Uncategorized

en lyckad dag

Det beste med å jobbe, er å ha faste arbeidstider og fullstendig fri når vaktlisten forteller deg at du har det. Okei, så er det ganske greit å studere også, men det var uansett ikke poenget i dag.

I dag har jeg for første gang trent ordentlig i et treningsstudio. Det var faktisk ikke så skummelt som jeg hadde trodd, og til tross for at jeg er teletubbyrund og innbilte meg at jeg at jeg ville besvime etter fem minutter, gikk det overraskende bra. Spinning, styrketrening og romaskin – dette var sannelig en ny verden for meg. Heldigvis hadde jeg med meg personlig trener (prinsesse Mona som har gått idrettslinjen på videregående, hvis russekortmotto var «Du trenger ikke trene for å komme i form. Rund er også en form.»), som oppmuntret meg og snakket om kongefamilie og ferie mens vi trente rumper og lår.

Så trodde jeg at iPoden min var stjålet fra garderoben, men det viste seg at noen koselige treningsjenter hadde levert den til resepsjonen fordi de trodde den var glemt igjen. Jeg liker ærlige mennesker. (Det der var litt som når du svarer på personlighetstester på nettet: «Are you easy-going?» «Are you likeable?» og «Do you have good friends?» yes/no, liksom!)

På Tullin’s Cafe prøvde vi etterpå å proppe i oss de kaloriene vi hadde forbrent (se tidligere nevnte russekortmotto), noe vi sannsynligvis ikke lyktes med før vi tok desserten på Åpent Bakeri. Men den sjokoladekaken var tross alt til ære for Haakon Magnus’ 36-årsdag. Det skjer ikke hver dag.

Vi var også på gratis omvisning på Rådhuset. Jeg har gjort turen en gang tidligere, men den er virkelig verdt å få med seg. Det er rett og slett kunst i tak, vegger og gulv, og veldig flinke guider som forteller utrolig mye på én time. Bare å møte opp i Oslo rådhus klokken 10, 12 eller 14 hvilken som helst dag frem til midten av august. Nevnte jeg gratis?

Og nå avgårde for å lage luksusmiddag til sulten sambo. Mat er bra.

ferie

89 nye e-poster, 358 uleste blogginnlegg i rss-leseren, to regninger i nettbanken, det var på tide å komme tilbake til nettet nå. Egentlig fant vi ut at hytteturen begynte å nærme seg slutten da Knøtterusten lagde en hund av aluminiumsfolie. Da har vi vært lenge på samme øy, da.
Vi har sett en tægger i aksjon. Sykt spennende. Vi har spilt lovlig mange runder Amerikaner og Rummy, og jeg har lest syv og en halv bok. (Jeg lovet meg selv i fjor at jeg aldri skulle prøve å lese 100 bøker på et år igjen. Nå er vi litt over halvveis og jeg har lest 58. Dette ser ikke ut til å gå riktige veien)
Vi har hatt 17 gode mennesker på besøkt sammenlagt, heldigvis fordelt utover noen dager. Hurra for gammeldags sommerferie!

(Bildene er tatt av Margrethe)

er man kongefan, så er man kongefan

From: hotell@rygerfjord.se
To: kristinstorrusten@hotmail.com
Subject: Bokning, Rygerjord, Stockholm
Date: Thu, 18 Jun 2009 15:09:01 +0200

Hej Kristin!

Vi har mottagit en bokning genom hostelworld.com från er för perioden 17e-20e juni år 2010.
Vi vill försäkra oss om att ni medvetet har bokat för nästa år.

Ha en bra dag!

Mvh,
Nathalie

Från: Kristin H. Storrusten
Skickat: den 18 juni 2009 15:17
Till: hotell@rygerfjord.se
Ämne: RE: Bokning, Rygerjord, Stockholm

Hei!

Hyggelig at dere spør, men det er helt riktig med 2010. Det er nemlig da Kronprinsessan Victoria gifter seg, og da tenkte vi å være tidlig ute med å bestille overnatting!

Ha en fin dag!

Mvh
Kristin Hamran Storrusten

From: hotell@rygerfjord.se
To: kristinstorrusten@hotmail.com
Subject: Bokning, Rygerjord, Stockholm
Date: Thu, 18 Jun 2009 15:22:01 +0200

Hej!

Tack för ert svar!
Vi bokar in er för nästa år. Ni är välkomna då!

Mvh,
Nathalie

et menneske inni

Jeg var tilfeldigvis på twitter akkurat da Michael Jackson ble kjørt bort i ambulanse. Jeg har faktisk ikke hatt en tilsvarende følelse av å ha opplevd ting like samtidig som da det andre flyet kjørte inn i World Trade Center. På en måte må man jo synes det er litt kult, man var der, ikke sant!

I dag har jeg lest mange MJ-relaterte saker, uten helt å la det gå inn på meg. Som @mariusgenser skrev: «Det føles HELT absurd at Michael Jackson faktisk er død. Han var jo ikke virkelig, liksom. Da kan man vel ikke dø!» Det er mange andre som tar dette tyngre enn meg – for meg har han alltid bare vært der som en fjern eventyrfigur, litt på linje med Max Mekker.

Så leste jeg Lisa Marie Presleys blogginnlegg på MySpace, og skjønte plutselig at det var et menneske inni. Det var et ekte hjerte som stoppet. Les hva hun skriver.

på konsert: Bjørnov med fagotter

Jeg er virkelig helt ubrukelig til å bedømme Oslo Fagottkor og Ingrid Bjørnovs konsert på Chat Noir i kveld, men jeg kan likevel prøve. Ingrid Bjørnov har vært min yppersteheltinne i mange, mange år (og likevel slo det meg ikke før NÅ å søke etter henne på Spotify? Flaut!), og Oslo Fagottkor har vært helter siden jeg oppdaget dem for første gang for cirka ett år siden. Førstnevnte er som kjent den ene halvdelen av Dollie de Luxe, senere med soloplaten Eskorteservice – og Oslo Fagottkor er et showkor bestående utelukkende homofile menn.

Og så disse deilige menneskene sammen på Chat Noir! Jeg dro med meg Lillerusten, skviste inn så mye solbading og elvebading som mulig før vi stuet oss inn i mørket ved siden av fire rosaskjortede unge menn. Det var stas.

Som gammel tensingdirigent kan et showkor som Oslo Fagottkor gire meg helt opp. Jeg er svak for synkrone dansebevegelser og mye humor i sangene. Men tidligere har det vært dansingen, og ikke sangferdighetene som har solgt hjertet mitt til fagottene.
Men i dag (og da særlig i andreakt) imponerte koret meg også med sangen. Solistene på «Gabriellas sång» fra Så som i himmelen og «Don’t Give Up» av Peter Gabriel var utrolig flinke og veldig uttrykksfulle, og jeg hadde ståpels og tårer i øynene. Nå må jeg nesten avsløre hvorfor jeg som nevnt er ubrukelig til å bedømme syngingen: Jeg blir så rørt av homohistorie. Jeg trenger bare å se et bilde av et demonstrasjonsskilt fra 70-tallet eller lese en blogg om homofil kjærlighet, og jeg smelter helt. Det har ingen sammenheng med politisk overbevisning eller personlig kjennskap, det er bare noe med den frigjøringskampen og kjærligheten i sentrum som rører meg så mye sterkere enn det meste annet. Bortsett fra tysk historie. (Ja, jeg gråter hver gang jeg ser opptak av Murens fall, men jeg gråter også av å lese historiebøker, jeg gråt i kuppelen på Reichtag denne måneden da jeg så et bilde av den første riksdagssamlingen etter gjenforeningen, og det var det ingen andre der som gjorde, for å si det slik…)
32 lykkelige homser i syngende harmonier trykker altså for mye på knappene mine til at jeg kan være i nærheten av objektivitet, men skulle jeg målt på egen lykkefølelse ville denne konserten vært der oppe.

Jag vill känna att jag lever
All den tid jag har ska jag leva som jag vill
Jag vill känna att jag lever
Veta att jag räcker till

Men det var helt topp, altså, grining eller ikke. Og det er kanskje noen ledige plasser til en av konsertene i morgen kl. 18 eller kl. 21? Det serveres «Tuppen og Lillemor» i ny stil med Nina Karin Monsen og Kim Friele i hovedrollene, og «Hovedøen» har aldri vært herligere. Du trenger ikke engang være så showkorentusiast som Mari for å nyte dette!

i hopetall

Nå er de her i hopetall – det er en flodbølge av turister i Oslo disse dagene. Jeg skulle heller ligget ute på et svaberg enn å sitte bak en skranke, men faktisk er det ganske koselig å hjelpe de andre med en ypperlig ferie. Det er kult å kunne ordne opp når noe går galt (finne tannlegevakter, gugle etter gamle sykepleiere i Tønsberg – jeg er en røver på å ordne opp!), og det er kult å gi fine tips for å gjøre Oslo enda bedre (gratis rådhusomvisninger hver dag 10, 12 og 14, ta ferjene ut til øyene i Oslofjorden, Åpent Slott!)

Også er det gærningene. Japanerne som spør etter japanske restauranter (reiser halve jorden rundt for å spise dårligere enn det de har hjemme?!), kineserne som spør etter H&M (og egentlig ønsket han et kart over butikken, vi hadde ikke tilfeldigvis det?) og russerne som rett og slett bare er litt sprø.

«Excuse me, where is the city Rybak?» var det en som spurte, men det viste seg at de egentlig lette etter Rjukan. «Where can I change to danish money?» spurte en annen, hvorpå jeg svarte «Why would you need that, when you’re in Norway?» og hun beklaget seg veldig. Ektemannen hennes fortalte meg deretter at hun på cruisekaia hadde spurt «How the weather forecast for Finland was?»

Jeg liker turister. De er så søte.

helgens eskapader

Det er mange bra aspekter ved et bryllup. Et fint aspekt er å få lov til å stå på et rotete bakrom i gangen bak kjøkkenet bak bakrommet bak hovedsalen og hjelpe bruden og felle små tårer over hvor vakker hun er.

Et annet bra aspekt er å sitte i en bitteliten bil på E6 mens en glad tysker synger Beach Boys i fistel.

Et fint aspekt når det er Imperial March som inngangsmarsj og brudgommen rickroller selskapet (de fleste skjønte jo ikke hva de ble utsatt for…).

Det er så mye kjærleik i luften, og det er så mange glade venner og slektninger og så mye god mat – jeg er rett og slett en bryllupsfan.Og da vi kom hjem gikk vi ut og plukket blomster.

you can jive

Det ble sent i går kveld. Det var Mamma Mia med jobben til sent på kveld og en ellers fin aften, men jeg er ganske forkjølet og trengte ikke for lite søvn før jobb i dag tidlig.

Heldigvis hadde en kollega tatt med ABBA-cd, så vi svingte løs før åpningstid til tonene av «Dancing Queen». Etter det har vi spilt den svakt i bakgrunnen, slik at jeg plutselig kan bryte ut i litt diskodansing mens jeg veksler euro. Sånt skjer.

«< 13 14 15 16 17 >»