About Kristin Storrusten

Posts by Kristin Storrusten:

Frokost

Jeg slengte sammen en frokost i dag, jeg.

20130405-101609.jpg

Rundstykke bakt av svigerfar, sitronhonning fra Granit, billig appelsinjuice men som gjorde det bra i en test jeg leste, fruktsalat som rest fra enmånedsbursdagen i går. Potetgull spist før frokost: Ikke avbildet.

Årets spilleliste

Hvert år samler jeg musikken jeg oppdager i Happy-spillelister. For andre enn meg selv er det kanskje Happy 2010-spillelisten jeg vil anbefale, eller Happy 2009. Disse har også faktisk en god bunke abonnenter. I 2011 får jeg øynene opp for litt (ganske lite altså) særere musikk, og jeg selv er veldig glad i Happy 2011-listen. Happy 2012 bærer veldig preg av hva jeg opplevde, og dette er virkelig en dagboksmusikkliste for meg.

Og så har vi endelig Happy 2013. Det starter med god-60-tallslåter som bare må få deg i godt humør, «Är det så här när man är kär» og «You can have her» får frem dansefoten i meg. Etter det er det egentlig bare rolige sanger, ikke så happy, «You belong to me» i en fin Carla Bruni-versjon, «Smile» med Madeleine Peroux og «An American Tune» med Kurt Elling. Og til slutt to fine sanger «Det begynner å bli et liv» i Hver gang vi møtes-versjonen og «Misty Mountains» fra Hobbiten. Jeg er usikker på hvilken vei dette tar videre, men hvis du vil vite det kan du altså abonnere på spillelisten i Spotify.

Pungdyr og andre skapninger

Siden sist jeg skrev her har jeg (med mye hjelp) laget en helt flunkende ny baby med små ører, små tær og store øyne. Det er klart det gjør noe med deg. For min del er jeg veldig lykkelig for at flere av hobbyene mine lar seg utføre fra sofaen: Lese, høre podkaster, surfe på nettet, se på teve. Det blir mye sofasitting når du skal få nok mat i et lite nurk.

Akkurat nå satt jeg og så Mitt liv som kalkun (tilgjengelig til mandag), en dokumentar jeg hadde tatt opp. (Apropos: Opptaksboks er helt AVGJØRENDE når du har liten baby. Tidspunkt du har til å se på teve: Formiddager når mannen er på jobb. Tidspunkt interessante programmer sendes: Etter at du har lagt deg.) Tilbake til historien: Dette handler om en amerikansk bonde som ruger ut 16 kalkunkyllinger og blir mammaen til kyllingene. I begynnelsen er det en fin sekvens hvor kyllingbabyene blir født og hakker seg ut av skallet.

Det er ikke til å komme bort fra at jeg registrerer hvor lett denne prosessen er for mammakalkunen. Her er det bare å sitte og se på mens babyen gjør all jobben! Oss pattedyr har det ikke så enkelt. Kanskje vi skulle lagt egg, tenkte jeg. Men så tenkte jeg på at jeg skulle passet på et egg i et halvt år… Sitte inne og passe på det hele tiden? Eller være livredd for det når det er med på fest? Gravidmage var litt upraktisk, men det hindret meg i alle fall ikke fra å leve et normalt liv.

Nei, vi skulle vært pungdyr, tenkte jeg. Føde et lite foster, svuppe det opp i magelommen vår til det er klart for å møte verden. Det er praktisk, tenkte jeg.

Så tittet jeg ned på magen, der Ellinor ligger og sover i bæresjalet. Bæresjalet hun ligger i timevis hver dag. Jeg trenger kanskje ikke drømme om å være pungdyr lenger.

 

Sommerferie!

Siden sist innlegg har jeg hatt sommerferie i veldig mange dager, og det har blitt utført på latest mulig måte. Den eneste antydningen til ulat innstilling må være at jeg prøvde meg på treningssenteret én gang (1), og dessuten noen lange vandredager i Stockholm city.

Stockholm city by night. Som bildet viser, er jeg i lat posisjon her, jeg er innendørs. Synd, det kunne vært en sak for Sirdølen.

Sammenhengende ferie i 3 uker, dere! Voksenlivet er ikke å forakte. I tillegg har tydeligvis passordet på jobbmailen min tatt kvelden, og det får jeg bare ikke fikset før jeg kommer tilbake.

Tilbake herfra? Det er meningsløst.

Dagens dramatikk

Dramatikk kommer av det greske ordet δρᾶμα, drama, i betydningen «handling», som igjen er avledet fra δράω, draō, «å gjøre», «å handle» (eller «å forestille seg»).

Dagens dramatikk dreier seg mest om det i parentes der.

Jeg ser ganske dårlig. Jeg ser såpass dårlig at da brillene mine skulle justeres i brillebutikken ble jeg plassert på en stol så jeg ikke skulle være til skade for meg selv eller andre rundt meg. Jeg er altså ikke blind,  men blant mange mennesker og i ukjente jaktmarker følte jeg det tryggest å sitte helt stille. Jeg følte meg oldgammel. Jeg var også overbevist om at noe viktig ville skje. Plutselig ville det komme en raner inn og jeg ville vært verdens dårligste vitne for politiet etterpå. Eventuelt ville raneren ta meg med seg, siden jeg hadde sett alt, men så viste det seg at jeg ikke hadde briller, og jeg måtte leve resten av livet halvblind.

Så fikk jeg brillene mine. Dagens dramatikk.

 

Bloppis: Ta den bok og la den vandre

Jeg har mange bøker. Jeg vil ikke si at jeg har for mange bøker, men jeg er nå av den oppfatning av at bokhyller skal leve. Da må ting bevege seg. Etter litt stokking i bokhyllene har jeg nesten 40 bøker som søker nye eiere. Noen fordi jeg har flere, noen fordi jeg ikke likte dem, noen fordi jeg likte dem men ikke skal lese om igjen, etc. Jeg har til og med noen av yndlingsbøkene mine i bunken, fordi jeg hadde flere eksemplarer.

Legg igjen en kommentar eller send en e-post til storrusten [at] gmail . com hvis det er noen du vil ha. Jeg setter pris på om du vil ha mange på en gang. Tenk for en mulighet til å skaffe seg ferielektyre! Jeg er i Oslo-området fremover – så vi klarer kanskje å lage en adopsjonsavtale.

Norsk innbundet:
Geir Olav Jørgensen: Forteljingar frå utsida
Magne Hovden: Sameland
Eivind Buene: Enmannsorkester
Grete Kleppen: Blå fuge for far min
Bjarte Davidsen Klakegg: Heliumhjarte
Anna Bache Wiig: Det aller fineste
Olaug Nilssen: Vi har så korte armar
Audun Mortensen: Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det (ikke ordentlig innbundet, men førsteutgave 🙂

Oversatt innbundet:
Helene Hegemann: Axolotl Roadkill
Emily Brontë: Stormfulle høyder
Natascha Kampusch: 3096 dager
Jonathan Safran Foer: Ekstremt høyt & utrolig nært

Barn og ungdom:
Fleischman/Roberts: Pappskallene
Maria Gripe: Pappa Pellegrins datter
Agerholm/Seim: Bokormen
Magnus Buen Halvorsen: Aston Martin
Evensen/Berge: Bandet mitt spiller ikke progrock
John Stephens: Smaragdatlaset

Sakprosa:
Tore Rem: Sin egen herre (1. bind av biografien om Jens Bjørneboe)
Lonely Planet: Madagascar & Comoros
Kjetil Østli: Politi & røver
Sylfest Lomheim: Språkteigen
Larousse: Fransk/engelsk-ordbok (pocket)
Core: Engelsk/norsk-ordbok (pocket)

Diverse pocket:
Stieg Larsson: Menn som hater kvinner
Vigdis Hjorth: Snakk til meg
Siri Hustvedt: What I Loved
Muriel Barberry: Pinnsvinets eleganse
Rosie Alison: Bare tanken på deg
Karen Blixen: Den afrikanske farm
Peter Høeg: De få utvalgte
Marian Keyes: Angels
Roy Jacobsen: Marions slør
Dave Eggers: Dere skal merke vår hastighet
Levi Henriksen: Den aller siste mohikaner
Mikkel Bugge: Yttersider
Markus Zusak: Boktyven (bokhandeleksemplar, ikke særlig pent)
Alexander McCall Smith: In the Company of Cheerful Ladies

hun må vist være glad

 

Det er årets lengste natt, og jeg har laget en spilleliste for lyse netter, og for å synge i dusjen, for å kjøre bil med vinduene åpne, for å ro over vannet, for å sykle hjem fra jobben og for å grille. Vi blir alle svenske om sommeren, så det er selvfølgelig gode innslag av broderfolket på listen.

Sang under brusebad heter den, oppkalt etter Svantes lykkelige dag. Lenken fører deg til spotify.

Å bare si det.

«Selvfølgelig hadde hun ikke syntes det var dumt.» sier Tove Nilsen, hun snakker om da hun rev i stykker et brev hun skulle sendt til Cora Sandel om hvor godt hun likte henne. «Det er jo ingen av oss som synes det er dumt å få ros. Likevel så holder vi tilbake. For ikke lenge siden så jeg Odd Nordstoga på et handlesenter, og da fikk jeg lyst til å gå bort og si at musikken hans ofte hadde gjort meg så glad. Men som den norske, innadvendte og tause figuren jeg går rundt som, så ble ordene inni meg.»

Jeg blir litt paff når jeg hører Sommer i P2 med Tove Nilsen.

For noen uker siden var jeg på Litteraturfestivalen på Lillehammer, og jeg så så mange kjendiser at jeg nesten imploderte.Fotnote 1 Torsdag kveld var det fest på Nansenskolen der jeg bodde, og Tove Nilsen holdt en liten tale, og jeg satt på første rad med notatblokk og noterte stikkord fra det hun sa, tegnet henne og tok bilder og oppførte meg som en førsteklasses fan, og ble bare superinspirert av å være tre meter unna henne.

Så hentet jeg grillmat, og så endte jeg opp på samme bord som Tove Nilsen. Jeg døde litt inni meg. Jeg ble helt dust, og jeg klarte å holde en slags samtale, og hele tiden satt jeg og tenkte

SKAL JEG SI TIL HENNE AT JEG HAR LEST SKYSKRAPERTRILOGIEN HENNES OG ELSKER DEN, OG AT MAN IKKE TRENGER Å KOMME FRA ØSTKANTEN FOR Å LESE DEN SOM JEG ALLTID HAR TRODD, JEG VOKSTE OPP TREDVE ÅR SENERE I BÆRUM, OG LIKEVEL! LIKEVEL!

(jeg tenkte i store bokstaver).

Jeg sa ingenting. Til slutt gikk jeg. Jeg gikk rett på rommet mitt, droppet resten av festen, smalt opp et word-dokument og skrev begynnelsen på et eller annet skjønnlitterært, jeg ble så umiddelbart inspirert bare av å være i nærheten av Tove Nilsen.

Og så to uker senere hører jeg henne snakke på radio, og plutselig sier hun «Hvis du skal si noe til noen, si det før det er for seint.»

Det er for sent å si det. Men nå har jeg hvertfall skrevet det.

1. Døde inni meg av to andre tilfeller den litteraturfestivalen: A) Da Selma Lønning Aarø sto foran meg og jeg ble flau og stum som en østers. B) Da jeg skålte med Agnes Ravatn, ble forvandlet til silent stalker og fulgte etter henne resten av kvelden.

2. Fotnote: Jeg kan ikke fordra Cora Sandel. Jeg skrev mitt ungdoms forfatterfanbrev til Gerd Brantenberg.