About Kristin Storrusten

Kristin Storrusten (f. 1986) er kongelig entusiast. Hun er utdannet litteraturformidler og arbeider som kommunikasjonsrådgiver, men grunnlaget for denne bloggen er personlig interesse og en muligens litt for voldsom hangup i Mette-Marit.

Posts by Kristin Storrusten:

åpent brev til geir ellingsrud

Kjere Geir! (Får eg lov til å kalle deg ved fornavn? Eg føler jo at me tidlegare har hatt ein ganske grei tone, så eg kan ikkje sjå at det skulle ha vore eit intimitetsproblem her. Men på grunn av di kone, kan me gjøre det ryddugare.)
Kjere rektor!

Eg tek dette på Aasen-mål, eg. Eg meiner eg las noe om at Universitetet manglar sin nynorskkvote? Som vanlig stiller stud.litt. Storrusten til din disposisjon, og gyv løs på oppgåva med dødsforakt.

Du og eg har som sagt hatt ein plettfri samarbeidshistorie tidlegare. No må det riktignok skytast inn at denne samarbeidshistroria ikkje strekk seg lengre enn til at eg halvvegs høyrde åpningstala di i august (mens eg spela hangman med nye vener), og kanskje har du kasta eit blikk over karakterane til årets littvitere og nikka nøgd at «dette gikk då greit?», men likevel. Ingen av oss freister vel benekte at me har eit varmt og nært forhold?

Difor skal eg ikkje prøve å lyge for deg, Geir. Du, som jo er Guds stedfortredar på Universitetet, veit at eg tidlegare år har synda både i meldingsbøker og gjennom ein falsk krimsjuke (red anm: forkjølelse?) i tredje klasse på barneskulen. Trass i at vitnemålet mitt ikkje er for verst når det kjem til fraver, er me begge smerteleg klar over at dei akutte sjukdomsfravera i 3. og 4. time ein torsdag føremiddag i 2004 nok har større samanheng med kaffekoppane på kafeane i Bogstadveien enn dei har med virus og termometer.

Men eg orker ikkje sei at eg vart sjuk i dag, Geir. Både du og eg veit at det ikkje er lett å konsentrere seg på skulen når man veit at Kongen har bursdag. Det skjer ikkje ofte (berre kvar 365. dag, og kvar 366. dag om man har uflaks!), og når det nett no er eit jubileumsår er det ikkje lett for en liten monarkist å skulle konsentrere seg om tyske verb i ein kjøleg forelesningssal.
Du veit dei sender TV-program? Og ikkje nok med at televisjonen feirar i dag, neidå, heilt til 22.40 i går sendte dei et intervju, og når eg no først hadde sett heile programmet, vart det sjølvsagt diskusjon, og eg endte ikke i seng før 00.45. Så ringde vekkerklokka 07.25 i dag, og eg tenkte først «Jippi! I dag har Harald bursdag! Dette er årets beste dag!«, før eg fikk summa meg og smerteleg innsåg at ein spurt opp på Blindern i sprengkulde og generell trøytthet ikkje var den beste måten å feire dette på. Når eg i tillegg måtte komme meg attende like etterpå, nytta det ikkje å argumentere med hjernen min.

Så eg (og du skjønar vel kor dette ber, Geir) tok eit val, og kledde på meg berre for å sette meg i sofaen med bøkene mine, og med åpna word-dokument klart for å motta exphil-notater når eg vert inspirert. Eg vonar du kan unnskulde meg for lærarkollegiet når dei spør kor eg har vore.

Eg håper dette ikkje øydeleggjer vårt gode forhold, Geir. Eg ser fram til fleire år med godt samarbeid, og eg lovar at dette ikkje skal skje når Dronningen også fyller 70 år. (men det er no mest avdi eg då har sommerferie.)

Dei beste hilsner frå

Kristin Storrusten,
optimistisk litteraturstudine og din største fan.

opsi

«Man må være glad i leserne sine,» sa Vampus på radioen i går. Vel, jeg føler ikke det hjelper meg så innmari mye når leserne mine ikke er glad i meg. Hør bare fra «fornærmet lillesøster»:

Kristin, Kristin!
Her får jeg altså vite at du har skrevet om meg, jeg blir spent, vet du. Alltid gøy det. Men hva får jeg se?

Du fornærmer meg, du fornærmer meg sterkt!

Jeg har levd med deg i MANGE år. Jeg har til og med gått så langt som til å si deg at du er yndlingssøsteren min(Helga bor ved Bergen, langt unna og har ikke stor handlegate rett ved siden av!!) og jeg har feiret en masse bursdager med deg.

Nå synes jeg du skal ha telling på hvor gammel jeg er!
Hvilken mattelærer hadde du som lærte deg at det er 12 1/2 år siden 1993 kanskje?

Jeg er 13. Jeg er 13, 5 år!
Var DU 12 da du gikk på ungdomsskolen? Nå skal du høre på meg, du. Jeg vet hvor gammel du er, så da får du lære deg hvor gammel jeg er.

Psst! Jeg vet hvor du bor, så nå får du deng!!

Det er ekstra skummelt med sinte lesere som er i slekt med deg. For å veie opp legger jeg meg flat og innrømmer at det er 13 lys på denne kaken, og at jeg skal unngå slike feil i fremtiden. Fornøyd?

radiohead

I full fart nedover langs Akerselven (fra venstre her skytes det inn Akerselva) lukeparkerte jeg nesten en passat midt foran 19-trikken før jeg raste inn på en liten internettkafé ved Olaf Ryes plass og dumpet ned i fanget på enda en av disse skumle internettmenneskene og en P1-reporter med øretelefoner og mikrofon.

Temaet var selvfølgelig (som det alltid er når jeg viser mitt pr-kåte tryne i media) blogging, og sammen klarte vi å si riktig mye fornuftig på eteren, og siden vi skal på’n igjen om en halvtime igjen håper jeg vi klarer å skvise ut litt bra da også.

Mormor rapporterer at jeg var flink, så jeg velger å tro på henne.

by-rå-kra-ti

Ska’kke si så mye mer om hvor morsomt det er å sitte i kø på politikontoret og krysse fingerene for at jeg kan respektere passbildet jeg nettopp har produsert er noe jeg kan stå for om 9,5 år. (forresten er klokkeslettet galt. Jeg var riktig tidlig oppe, og trykket på knappen 11.28.) Når jeg i tillegg måtte på Vegvesenet for å få meg nytt førerkort, var det ikke rart jeg hadde denne samtalen med min 12,5 år gamle søster i bilen.
Kristin: Byråkrati!
Søster: Hva?
Kristin: Det er et ord du snart kommer til å lære. Nei vent, det kan være dagens ord. By-rå-kra-ti.
Søster: Men hva er det?
Kristin: Det er å skrive under på en masse papirer og sende dem hit og dit og jobbe så sakte som hun damen vi akkurat snakket med.
Søster (totalt uinteressert): Jaha.
Kristin: Papirflytting, kan man også kalle det. Man tar et papir, legger det i en bunke, og fire uker senere legger man det i en annen bunke.
Søster: Du, Kristin, jeg bryr meg egentlig ikke.
Kristin: Men det er dagens ord!

Passkøen var vel omtrent like morsom som å sitte med et relativt tomt Word-dokument og vite at her skal ordene fosse ut om de Beauvoirs likestillingspolitikk. Alt jeg har klart er en fin overskrift og etter mange forsøk korrekt stavet navn, men jeg har i det minste blogget og det er jo så viktig, så.
Hurra for æsjphil en tidlig (?) mandagsformiddag.

Hm. Undres om jeg ikke trenger lunsj sånn omtrent nå.

kristin og jentene

Jeg har brukt helgen på å lappe sammen små barn som går på trynet. I tillegg har jeg vært forsanger på en rekke fengende sanger (jeg tar gjerne en reprise på forespørsmål (sic)), jeg har gjemt appelsiner i sørpe og bedt ungene springe for å finne dem, og jeg har blitt så engasjert av stemningen at jeg ekstatisk fikk sukkersjokk og vibrerte i takt med barna. I det hele tatt; en god helg. Dessuten var jeg så heldig å få spise middag med disse sjarmtrollene, og vi hadde denne meningsfylte samtalen:

Jente 1: Kristiiiiin, har du sjærste?
Kristin: Nei, det har jeg nok ikke.
Jente 2 (eller 1. Eller 3.): Hvorfor iiiikke?
Kristin: Nei, når man blir så gammel som meg, så er det ikke så lett å plutselig bli sammen. Har ikke du kjæreste da?
Jente 3: Nei. Men jeg er forelsket.
Kristin: Å, i hvem da?
Jente 3: William i 4A.
De andre: Æææææææææææsj, er du forelska i HAN?
Jente 3: Og i Jonas i klassen. Og i Lars, også i Markus, og i Kristian, og i Martin, og i Emil, og i Adrian…
Kristin: Er ikke det… litt mange å være forelsket i?
Jente 3: Nei, det er bare (tenke) åtte.
Kristin: Så, alle disse du er forelsket i, vil du bli sammen med dem, eller hva?
Alle jentene: Nei, æææææææææææsj!

ida: m.sphincter pupillae

Jeg er i grunn en ganske gnålete og irritabel person. Og da jeg hadde egen blogg, brukte jeg en del tid på type ”ting jeg hater” og ”det verste jeg vet”- innlegg. Dessuten er jeg veldig glad i lister. Jeg synes i grunn det er en god tradisjon, spesielt siden jeg vanligvis vet best (pussig, men sant). Særlig i dag morges, da jeg tenkte jeg skulle vente med å gå ut til det sluttet å regne. Det var smart. Veldig smart.

Men altså: når jeg blir sjef over life, the universe and everything, har jeg noen små lovforslag:

  • Tirsdag er tiaradag.
  • Det skal ikke være lov å ha med flere mennesker på bussen enn det er sitteplasser til, heller flere busser.
  • Norges mest irriterende bullshitord – suksessfull – er det ikke lov å si, høre, skrive eller i det hele tatt tenke (det heter vellykket (utropstegn utropstegn utropstegn)). Feedback, influx og slideshow er også i faresonen.
  • Menn med rottehale – det så ikke bra ut på McGyver heller (Det er visst en tilbakevendende trend, og det er høyst bekymringsverdig.)
  • Ingen turn i gymmen.
  • Ingen får lov til å jobbe i butikk hvis de ikke kan elementær prosentregning.
  • Str. 38 skal til en hver tid reflektere middelmålene i befolkningen, og den skal være lik i alle butikker.
  • Onsdag er amme-barna-dine-hjemme-og-ikke-på-kafeen-dag.
  • Det skal være små dingser på venstre side av rulletrappen som gir støt i bena til folk som står der.
  • Voksne mennesker skal ikke få seg til å si følgene setning på offentlig TV:
    ”Glamourmodell jobbet gratis i fire år for ellevill puppevideo” (Se: reklame for hva-det-nå-heter-med-Dorthe-Skappel på lørdag kveld på TV2.)
  • Hvis du spiser en gulrot etter pommes fritten, går du i null.
  • Alko-sperre på mobilkameraer.
  • Ingen reklamepauser i Grey’s Anatomy.
  • Noskapin skal deles ut gratis på lesesaler.
  • Jordbær ut av tress-isen.
  • Ingen må henge tilbake ting de har prøvd på prøverommene til Hennes og Mauritz (hva gjør egentlig de ansatte, hvis ikke det? Det er jo ikke sånn voldsomt sørvistilbud ellers, eller tar jeg feil?)
  • Det skal ikke koste penger å stå i telefonkø (takk til Norwegian som gjorde meg oppmerksom på dette – 125kr for 34 sekunder samtale og 47 minutter Elton John.)

apropos

I helgen skal jeg være leirleder for 31 nusselige 8-10-åringer (30 jenter og 1 gutt), så jeg tenkte å bare poste litt småtanker som dere kan få gruble dere inn i helgen på.

**
Dette komplimentet fikk jeg på lørdag:
«Kristin, du er litt sånn feminin, kan ikke du avgjøre…»
**
I mailboksen min lå det i dag tre nye mailer. Et forvarsel på festinvitasjon, en deitbekreftelse og et nakenbilde av Rune Rudberg. Jeg er sånn middels fornøyd.
**
I fysikkens verden har de «the Theory of Everything». Jeg har valgt galt fakultet.
**
Igår spiste jeg fire fastelavensboller på rappen.
**
Hvor mange flexikort bruker man i uken før det lønner seg med månedskort?
**
I A-magasinet leste jeg i dag at stress mellom sjette og tolvte svangerskapsuke kan føre til at gutten får liten penis som voksen. Siden jeg har skjønt at dette er en viktig greie, tenker jeg å bruke dette som unnskyldning for å ligge lat i seks uker. Det morsomste er at jeg tilogmed har barnefarens velsignelse til å gafle i meg is og Gilmore Girls.
**
Jeg er dog kun som bare Støff, og beffrer offte som et Løff.
**
Det tar fem minutter før det kommer varmtvann i dusjen. I dag gadd jeg ikke å vente, så heretter vil jeg gjerne omtales som Viking-Kristin.

borgerjournalist storrusten

Vanligvis surrer jeg rundt og gjør relativt ufornuftige ting, og i alle fall er jeg ikke særlig produktiv før 10 om morgenen. Men denne torsdagen ble et unntak. Jeg har nemlig gjort det de fleste norske bloggere har våte drømmer om – nemlig hengt med VamPus, aka «den bloggeren alle har hørt om». Jeg hadde skikkelig håpet noen skulle kjenne oss igjen der vi vandret rundt i Oslo sentrum, men dessverre er det sant som de sier at bloggerne kanskje ikke er de nye kjendisene.

Grunnen til morgendeiten med VamPus på Løvebakken, var at jeg skulle bli første borgerjournalist i den nyopprettede ABC Nyheter. Selv måtte jeg google litt for å skjønne hva «borgerjournalist» egentlig var, og sannelig kan ikke du også gjøre det hvis du undrer.
Etter en heller kald jakt på intervjuobjekter på Karl Johan, endte vi opp inne på Oslo S og fikk tak i noen folk som hadde tid til to minutter med journalist Storrusten og fotograf Lunde. Deretter drosje over elven og inn på et kontor fullt av trøtte startsiden-medarbeidere. Men de var trøtte og hyggelige, og klappet til og med da jeg kom inn (relativt pinlig). Jeg fikk kaffe, og en time senere hadde jeg produsert ABC Nyheters første borgerjournalistikk, nemlig Nysgjerrige på ny nettavis. Om alt går som det skal, burde det komme noen bilder og slikt etterhvert, men inntil videre får dere stole på at jeg som alltid tok meg vakkert ut.

Update: Journalisten ble fotfulgt. Sjekk ut et relativt bra intervju med meg.

frendeløs?

Jeg tror ikke jeg kommer til å dø alene og ensom og bli spist opp av schäfere før naboene får varslet politiet. Grunnen til min optimisme hva det angår sosiale nettverk, baserer seg på to telefonsamtaler i går:

– Hei, det er Åsmund. Er du hjemme? Greit jeg stikker innom, eller?
– Jada, jeg skulle bare lest exphil uansett. Hvis du kan ignorere litt rot, er det bare å komme!
– Da så. Kommer om ti!

Jeg stod opp av sengen (ja, klokken var 19.15, men det er irrelevant for denne historien), og mens jeg ryddet litt halvtomme potetgullskåler inn på kjøkkenet, ringte det igjen.

– Du, jeg fant tre venner som surret rundt på Majorstua og ventet på en film. Greit jeg tar dem med?
– Ja, kjør på. Da setter jeg en bolledeig nå.
– Hm. Kanskje ikke de rekker å spise det. Men jeg skal ikke rekke noen film. Kjør på!

Og før jeg visste ordet av det, satt det tre ukjente mennesker i sofaen min og drakk kakao, og en kamerat satt i stolen og lurte på om vi ikke skulle flytte ut neste år, slik at han og disse fremmede kunne overta leiligheten vår.

forelesningsfri

Vet du hva man kan gjøre hvis man ikke har forelesninger på mandager?
Man kan springe ut i snøværet, spenne langrensskiene på bena, lage matpakke og ta med seg exphil-pensumet i sekken slik at man kan lese når man raster langt inn i Nordmarka. Man kan sende melding til alle dem man hadde glemt å kontakte, og man kan vaske gulvet i en klissete leilighet og man kan dra på trafikkstasjonen og skaffe seg førerkort. Man kan dra på lesesal og skaffe seg forsprang før eksamen.
Tenk.

Men så merker jeg at trangen etter å stasjonere meg i sengen med Nick Hornby, druer og Maltesers innen rekkevidde er helt enestående. Jeg har litt pensum ved sengekanten også, sånn for sikkerhets skyld. Og jeg er halvveis i kongebiografien og jeg tror jeg skal kunne overleve på det jeg har i kjøkkenskapet til i morgen. Sengen er varm og P4 er hyggelig på lavt volum, og begge samboerne mine er ute på vift.

Tidligere måtte jeg unnskylde meg for mamma hver gang jeg ville ligge i sengen og spise druer en hel dag. Jeg elsker Universitetet. Her trenger man ikke en gang bruke termometer.