sivilstatus #23
(Jaså, så du ønsker å påpeke at jeg må se på oddasat og barne-tv for at dette skal skje? Vel, sitt på den høye hesten din alene!)
Uncategorized
sivilstatus #22
Forhåndstegning, forhåndsscanning og forhåndsposting er tingen! Slik det ser ut nå, slipper jeg å skrive et eneste ord de neste tre ukene – det er hva man kan kalle en skikkelig bloggeferie!
sivilstatus #20 & #21
Sigurd har reparert scanneren igjen! Dette er en stor dag for alle sivilstatus-entusiaster i det ganske land, som dermed ikke har fått sin daglige dose på nesten en måned. (De eneste sivilstatus-entusiastene som har kunnet henge med i svingene, er faktisk Sigurd og jeg, og jeg tror egentlig ikke vi teller.)
For å gjøre det godt igjen, her kommer to striper på rappen:
første klubbmøte
Sigurds singelsokk-forening (SSF) og Kristins Lonely Hearts Socks Club (KLHSC) slo seg sammen i dag, og sammen har de stiftet Hovseter SingelSokk (HSS). Lykkeligvis, sett fra sokkesorterer & allmektige sokkeherre Kristins side, fant flere av medlemmene sin tvillingsjel da samboerskapet gjorde sitt inntog også i undertøysskuffen. Den halvlange grå uttalte i ettertid «Det føltes som vi var skapt for hverandre», og den lange, svarte med riller mente det var kjærlighet ved første brett. Nå ligger de surret inni hverandre i en trang skuff, i skjønn forening med alle de andre parene. Der har de det kjempehyggelig, og har lovet hverandre evig troskap til vaskemaskinen skiller dem ad.
Lykkeligvis, sett fra HSS’ synspunkt, fant flesteparten av medlemmene ikke sin tvillingsjel, og foreningens videre liv er sikret. De er nå fjorten singelsokker, i alle aldre, størrelser og farger. Selvutnevnt forkvinne er kjempesokken til Sigurd som selv uttaler at hun har slått seg til ro med tanken på å bli gammel alene. En sokk på størrelse med en genser er ikke så lett å finne.
Sokkesorterer & allmektige sokkeherre bedriver stasi-virksomhet mot foreningen, og har flere ganger knurret i nærheten av foreningsmøtene. Dette tar gruppens sikkerhetssjef med knusende ro, da han er en pumatiger (som nekter å bli spleiset med den kliss like nikesokken). Pumatigeren angriper uten å spørre først, og etter at spleisingen av to svarte sokker av litt ulik lengde fikk blodige følger, har sokkesorterer & allmektige sokkeherre midlertidig lagt kristin-giftekniv-tendensene på hyllen. Selv sier hun at hun bare har gått under jorden.
«Rommet rapporterer» vil komme tilbake med nytt om foreningslivet. Dette var bokhyllen, over og ut.
(Forrige «Rommet rapporterer«)
evolusjon
Da jeg feiret min første ettårsdag så jeg omtrent sånn ut:
Nå feirer jeg min andre ettårsdag med hjemmebakte kanelboller og instant-kakao, og ser omtrent sånn ut:
Han får frem det beste i meg!
kroppsvarm idétørke
Setting: Inni en kroppsvarm dyne en søndagsmorgen ligger et kjærestepar med hver sin Mac på fanget og håper at den andre vil servere frokost på sengen. Problemet er at den ene delen av dette kjæresteparet er en superkjent og berømt blogger (ja?), som lurer på hva hun skal blogge om når hun bruker så mye tid på å være forelsket?
Jeg får ikke scannet tegneseriene mine og vil ikke gå tilbake til mobilkamerakvalitet. Jeg har ingen kjærlighetseskapader å øse av, jeg spiser middag hver eneste dag og jobber på lesesalen fra 10 til 17 hver dag (bortsett fra fredag, for litt studentliv skal man tross alt ha). Vennene mine gir inntrykk av at de liker meg, og hos mamma får jeg dusj og mat (og nytt navn, men det kan vi ta senere).
Det eneste esset i ermet er verdens vakreste musikkvideo.
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=2_HXUhShhmY&hl=en&fs=1]
Denne kvinnen er jo ubeskrivelig vakker, sånn i tillegg til alt annet ved denne videoen. Dessuten var beskrivelsen av henne fantastisk: «Oren [komponisten] was originally looking for a petit, black haired actress who would look small inside the bed frame and contrast the white sheets with her dark hair. Shir [skuespilleren] happened to be a very tall, very red-haired person. She was hired immediatly.»
dansedronning på lesesalen
Lurt å høre på Mamma Mia-soundtracket mens man jobber med sammenlignende analyse av fremstillingen av Camilla Collett i to ulike litteraturhistorier? Vel, det var en riktig humørspreder til jeg begynte å synge «ka-dang, ka-dang, ka-dang» høyt. På lesesalen for masterstudenter.
Bloggerbyens beste?
Hvorfor kan ikke alle bare være venner? Kanskje alle bare kan holde hender og si en nøytral lyd, mmm for eksempel. (Sitat Madeleine) Eventuelt kan vi plystre nøytrale lyder sammen. Etter at jeg oppdaget at Spotify deler alt ved spillelister; også muligheten til å legge til og trekke fra, slo det meg at en delingsliste ville være optimalt.
Her er lenken:
http://open.spotify.com/user/storrusten/playlist/6u8139kKBmapNubQdlpphI
Legg til 1-5 sanger, unngå helst å ta noen bort, og la oss alle sammen i en ukes tid sitte og høre på hverandres favoritter! Jeg har høye forventninger, dette må da fenge også makeløse frøkner?
oppmuntring i krigstyper
Det er veldig kult å få eksamensangst på seminar og lure på hvordan i alle dager jeg trodde at jeg kunne klare mastergrad. Dette er møkkings dritskummelt, og alle de andre er kjempeflinke andreårs-studenter og jeg begynte på mastergraden for to uker siden.
Så da skulle jeg bare surfe litt på nettet i pausen for å slappe av (og slippe å sosialisere med de andre studentene, jeg vil jo ikke ha venner, heller!), og da hadde Dagbladet selvfølgelig løsningen på alle mine problemer:
pipet
I dag lo jeg så mye at jeg sprutet snørr utover bordet. Uansett hvor ulekkert det måtte være for de andre tilstedeværende, skal jeg huske det som et kjennetegn på en bra bursdag. Eller kanskje trenger jeg egentlig ikke snørret for å huske at helium er en kjapp vei til hysteri.
