Uncategorized

privat vs profesjonell

Det er veldig sjelden jobben min på Turistinformasjonen kommer i konflikt med mine etiske prinsipper. Jeg liker å hjelpe folk, jeg synes det er viktig at de får norske penger i stedet for euro og jeg liker å forklare dem miljøvennlige alternativer.

Men i dag var det nesten så privatpersonen ødela for den vennlige profesjonaliteten, og jeg holdt på å la være å fortelle amerikaneren hvor han kan kjøpe naturmedisiner i Oslo. Jeg hadde selvfølgelig ikke peiling, men guglet litt og fant noen steder med homeopatisk schwung. Jeg lette kanskje ikke like intenst som jeg pleier å gjøre når andre spør etter Harley Davidson-butikk eller buddhistisk kloster, men jeg var i det minste vennlig og hjelpsom.

Jeg håper han ikke fant veien. Les gjerne om Gunn Hild Lem hvis du lurer på hvordan jeg kan si noe sånt.

andre sesong, episode 1

Jeg storkoser meg på jobb. Jeg må bare få sagt det. Turister er så koselige, kollegene er så koselige og alt er bare så innmari koselig.

Litt ekkelt, jeg vet det. Man skal hate eksamen og man skal hate jobbing, men jeg har egentlig kost meg gjennom forberedelse og gjennomføring av førstnevnte, og jeg synes ikke det er så verst å snakke med 100 hyggelige mennesker hver dag.

jeg hater kjärlighet

Jeg blir alltid UTROLIG irritert paa slike spalter hvor folk skal si hva som er yndlingsordet deres. Og det er fordi folk er ufattelig daarlige paa aa skille mellom virkelighet og spraak. (Her kunne det passet med en liten filosofisk bolk, men jeg lar den ligge.) Folk svarer sommer, sol, is, kjärlighet, ja särlig KJÄRLIGHET irriterer meg. Det er jo et mökkaord. Bare dustebokstaver.

Selv har jeg et godt utvalg yndlingsord. SOPPSUPPE, for eksempel, selv om jeg heller ville spist jordbär. Merk forskjellen. HALLOMANN lärte jeg av en tysker jeg kjente en gang, jeg liker SKVIS og jeg liker AATGAUM, men det er mest fordi det er saa stygt at det blir pent.

For öyeblikket er jeg i Berlin. Siden jeg er den eneste nordmannen jeg har truffet saa langt, snakker jeg bare tysk. Og tysk er et fantastisk spraak. Jeg elsker tysk. Et av mine absolutte yndlingsord er AMPELMANN, men ogsaa DURCHSCHNITT har sin sjarm. Jeg har lenge elsket AUFLAUF (der lo jeg höyt paa internettkafeen jeg sitter paa). VERRÜCKT. GENOSSE.

Men naa kommer jeg snart til poenget. Et av de styggeste tyske ordene er en ting jeg er ualminnelig glad i. SCHLOß. Das Schloß? Det er saa innmari fält, og saa betyr det noe jeg er er saa begeistret for! Hvis ikke det hadde värt befolket med deilige ord som KÖNIGIN og GRAFIN er jeg usikker paa om lingvisten i meg hadde banket opp rojalisten.

KYLLING er forresten et bedre ord enn HÄHNCHEN. Stillingen mellom WÜRST og PÖLSE er jeg ikke helt sikker paa. Og uansett – LIEBE er bedre enn KJÄRLIGHET.

pinsefeiring

Dette hadde vi gledet oss til. Og nå er de på hemmelig sted i noen dager, og med litt flaks blir ikke den skotskrutede kofferten forbyttet. Det ville gjort seg.

Selv pakker jeg i liten sekk, og tar sjampoen over på småflasker. Å forberede en flyvning med bare håndbagasje er jo nesten like spennende som selve reisemålet!

madwoman in the lesesal

Ah, så er det den tiden av året igjen. Den hvor kvinne (23) skal sammenligne og aktualisere menn (60, 73, død, død) og fortelle noe nytt og spennende gjennom denne kreative sammenstillingen. Milde himmel.

Det blir noe postmodernistisk tull, dette her. Jeg kan jo ikke bare si «nasjonen», vettu, jeg må si «fortellingen om nasjonen», «nasjonsmetaforen», «forestillingen om en nasjon» eller enda bedre «forestillingen om en nasjonsmetaforfortelling». Jeg kan ikke skrive «kvinnen i romanen» uten å nevne minst fire feministlitteraturteoretikere, og snart kommer jeg til å drukne i mine egne ord.

For å finne ut om disse mennene til den aldersparentesen isted, fant jeg ut at Halldór Laxness hadde bursdag samme dag som jeg har. Det er urovekkende at det gjorde meg så glad som det faktisk gjorde. For når du sitter så dypt begravet i en Bokklubben-bok fra 70-tallet at alle de gamle damene på t-banen smiler til deg og regner deg for en medsammensvoren, da har du ikke stort flere gleder enn nettopp dét. Pluss at man har sommerferie om rundt regnet 25 timer.

Det kunne vært verre. Jeg har aldri hatt et større rot rundt datamaskinen når jeg skriver, og kryssreferering er jo alltid en vinner. Om noen dager tar jeg med meg alle bøkene som IKKE er pensum og setter meg på flyet til europeisk storby for å skrive poetiske ting på kafé og lese Goethe på originalspråket.

25 timer til. Det var egentlig alt jeg ville si.

blåtirsdag

Det har vært en stor helg for en liten rust. Fredag ettermiddag lurte jeg meg med på Fysikkforeningens grilling av helgris, ble alvorlig solbrent og fikk yndlingsmedisineren på besøk fra Bergen.

Så opprant endelig lørdag kveld, med min fjerde offisielle Grand Prix-aften, komplett med stemmeskjemaer, chili con carne og 18 gærninger proppet foran teven i skjønn forening rundt en av Europas sprøeste arrangementer. Selv hadde jeg Sverige og England som favoritter, men det var det åpenbart ingen andre som hadde, og de sammenlagte stemmene fra husstanden gikk til Tyskland og Island i stedet for.
Og 17. mai bruker jeg stort sett bare på å springe rundt i ren fryd og vifte med flagg. Jeg fikk med meg barnetog, avsynging av nasjonalsanger hos farmor og farfar, lunsj på Kaffistova med utvidet familie, tattoo i Gardeleiren med svigerfamilie og grilling i Bærum med gode venner og altfor mye mat.
På mandag lå jeg helt stille. Leste såvidt to-tre sider pensum. Prøvde ballkjolen min. Knep igjen øynene og drømte om sommerferie.

annonse

Når jeg i morgen forvandles til mitt nydelige jeg, altså den ekstremt pr-kåte web 2.0-entusiasten som stadig snakker i media, kan dere høre meg på Radio Nova mellom ni og halv ti en gang. De sender på 99,3 her i Oslo, og finnes på nettet også.

Og ellers er det den samme gamle leksa her. Jeg har levert eksamen, gleder meg skrullete til Grand Prix/17. mai-helg & besøk fra vest, og tar bilde av meg selv hver dag på Daily Booth. Og dessuten har jeg kåret vinner i tekstkonkurransen til sivilstatus!

Det er lettest å blogge når man bare lenker. Flere burde gjøre dette her, gitt.

dobbelt så gammel

I serien «Kristin gjør hva som helst, bare ikke eksamen»: Hvor mye klarer jeg å ligne på slik jeg så ut i 1997?Ganske mye, i grunnen. Men siden jeg er alene hjemme, klarte jeg ikke på noen fornuftig måte å legge en arm rundt halsen. Det er bare å beklage.

eksami ædnan

I disse eksamenstider gjelder det å være effektiv. For sytti minutter siden fikk jeg utlevert eksamensoppgavene i Litteraturdidaktikk, men for å være ærlig har jeg ikke skrevet så innmari mye i Word. Men bloggingen skal gå fort, for jeg siterer bare det jeg har skrevet på Twitter den siste timen:

storrusten later som hun ikke har lest en eneste eksamensoppgave. Død over hjemmeeksamen – jeg krever å surfe bekymringsløst i et kvarter til! 1:01 PM May 11 from web

storrusten oppdager sjokkert at eksamen eksisterer SELV OM hun har skrevet det motsatte på Twitter! Twitter har søren meg mindre kraft enn krutt. 1:10 PM May 11 from web

«< 14 15 16 17 18 >»