rumpefredag (men ingen kjendis)
Denne har jeg kost meg veldig med:
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=xzQt5-z_TE0&rel=0&color1=0xb1b1b1&color2=0xcfcfcf&feature=player_embedded&fs=1]
(Via Lars)
Uncategorized
forrett
Samboerskapet har så langt gått veldig bra. Vi hater hverandre veldig sjelden, stryker hverandre på ryggen desto oftere, og hver av oss godter oss innbitt når man kan ligge i sengen lenger enn den andre stakkaren. Skadefryd er en viktig bestanddel i et forhold.
Men nå har influensaknyttneven slått Sigurd i ansiktet, og han ligger strakt ut og forsøker å overleve.1 Som den gode viv jeg er, satte jeg meg ned på sengekanten da jeg kom hjem fra Universitetet og leste enda et kapittel fra Mummipappa på eventyr. Deretter gjøv jeg løs på kjøkkenet med mel og helmelk, og en grandios plan om på lage verdens beste pannekaker. Jeg er faktisk veldig flink til å lage pannekaker, men innser at den første pannekaken aldri blir perfekt. Okei, så den kan kastes. Men når andre, tredje og fjerde pannekake også kollapser i røregugg og en mystisk stekeos, blir det for mye for meg. Jeg spruter mine premenstruelle tårer utover røre, røregugg, veggen i gangen og slenger meg i sengen for å sprute inn i en pute. Siden jeg lot platen stå på, måtte influensa-Sigurd, straks han forstod situasjonen, kaste på seg klærne og se om han kunne redde verket og helst ikke smelle i gang brannalarmen,
Han klarte også å steke en røreguggklump, og dette tok vi blåbærsyltetøy på og angrep med hver vår gaffel. Så gikk jeg på Ica og kjøpte samboerskapets første frossenpizza. Husmorideal – Kristin: 1-0.
—
1. Det var før jeg kom tilbake fra butikken og fant ham entusiastisk foran xboxen…
tomat, tomat
Greit nok, lesing påvirker mitt digitale liv: I går leste jeg Nød av Are Kalvø. Da fant jeg først frem til The Boomtown Rats i Spotify, slik at jeg visste hvilken musikk det var snakk om. Deretter oppdaterte jeg lesestatusen min i Visual Bookshelf, før jeg fant Are Kalvø på Twitter.
Men en annen ting er at jeg litt senere står på min lokal-Ica, etter å ha funnet frem joghurt og zalo, og plutselig tenker «Tomatar!» Da har det gått for langt. «Eg må ha tomatar!»
personlig nirvana
Dyne i stuen. Sex and the City på tv. Pensum ved siden av meg. Snø ute. Venneavtale i kveld. Tom fruktcoctailboks på bordet.
sivilstatus revisited
Tegneserien sivilstatus, som jeg de siste månedene har stått for produksjonen av, er blitt sjanghaiet. Eller piratkopiert, som man kaller det i disse internettider. Eller rett og slett den wulffete versjonen hacket. Heldigvis er den lille piratrøveren en særdeles kreativ tekstforfatter, og jeg innrømmer gjerne at jeg lo så jeg gråt på morgenkvisten i dag. Hvis du ønsker en ny vri på din favorittserie, kan du finne den her.
Egentlig hadde jeg tenkt til å gi ham grisedeng for dette. Man kødder ikke med opphavsrett, vet dere. Men så tittet jeg på et bilde jeg har hengende på veggen, og kom til at man kan ikke være slem med noen som er så søt. Det ville vært dårlig gjort, og barnevernet ville sannsynligvis vært over meg fortere enn jeg rekker å si «nesten 25 år gammel!»
tvilsom sivilstatus
Skal jeg ta det som et hint fra Sigurd om at han ikke liker så godt å bli portrettert i tegneserien når han slipper scanneren i bakken?
jeg vet det går bra til sist
I dag er jeg optimistisk igjen. De siste to månedene har vært litt mistrøstige, siden innflytningsdato egentlig var 1. november. I dag er det 11. januar, og flytteinfernoet begynner endelig å gå mot slutten. Jeg har redd opp sengen og stablet bøker inn i bokhyllen, ignorerer de siste banankassene og lurer på hvor jeg har gjort av toalettvesken og ukulelene. Innen kvelden håper jeg at doen er montert. At dusjen eller vasken ikke er på plass tar jeg ikke så tungt – jeg har luktet vondt før.
Optimismen var tidlig på plass. 05.00 i dag våknet Sigurd av at jeg høylydt sang «Fort og fort og fort og fort for vi må hjelpe Askepott, det går så fint når vi er sammen, d’er bare fryd og gammen!» Så hadde jeg visstnok sukket fornøyd, snudd meg over på siden og sovet videre. Jeg er sannelig ikke helt sikker på min mentale helse i søvne.
Tilbake til leilighetstemaet, så sitter jeg altså på nyoppredd seng og er ganske fornøyd. I stuen vår sitter en døv asiatisk kvinne og surfer på nettet. På kjøkkenet surrer huseier rundt uten noen synlige arbeidsoppgaver, og for fem minutter siden kikket det en polakk inn av vinduet mitt. Det er en lettere absurd opplevelse, men Børge (kjempekosepinnsvinet mitt) og jeg er fortsatt optimistiske. Stay tuned, med dette tempoet kan det hende at det blir innflytningsfest før påske!
den kuleste ukulelen i landet her?
Jeg fant rock’n’roll-fiskeboll-ukulelen min like ved Leicester Square i London. Etterpå fikk vi mange anerkjennende blikk fra gatemusikantene og mange spørsmål fra sikkerhetskontrollørene.
Så når ukulelen min er så kul, har jeg gått over til softrock-sjangeren. Smoke on the Water gjør seg glitrende på ukulele. Bare vent til jeg begynner på Stairway to Heaven!
