sivilstatus #12
Uncategorized
nakensjokk
Siden jeg svømmer jevnlig (ja, der fikk jeg sneket inn dette faktumet), oppholder jeg meg endel i damegarderoben på Domus Athletica. Siden jeg er en ansvarlig ung kvinne som er opptatt av andres hygiene, er jeg ganske ofte naken når jeg oppholder meg der. De fleste starter sin svømmekarriere som bluferdige og tror at de er så kule når de dusjer eller henger i badstuen i badedrakt. Eller, disse jentene har ikke en gang sporty badedrakt, de kommer i sin vanlige strandbikini. Og er det én ting som gir latterlig liten kred i miljøet, er det nettopp dette.
Selv har jeg selvfølgelig også gått gjennom dette gjemme-seg-stadiet, men har nå innsett at «naken er bra». Og ikke minst vasker du av flere basilusker.
Greit, så jeg dusjer naken slik det står at man skal. Men i garderoben har man gjerne behov for flere ting, og en av disse er å gå på do. Og det slo meg i dag at jeg aldri slutter å skamme meg når jeg kommer naken ut fra do. Hva må de tenke de som står i køen? Jeg tror det er veldig lite sosialt akseptert å gå naken på offentlige toaletter. Og selv om det lett kan forklares, føles det likevel ikke helt riktig. (Hvordan er forresten stemningen for å gå naken på ikke-offentlige toaletter? Kjør debatt.)
Slike ting bekymrer jeg meg for til daglig. Kommer til å ha grått hår før 2015.
sivilstatus #11
I dag er det endelig sol i Frankrike. Det interesserer meg fordi jeg befinner meg her blant alpeluene og baguettene, innkvartert hos en forkjølet, men fattet bokorm, som jeg nå snylter datamaskin av mens denne er på skolen.
dagens undset
En av de kuleste damene som finnes, er Sigrid Undset. Jeg gidder ikke introdusere henne nærmere, det skulle dere har brukt særemnet deres på, men jeg kan fortelle noe jeg hørte på radio her om dagen.
På slutten av sitt liv fikk hun mange brev fra damer som begeistret fortalte at de hadde lest hennes bøker, og mange fortalte hvor forelsket de var blitt i Erlend Nikolaussøn. De gangene fru Undset svarte på noen av brevene, skrev hun kort og godt tilbake:
Kjære frue.
Erlend er en skurk.
Sigrid Undset.
en mann med godt humør
Det letter stemningen på en slapsete dag når bussjåføren ønsker oss «God tur hjemover, og husk refleks!» når vi går av bussen. Og han kom med kreative lykkønskninger hvert stoppested: «Ha det bra, ikke glem bagasjen deres… og ikke glem kjærestene deres eller jul!» og ved Nordberghjemmet holdeplass: «Borte bra, Nordberghjemmet best!»
Målet for turen var spilleavslutningen for Mari (11). Det gikk toppers, om en myrsnipespillelærer skal få dømme. Og det må sies at duetten med lillesøster Fanny var glitrende. Jeg tør faktisk påstå at dette var første gang i verdenshistorien man har akkompagnert saksofon med ukulele. Resultatet var… nyskapende.
sivilstatus #9 og #10
Tegneserieinspirasjonen har vært død de siste dagene. Derfor blir det to striper i dag, for å veie opp for tørken.
gårsdagens lærdom:
Hva jeg nå vet: Lutefisk er bedre enn sitt rykte. Den var faktisk spiselig! Det betyr nok at vandrehistorien om livsfarlig, tradisjonell kost er litt overdrevet. Det kan selvfølgelig også hende at svigerfar bare er ualminnelig flink til å tilberede mat.
(Men jeg spiste tre sett pølse-i-lompe også. Greit med litt alternativ til ertestuingen, liksom.)
jeg hater espen
I dag er jeg i Tordenbloggen mot Espen Iversen. Siden vi er ganske gode venner, er det som kjent lov å være ganske slem. Det har jeg dratt nytte av, og dessuten har jeg fått med meg tidenes beste Blånisse-Lars Martin Myhre.
Husk at kommentarstemmer teller mer enn pollstemmer. Men uansett – jeg er glad i deg!
prestasjon
Jeg tror jeg har en bachelorgrad nå. Da må jeg stå på de to eksamenene jeg leverte i går og i dag, men det er en sannsynlighet for at jeg har klart det. Ojoj.
Så nå sitter jeg på Blindern og klarer ikke helt å løsrive meg. Hva skal jeg gjøre nå, liksom? Ta ferie?
jeg har min egen tordensky som følger meg
Morsomt nok har jeg kommet meg videre i Tordenbloggen. Midt i hjemmeeksamen. Mot Kamikaze, som virkelig er glitrende. Rss, folkens.
Men jeg gir ikke opp, jeg gir dere heller enda en Tordensang. Denne gangen rakk jeg å planlegge med heite-Margrethe, slik at hun også fikk være med å spille inn. Jeg glemte helt å si at hun også var tekstforfatter på forrige sang. Pinlig. Heite-Margrethe og jeg er virkelig et radarpar når det kommer til sangskriving og -innspilling.
Vi har lagt mer vekt på sjarm og søte dyr enn pitch. Det kan merkes, men vi mener nå uansett at harmoniene våre burde ta meg videre i dag. Stem i pollen (siste kamp), eller gjerne i kommentarfeltet med noen velvalgte ord hvis du føler for det. Så kan du prise deg lykkelig for at du ikke er i en spennende konkurranse mens du egentlig skal skrive hjemmeeksamen.
