Jeg plukket ut en liter lettmelk til Martine i butikken, og stod ved kassen da en mann på rundt seksti stilte seg i køen bak meg. Han hadde en liter skummet melk i hånden, men heller ikke han hadde noe særlig annet i hendene. Idet jeg betaler sier han
– Hva er egentlig forskjellen på lettmelk og skummet melk?
I en alder av seksti burde vel egentlig de fleste være klar over dette, men jeg forklarte som best jeg kunne (uten ekle besserwisserminer) at lettmelk inneholder mer fett enn skummet, og at den derfor smaker litt mer.
Dette var åpenbart helt nytt for ham, så han snudde for å bytte skummeten i lett.
– bobleplast – heliumballonger – Lindsey Lohaner – skyer (men vent, de veier jo tross alt like mye som tredve elefanter hver) – skumgummi – very small rocks – tyllskjørt – Jesu byrde (Matt 11,30) – nanorør – fjær – broren min (he’s not heavy) – marshmallows – hjemmesider (de er jo i cyberspace, så de veier ingenting) – tomflasker
Dette er ting jeg kunne hatt mange av. I stedet har jeg valgt bøker. Utrolig lite praktisk i en flytte-fire-etasjer-og-ned-i-en-kjeller-prosess.
– Jo, hun gjør egentlig ingenting. Det unnskylder ikke-blogging å bruke en sjekkereplikk, sant? Tenkte meg det.
Jeg skulle ønske jeg hadde trolldeig, det tror jeg kanskje ville ha skapt en feriefølelse. Nå har jeg nemlig hatt sommerferie i halvannen uke, men med telefonsamtaler, avtaler og pakking herfra og godt ut i neste uke, har jeg nok å henge fingrene i.
Jeg har lest om at Oslos vestligste t-banestasjon heter Østerås, og den østligste heter Vestli. Sånt morer meg grenseløst, og jeg skulle virkelig ønske jeg hadde oppdaget det selv.
Neste gang jeg blir spurt på jobbintervju om jeg er «god til å takle stress» eller «reagere raskt på uventede situasjoner», skal jeg huske å nevne den gangen stroppen på kjolen min røk da jeg sto i et klasserom med tjueseks åtteåringer som ikke hadde forståelse for at jeg forsvant på kontoret for å bli sydd sammen av en formingslærer.
Jeg syntes bare overskriften var så bra. Og da har jeg egentlig ikke så mye mer å si enn at det snart er sommer, og det er fint å ha lakrissnørespisekonkurranse i Slottsparken med gode venner, og at jeg allerede har klart å bli knyttet til min nye sommerkjole, og at snart er det kanskje slutt på denne hersens neglebitingen (eksamensperiode har meget konkret utfall på kroppen min), og jeg kan være på vei nedover i Europa med lange, manikyrerte negler og bøker jeg kan lese helt frivillig i sekken.
Her abonnerer jeg på rss-en til 78 blogger – og likevel er det bare TO som forbarmer seg og oppdaterer i løpet av de fem timene jeg har sittet og skrevet semesteroppgave?
(Nei, da er det nok best å abonnere på min, dere!)
Okei, siden jeg faktisk mener det er en menneskerett å ha hørt og sett Julia Nunes, klodens søteste jente, spille ukulele og synge flerstemt med seg selv – her er etpar videoer med henne. Det er faktisk ikke tilfeldig at hun har tusen ganger så mange treff på hver video som jeg har på min ukulelevideo, ei heller at hun har tilsvarende mange kommentarer på hver video.
Jeg trenger ikke å late som om ikke videoinnspilling er nettopp noe jeg synes er fryktelig morsomt når det er eksamenstid. Denne gangen har jeg stirret for lenge på Julia Nunes, og mener bestemt at jeg kan klare det samme. Altså, vi er jo begge jenter med ukulele og videoredigeringsprogram. At jeg beundrer henne så mye at jeg ikke legger ut link til henne slik at dere kan sammenligne oss, får så være.
Fordi jeg er et lat drog, ble det bare en kortversjon denne gangen. Og dessuten spiller jeg feil grep flere ganger, og engelskuttalen min er så-som-så, og hele prosjektet bærer mest preg av «optimistisk». Men himmel, så morsomt det er å kore seg selv, for ikke å snakke om å spille soloukulele! [youtube http://www.youtube.com/watch?v=uzGf7tUIWC4&hl=en]
Jeg vet at det finnes noen der ute som bryr seg om meg, om som sikkert har interesse av å se hvordan brannsåret mitt ser ut. Og så finnes det dem som har interesse av å se hvordan håret mitt ser ut nå, og det er sikkert dem som har interesse av å se Martine også. Og dessuten har vi alle dere andre, som ikke har lyst til å se noen ting, men nå bare blir utsatt for et forstyrrende bilde av hva som kan skje med huden din hvis du ikke passer godt nok på når du lager mat.