I går traff jeg Lea og Maren, vi blogget sammen på internett i gamle dager (det er altså 15 år siden …) Nå driver alle de store influenserne og gir opp bloggingen, så da tenkte vi å prøve igjen. Jeg valgte å starte med en sjanger jeg liker godt: ett bilde i timen. Jeg prøvde så godt jeg kunne å ta bilde litt over hver hele time. Gikk sånn cirka.
Nattbord. Ikke det ryddigste.
08.07: Matpakker laget, vi prøver å komme oss ut av døren.
08:55: Fikk beskjed idet jeg var på vei ut døren for å leve i barnehage og på skole om at Språktalk må publiseres på en helt annen måte, og det måtte gjøres før klokken 09. Det var noen stressende runder der.
Var veldig fornøyd med å være klar for et videomøte først!
11.14: Haha, litt dårlig stemning uten mat, men med kryssordproblem jeg måtte løse + oppfølging av saken jeg har skrevet for Aftenposten Junior
12:05: Digg mann lager digg lunsj. Han hjalp meg med neste ukes språkspalte.
13:26: Gledet meg til å bade og ta badstu. Det var fullt.
14:54: Prøver å motivere meg på kontoret.
16:06: Skrev på roman. Skrev dette. Får se om det faktisk blir åpningen.
17:40: Fredagspils! Første gang på … vel, veldig lenge.
19.31: Det var ganske pinlig å spørre «Kan jeg ta bilde av dere til bloggen min?», men disse kule og pene menneskene sa ja. Jeg liker bildet. Og vil understreke at det er kohortvennlig.
20:48: Ser på Lindmo og prøver å gjenopplive blogg. Det krevde 27 oppdateringer, viljestyrke, bildebehandling, Airdrop, etc etc. Spørs om jeg gidder dette igjen. Neste gang blir det mer tekst.
Nå har vi vaska golvet og dyner og klær og seng og selve vasken og dyprenset kosedyr og kokt smokker og kjørt tre nittivask-maskiner med ting som ikke burde kokvaskes og kokvasket hodet etter lyden av oppkast fra køyeseng
Den helligste av alle juletradisjoner i småbarnsfamilier som reiser mellom besteforeldre og gjør alt forskjellig fra år til år men noronissen kan vi stole på som kom i år igjen til bleke barn og røde vaskebøtter ned gjennom pipene i hele byen
Kjære noronissen Det eneste jeg håper er at du ikke rekker å besøke alle verdens barn i natt Ikke dra til dem som ikke har vaskemaskiner melistette pepperkaker i retur besteforeldre på FaceTime og kan kjøpe mer mat som takeway
Hulkende klamrer jeg meg til smittekilden som akkurat nå bare er et stakkars barn men som skal tåle denne natten i motsetning til de mange barna i tiden og i verden som ikke kan kaste opp uten at det telles i unicefs statistikker over de over fem millioner barna som dør før de er fem av idiotiske tullesykdommer vi kunne ha gjort noe med
Kjære noronisse Nå trenger jeg å sove Klokken er tre og jeg synes jeg kan se deg på ordentlig så mitt eneste ønske i år er at du tjorer reinsdyrene her
Jeg har lest 87 bøker i år. Det er et høyt tall, men til gjengjeld kan dere tenke dere til antall tv-serier jeg har sett (jeg skjerpet meg i desember og fikk med meg Lykkeland, Unge lovende 3 og Parterapi til stor glede!) eller hvor flittig jeg har vært til å trene.
Hele listen følger under. De største leseropplevelsene ble, i tilfelle du vil bli inspirert. (Jeg satte stor pris på Linn Strømsborgs tilsvarende liste)
Huset med den blinde glassveranda – Herbjørg Wassmo Du vet sånn bok du vet at du burde ha lest, og så leser du den og blir sånn ALLE ANDRE MÅ OGSÅ LESE DENNE! og alle andre bare «Ja, det gjorde vi for tredve år siden.» Vel. Hvis du også er en sånn som ikke leste den da, kan du gjøre den nå. Handler om en oppvekst med overgrep.
Har døden tatt noe fra deg, så gi det tilbake – Naja Marie Lindt En av årets snakkiser, som ble omveltende for meg. Fragmentarisk språk, tekstbiter som går over i hverandre etter at Lindt mistet sønnen i en rusulykke. Språklig mesterverk.
Jo fortere jeg går jo mindre er jeg – Kjersti A Skomsvold Har lest alt (?) annet av Skomsvold (takk Lena), men ikke debuten. Og denne elsket jeg.
Tante Ulrikkes vei – Zeshan Shakar Hørte den som lydbok, og det anbefales sterkt. Mange har lest om Mo og Jamal, og det er det virkelig verdt. Så glad vi har noen som kan bruke et godt språk for å fortelle om to ungdommer i min egen tid.
The hate U give – Angie Thomas Bør leses av alle som vil være et menneske i vår verden. Handler om en tenåringsjente fra et fattig område i USA som ser kameraten bli skutt av politiet, og hvordan det går etterpå. Godt skrevet, og kvalmende fordi det er så virkelighetsnært.
Et jävla solsken om Ester Blenda Nordström – Fatima Brenner En prisbelønnet biografi om en ukjent kvinnelig journalist på begynnelsen av 1900-tallet. Så «empowering» å lese om en dame som bare slo seg vei.
En ulastelig mann – Jane Gardam Anbefalt av flere. En slags feelgood-bok om en advokat på sine eldre dager. God gammeldags historiefortelling.
Jeg lever et liv som ligner deres – Jan Grue Først og fremst språket. Og handlingen, såklart, men språket hans.
Nesten menneske Biografien om Julius – Alfred Fidjestøl Litt rart med biografi over en sjimpanse, men den forteller så mye om å være menneske. Overraskende rystende.
Leksikon om lys og mørke – Simon Stranger Kvalmende og viktig.
Utvandrarna – Vilhelm Moberg Innvandrarna – Vilhelm Moberg Nybyggerna – Vilhelm Moberg Begynte å bruke den svenske lydboksappen «Nextory». Det er noe av det beste jeg har gjort. Å lese e-bøker der er ikke bra, men lydbøkene er en fest. Slukte de første tre bøkene i Utvandrerne-serien på en måned. Ble helt over meg. Denne serien er fantastisk. Fikk høre at Hans Olav Brenner visstnok også har hatt en Moberg-periode.
Låt oss hoppas på det bästa – Carolina Setterwall Selvbiografisk roman om å ha en liten baby og oppleve at samboeren din dør brått.
Blixtra spraka blända – Jenny Jagerfeld Jeg har likt ungdomsbøkene hennes, og selv om denne er langtekkelig og det er mye rart, var den fantastisk.
The color purple – Alice Walker En bok som lærer meg mye om noen jeg vil lære mye om, svarte i USA på 1930-tallet. Rørende. Så gode og varierte personskildringer! Lurer på om jeg skal se filmatiseringen?
Århundrets kärlekssaga – Marta Tikkanen Ja, det var en knyttneve kan man si. Ante ikke hva jeg gikk til, bare at mange hadde nevnt tittelen. Så jeg ble heavy overrasket. Hørte den på lydbok, lest av forfatteren selv på det deiligste finlandssvensk du kan tenke deg, og det anbefales åttehundre prosent.
En frivillig død – Steffen Kverneland Hvis noen fortsatt lurer, så er jeg opptatt av døden i litteraturen. Kverneland har laget et mesterverk av en tegneserie om farens selvmord. Den blander fortid, nåtid og metanivå helt fantastisk, og jeg er allerede lei meg for at jeg har lest den og ikke kan lese den på nytt for første gang.
Winter i verdens rikeste land – Janne Drangsholt 9.01
Snillionen – Arnfinn Kolerud 16.01
En moderne familie – Helga Flatland 22.01
Huset med den blinde glassveranda 23.01
Hersketeknikker – Sigrid Sollund 29.01
Farsmålet – Gerd Mikaelsen 31.01
Har døden tatt noe fra deg, så gi det tilbake – Naja Marie Lindt 04.02
Mammasjokket – Helena Brodtkorb 08.02
Turtles all the way down – John Green 17.02
Grensen – Erika Fatland 28.0210
Svøm med dem som drukner – Lars Mytting 01.03
Jo fortere jeg går jo mindre er jeg – Kjersti A Skomsvold 17.03
Elskere – Mattis Øybø 20.03
Kvinner i kamp – Marta Breen og Jenny Jordahl 23.03
Fem stjerner – Lars Petter Sveen 30.03
Fornuft og følelse – Jane Austen 03.04
Kraften – Naomi Alderman 12.04
Sola er også en stjerne – Nicola Yoon 16.04
Samir og den lange reisa – Kristian Fjellanger og Jenny Jordahl 16.04
Skamløs – Bile et al 22.04
De polyglotte elskerne – Lina Wulff 01.05
Ungdomsskulen – Heidi Furre 06.05
Tante Ulrikkes vei – Zeshan Shakar 06.05
Fables 1 – Bill Willingham et al 12.05
Fables 2 – 14.05
Syv leksjoner i fysikk – Carlo Rovelli 26.05
Nørd – Mina Lystad 29.05
Jente med dødningehode – Mona Høvring 05.06
Camillas lange netter – Mona Høvring 05.06
Mottakeren – Erling Kittelsen 08.06
Du bestemmer deg for at dette er et minne – Marianne Teie 09.06
Jeg har mange bøker. Jeg vil ikke si at jeg har for mange bøker, men jeg er nå av den oppfatning av at bokhyller skal leve. Da må ting bevege seg. Etter litt stokking i bokhyllene har jeg nesten 40 bøker som søker nye eiere. Noen fordi jeg har flere, noen fordi jeg ikke likte dem, noen fordi jeg likte dem men ikke skal lese om igjen, etc. Jeg har til og med noen av yndlingsbøkene mine i bunken, fordi jeg hadde flere eksemplarer.
Legg igjen en kommentar eller send en e-post til storrusten [at] gmail . com hvis det er noen du vil ha. Jeg setter pris på om du vil ha mange på en gang. Tenk for en mulighet til å skaffe seg ferielektyre! Jeg er i Oslo-området fremover – så vi klarer kanskje å lage en adopsjonsavtale.
Norsk innbundet:
Geir Olav Jørgensen: Forteljingar frå utsida Magne Hovden: Sameland
Eivind Buene: Enmannsorkester
Grete Kleppen: Blå fuge for far min
Bjarte Davidsen Klakegg: Heliumhjarte Anna Bache Wiig: Det aller fineste Olaug Nilssen: Vi har så korte armar
Audun Mortensen: Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det (ikke ordentlig innbundet, men førsteutgave 🙂
Barn og ungdom:
Fleischman/Roberts: Pappskallene Maria Gripe: Pappa Pellegrins datter
Agerholm/Seim: Bokormen
Magnus Buen Halvorsen: Aston Martin
Evensen/Berge: Bandet mitt spiller ikke progrock John Stephens: Smaragdatlaset
Sakprosa:
Tore Rem: Sin egen herre (1. bind av biografien om Jens Bjørneboe) Lonely Planet: Madagascar & Comoros Kjetil Østli: Politi & røver Sylfest Lomheim: Språkteigen Larousse: Fransk/engelsk-ordbok (pocket)
Core: Engelsk/norsk-ordbok (pocket)
Diverse pocket: Stieg Larsson: Menn som hater kvinner Vigdis Hjorth: Snakk til meg Siri Hustvedt: What I Loved Muriel Barberry: Pinnsvinets eleganse Rosie Alison: Bare tanken på deg
Karen Blixen: Den afrikanske farm
Peter Høeg: De få utvalgte Marian Keyes: Angels
Roy Jacobsen: Marions slør
Dave Eggers: Dere skal merke vår hastighet Levi Henriksen: Den aller siste mohikaner Mikkel Bugge: Yttersider Markus Zusak: Boktyven (bokhandeleksemplar, ikke særlig pent)
Alexander McCall Smith: In the Company of Cheerful Ladies
Det er årets lengste natt, og jeg har laget en spilleliste for lyse netter, og for å synge i dusjen, for å kjøre bil med vinduene åpne, for å ro over vannet, for å sykle hjem fra jobben og for å grille. Vi blir alle svenske om sommeren, så det er selvfølgelig gode innslag av broderfolket på listen.
De som har hengt med på internett-lasset mitt en stund vet kanskje at jeg tegner en nettserie som heter sivilstatus. Den fikk nok oppstuss til at jeg ble tummelumsk, og jeg får av og til spørsmål om det kommer mer… og jeg vet ikke. Plutselig kan det skje, men det skjer ikke egentlig noe akkurat nå.
Men jeg har ikke sluttet å tegne! De som har gleden av å følge meg på instagram og twitter (heter storrusten begge steder) har sett at jeg tegner som bare det:
Det er drodling, og det er ikke ferdige produkter, som de jeg postet for to uker siden. Jeg liker det likevel. Jeg har alltid snublet litt inn i dette med illustrasjon og tegneserier, uten å vite hva jeg holder på med.
Men nå har jeg nylig truffet to inspirerende Åshilder, og jeg har fått prate med dem: Åshild Kanstad Johnsen som står bak Kubbe, og Åshild Irgens som står bak Frida og Tonje Glimmerdal. De er dødsflinke. Men samtidig er de også bare vanlige folk – og jeg har tenkt: «Kan de kan jeg!»
Det er en morsom tanke, og selv om den sannsynligvis ikke er sann, er det et inspirerende utgangspunkt. Og selv om jeg altså ikke tegner sivilstatus-striper om dagen, så tegner jeg andre ting, og jeg tegner mye, og jeg tegner overalt, en del i en svart notatbok, kanskje blir det noe etter hvert. Vi får se!
For et års tid siden var Min Venn Ole og jeg på kortfilmprogram på Ringen. Vi hadde billett til første del av to, vi skulle se hvordan det gikk.
Kortfilmene vi fikk se var riktignok bra, men de var en orgie i ensomhet, mislykkethet, død og elendighet. Da programmet var over satt alle bare der, helt stille og stirret ut i luften. Det var norsk filmrealisme på sitt beste (verste?).
– Det neste programmet er lystigere altså! Bli! Bli! sa den ansvarlige, som sannsynligvis akkurat skjønte at hun hadde gjort 15 mennesker litt ute av seg. (Altfor få besøkende, åpenbart.)
Vi ble heldigvis, og det ble bedre. Og helt til slutt kom en liten perle, en film som gjorde at vi ble gående og synge EG HAR KLINA MED EIN SKALLAMANN! hele veien hjem, og da vi var kommet hjem også
Kanskje ble vi litt preget av å ha sett så mye trist, så vi trengte denne. Kanskje har jeg i hodet mitt laget verdens beste film som ikke egentlig er så perfekt som jeg tror. Men dere.
– Javel, vi kan gå og gi millionene våre til noen andre, vi.
Vi sa det ikke, men det var det vi tenkte da vi hadde budt 50.000 over takst i en leilighet det ikke ble budkrig. Selger ville ha 200.000 over takst, hvis ikke solgte han ikke (selv om prisantydning var 10.000 under takst.
Vi har det ikke travelt med å finne ny leilighet, vi har bare begynt å vandre på visninger slik at vi kan slå til hvis vi finner drømmeleiligheten. Så det er rett og slett his loss.
Jeg kan forstå at leiligheter må koste penger, men jeg kan ikke fatte og begripe at vi kan ha en boligpolitikk som gjør at boligprisene eksploderer på denne måten. Jeg er skeptisk til at det streikes for bedre lønninger og at det ikke streikes for et mer rettferdig boligmarked som ikke rammer unge, enslige, folk uten nettverk som stiller opp, aleneforsørgere. Boligmarkedet nå favoriserer par i godt voksen alder på en slik måte at jeg blir kvalm.
Jeg var ikke tatt ut i streik, og jeg er fornøyd med lønnen jeg har. Og jeg kan gi millionene mine (bankens millioner) til noen andre.
Ivrige kjendisjournalister roter i søppelet til dem de vil finne ut noe om. Jeg følte meg på riktig spor i dag da jeg hjalp en venninne å vaske ut av leiligheten, og tok den fine jobben med å vaske bak panelovnene.
(ps. Her foreslo iphonen at jeg skulle skrive landminer i stedet for panelovnene. Historien hadde blitt langt mer sensasjonell hvis det var tilfelle.)
– HÅHÅ! ropte jeg triumferende til de andre.
– HÅHÅ!
Jeg hadde nemlig funnet en brukt kondominnpakning! Dette var sensasjonelt. Det var vilt. Det var jo FRYKTELIG PINLIG for min venninne!
Og så sa de andre «heh.», og så gikk de. Ingen vet å sette pris på ekte flauser lenger, sånne som kunne stått i TL-bladet med signaturen «Hilsen rød tomat.»
(for ordens skyld: det var også voldsomme mengder kattehår bak ovnene. Min venninne har ikke katt. Altså kan det hende at det ikke ble vasket etter de forrige som bodde der, og at kondominnpakningen rett og slett ikke var hennes. Denne historien blir stadig bedre, kjenner jeg.)
