går. Da var jeg ansvarlig for at en bråte med forfattere fikk et glass vann, hadde det hyggelig og hadde en passelig stol å sitte på. Ikke rart man får lettere psykedeliske drømmer i etterkant.
En ting som forundret meg i går, var at jeg traff mennesker på min egen alder som ikke vet hvem Mads Eriksen er. Okå, greit, «han som skriver m.«. «m?» «m!»
Så da kastet jeg meg over ham helt alene og sikret en signert tegning. Veldig profesjonell oppførsel.
Jeg skal jobbe i dag også, kanskje du skulle ta en tur? I tillegg kan du gjerne stemme på eders hengivne i første runde i Tordenbloggen. Egentlig har Margrethe og jeg klare flere valgkampsanger (du skulle ønske det var tull; det er det ikke.), men vi har ikke rukket å spille inn en eneste en ennå. Så stem på meg om du ønsker å se meg slik som i fjor. Jeg lover at det skal bli tostemte harmonier og gode rim også i år.
