Dagligliv

Hvordan går det med den treningen?

, ,

I 2013 blogget jeg om at jeg hadde begynt å jogge. Hva er status i dag?

Vel, jeg er ikke egentlig i merkbart bedre form. Jeg er superstolt av at jeg jogget 10 kilometer under Oslo Maraton. Ikke fullt så stolt over at jeg datt helt ut av treningen etter det. Så kom sommersesongen 2014, og siden sykling er den raskeste måten å ta seg jobb-barnehage-hjem på, så syklet jeg faktisk 15 kilometer om dagen de fleste dagene. Håper å ta det opp igjen når gatene blir bare, himmelen lysere og temperaturen mer levelig.

Men jeg har begynt å trene igjen. Jeg har gått på en smell, og min særs jordnære lege forteller at den eneste måten å komme seg ut av sånt på, er å komme seg i aktivitet. Den enkleste måten for meg er faktisk jogging. Så jeg har faktisk trent nesten hver dag de siste to ukene. Ikke mye, jeg sier gjerne «Ring politiet hvis jeg ikke er tilbake om 20 minutter!» når jeg går ut døren, men jeg gjør det faktisk.Jeg er ikke sikker på hvor mye det hjelper, men jeg får bedre samvittighet av det. Og dårlig samvittighet er min akilleshæl.Etter femmila på søndag fikk jeg et nytt motto.

Hvis en kødd som Northug kan klare den spurten, skal vel en bra dame som meg klare 20 minutter jogging!

Det funker faktisk, jeg tenker på Northug (som jeg virkelig synes er helt uspiselig) hver gang jeg vil spise sjokolade i stedet for å trene (=hele tiden), og så tenker jeg at dette gjør jeg for å hevne meg på ham.

Ut av skapet og over dørstokken

, ,

Alle som kjenner meg (og dere som leser bloggen) vet at gymfaget ikke ligger for meg. Men, etter å ha blitt veldig inspirert av Siri Vilberg og prinsesse Lea, kjente jeg at jeg måtte ut og bevege på meg. Det er tolv uker siden jeg fødte nå, og barselgruppen meldte seg sammen på Mini BootCamp – og jeg feiget ut. Kombinasjonen ansvar for baby, traumene fra gymtimene og potensielt mitt livs verste form? Eh, nei.

Så da begynte jeg å løpe. Eller, løpe er å ta veldig hardt i, jeg jogger i gåfart. Erfaringer så langt:

1. Det er bra med gps med egen løpeapp på telefonen. Mucho mer inspirerende enn å løpe runder på stadion eller ikke vite hvor langt man løper.

2. Jeg klarer faktisk å jogge sammenhengende i nærmere 30 minutter. Jeg kommer ikke langt, men jeg kommer fremover.

3. Jogging passer bedre for meg når jeg er blitt babymamma. Jogging er veldig tidseffektivt og det er faktisk diggere å jogge enn å passe baby.

4. Jeg tror jeg skal prøve å løpe et tikilometersløp i september. Det virker helt avsindig for meg, men jeg har lært at hvis du vet at du kan nå målet ditt, er det ikke et mål men en oppgave.

Køyr.

Lykkelig

Det er en värdslig sak, det er virkelig det, men jeg blir ganske så glad av den. I høst var det innbrudd hjemme hos oss, jeg fikk alle smykkene mine stjålet, jeg holdt på å gå i oppløsning. Jeg blir fortsatt veldig, veldig lei meg når jeg tenker på ringen fra farmor og de andre fine sakene som er borte for alltid. Men heldigvis dekker forsikringspenger innkjøp av nye smykker.

Jeg er så begeistret for ringen jeg hentet i går at jeg nesten sprekker. For en bursdagsgave til meg selv!

IMG_2756

Slik blir du ikke kjendis

, , , ,

I går da jeg handlet på Rema 1000 i beste permisjonstid kom en journalist og kameramann bort til meg. Det er all grunn til å tro at de luktet min enorme kompetanse på feltet lang vei. Så da var det bare å benke seg til foran teven, her kan du se innslaget på Dagsrevyen.

Saken var matpriser, og vi enquete-kamerater ble spurt om vi trodde prisene hadde gått opp eller ned. Det var her jeg bommet grovt på min vei til kjendisstatus – for Dagsrevyen skulle nemlig fortelle at forbrukerne trodde at prisene hadde gått opp! Og dette var nyheter som overrasket dem! Ikke rart veien til kjendisstatus gikk i dass for meg, jeg svarte nemlig noe sånt som

«Vel… Vi bruker jo stadig mindre penger på matvarer, så sammenlignet med kroneverdien er sikkert matvarer blitt relativt enda billigere.»

– Nå forteller jeg deg at matvareprisene faktisk har gått NED siden mars i fjor. Overrasker det deg?

«Nei, vel, ikke egentlig, for jeg har ikke noen følelse av at prisene har steget noe særlig, og da har de sikkert egentlig sunket!»

Så mye for å være fornuftig. Jeg kunne vært rikskjendis i dag. Jeg får fortsette å henge rundt Marienlyst slik at jeg en dag svarer det de vil ha.

Dagsrevyen 10. april. Bildet er manipulert.

Dagsrevyen 10. april. Bildet er manipulert.

Frokost

Jeg slengte sammen en frokost i dag, jeg.

20130405-101609.jpg

Rundstykke bakt av svigerfar, sitronhonning fra Granit, billig appelsinjuice men som gjorde det bra i en test jeg leste, fruktsalat som rest fra enmånedsbursdagen i går. Potetgull spist før frokost: Ikke avbildet.

Sommerferie!

Siden sist innlegg har jeg hatt sommerferie i veldig mange dager, og det har blitt utført på latest mulig måte. Den eneste antydningen til ulat innstilling må være at jeg prøvde meg på treningssenteret én gang (1), og dessuten noen lange vandredager i Stockholm city.

Stockholm city by night. Som bildet viser, er jeg i lat posisjon her, jeg er innendørs. Synd, det kunne vært en sak for Sirdølen.

Sammenhengende ferie i 3 uker, dere! Voksenlivet er ikke å forakte. I tillegg har tydeligvis passordet på jobbmailen min tatt kvelden, og det får jeg bare ikke fikset før jeg kommer tilbake.

Tilbake herfra? Det er meningsløst.

Dagens dramatikk

Dramatikk kommer av det greske ordet δρᾶμα, drama, i betydningen «handling», som igjen er avledet fra δράω, draō, «å gjøre», «å handle» (eller «å forestille seg»).

Dagens dramatikk dreier seg mest om det i parentes der.

Jeg ser ganske dårlig. Jeg ser såpass dårlig at da brillene mine skulle justeres i brillebutikken ble jeg plassert på en stol så jeg ikke skulle være til skade for meg selv eller andre rundt meg. Jeg er altså ikke blind,  men blant mange mennesker og i ukjente jaktmarker følte jeg det tryggest å sitte helt stille. Jeg følte meg oldgammel. Jeg var også overbevist om at noe viktig ville skje. Plutselig ville det komme en raner inn og jeg ville vært verdens dårligste vitne for politiet etterpå. Eventuelt ville raneren ta meg med seg, siden jeg hadde sett alt, men så viste det seg at jeg ikke hadde briller, og jeg måtte leve resten av livet halvblind.

Så fikk jeg brillene mine. Dagens dramatikk.

 

Å bare si det.

, ,

«Selvfølgelig hadde hun ikke syntes det var dumt.» sier Tove Nilsen, hun snakker om da hun rev i stykker et brev hun skulle sendt til Cora Sandel om hvor godt hun likte henne. «Det er jo ingen av oss som synes det er dumt å få ros. Likevel så holder vi tilbake. For ikke lenge siden så jeg Odd Nordstoga på et handlesenter, og da fikk jeg lyst til å gå bort og si at musikken hans ofte hadde gjort meg så glad. Men som den norske, innadvendte og tause figuren jeg går rundt som, så ble ordene inni meg.»

Jeg blir litt paff når jeg hører Sommer i P2 med Tove Nilsen.

For noen uker siden var jeg på Litteraturfestivalen på Lillehammer, og jeg så så mange kjendiser at jeg nesten imploderte.Fotnote 1 Torsdag kveld var det fest på Nansenskolen der jeg bodde, og Tove Nilsen holdt en liten tale, og jeg satt på første rad med notatblokk og noterte stikkord fra det hun sa, tegnet henne og tok bilder og oppførte meg som en førsteklasses fan, og ble bare superinspirert av å være tre meter unna henne.

Så hentet jeg grillmat, og så endte jeg opp på samme bord som Tove Nilsen. Jeg døde litt inni meg. Jeg ble helt dust, og jeg klarte å holde en slags samtale, og hele tiden satt jeg og tenkte

SKAL JEG SI TIL HENNE AT JEG HAR LEST SKYSKRAPERTRILOGIEN HENNES OG ELSKER DEN, OG AT MAN IKKE TRENGER Å KOMME FRA ØSTKANTEN FOR Å LESE DEN SOM JEG ALLTID HAR TRODD, JEG VOKSTE OPP TREDVE ÅR SENERE I BÆRUM, OG LIKEVEL! LIKEVEL!

(jeg tenkte i store bokstaver).

Jeg sa ingenting. Til slutt gikk jeg. Jeg gikk rett på rommet mitt, droppet resten av festen, smalt opp et word-dokument og skrev begynnelsen på et eller annet skjønnlitterært, jeg ble så umiddelbart inspirert bare av å være i nærheten av Tove Nilsen.

Og så to uker senere hører jeg henne snakke på radio, og plutselig sier hun «Hvis du skal si noe til noen, si det før det er for seint.»

Det er for sent å si det. Men nå har jeg hvertfall skrevet det.

—

1. Døde inni meg av to andre tilfeller den litteraturfestivalen: A) Da Selma Lønning Aarø sto foran meg og jeg ble flau og stum som en østers. B) Da jeg skålte med Agnes Ravatn, ble forvandlet til silent stalker og fulgte etter henne resten av kvelden.

2. Fotnote: Jeg kan ikke fordra Cora Sandel. Jeg skrev mitt ungdoms forfatterfanbrev til Gerd Brantenberg.