About Kristin Storrusten

Kristin Storrusten (f. 1986) er kongelig entusiast. Hun er utdannet litteraturformidler og arbeider som kommunikasjonsrådgiver, men grunnlaget for denne bloggen er personlig interesse og en muligens litt for voldsom hangup i Mette-Marit.

Posts by Kristin Storrusten:

Verdens beste akselerometer

Det kan være lett å skryte av akselerometrene i de nye tekniske duppedingsene. Med et akselerometer måler dingsen bevegelse og støt, slik at du kan spille ved å bevege på dingsen din, ikke trykke på skjermen eller taste inn kommandoer.

Verdens beste akselerometer er derimot ikke et Apple-produkt og utvikles ikke i skrivende stund av NASA. Nei, verdens beste akselerometer er babyen min. Jeg trenger bare TENKE på å sette meg stille ned, så går alarmen.

Hilsen hun med laptop i gyngestolen.

IMG_2657

Butikktur med mamma. Godkjent og anbefalt av akselerometeret.

.

Bokorm på Trondheim bibliotek

Skjermbilde 2013-04-08 kl. 21.07.23
Skjermbilde 2013-04-08 kl. 21.07.12Sjekk ut den utrolig fine bokormen på Trondheim bibliotek! Biblioteket har hatt en populær bokborg i to år, som nå var helt nedslitt. Bokormen er laget av arkitektbyrået heim & land, og bøkene er flettet sammen med stålvaier. Lars Danielsen, barnebibliotekar, skriver til e-postlisten Biblioteknorge
Det fine er at arkitektene i heim & land har laget en ny skulptur av bøker til oss. Etter mange gode ideer, landet de på den 7 meter lange bokormen. Ormen er ikke bare en skulptur, men kan brukes som seter i lesestund, utforskes av de minste osv.
Jeg digger den! Gleder meg til å ta turen til Trondheim og se den på ordentlig.

Funky funkis

IMG_2557En viktig del av det å ha fått barn er å gå på tur. Her skal det trimmes, her skal det trilles på sovende babyer!

Vår baby sovner stort sett rett utenfor døren, og for hennes del kunne jeg bare spasert frem og tilbake foran inngangsdøren. Men for at ikke jeg skal bli helt tullete er det lurt å variere løypene litt. På salg hos Biblioteksentralen fant jeg boken Trilleturer i Oslo, og nå er et mål å gå alle de elleve turene her.

Jeg har fått med meg to (fire) partnere, og vi startet med funkis-turen. Den begynner på Blindern og går over Vindern til Borgen t-banestasjon. Underveis fikk vi se Villa Stenersen (se bilde), men ikke minst oppdaget jeg Havna allé. Denne ble anlagt av en riking som hyret Arne Korsmo og Sverre Aasland til å tegne 14 hus i en helt egen gate. Det er veldig morsom arkitektur, og turen anbefales virkelig. I enden av gaten ligger Villa Dammann, der Erling Kagge bor i dag. Tenk at jeg har gått på Blindern i fem år og ikke visst om gatestubben rett ved siden av.

[googlemaps https://maps.google.no/maps?f=q&source=s_q&hl=no&geocode=&q=Havna+All%C3%A9,+Oslo&aq=0&oq=havna+&sll=64.55875,17.70995&sspn=25.59739,93.076172&ie=UTF8&hq=&hnear=Havna+All%C3%A9,+0373+Oslo&t=m&z=14&ll=59.939445,10.714236&output=embed&w=425&h=350]

Det er selvfølgelig et ekstra pluss at dette er en blindvei, slik at det er helt ÅPENBART at du er på sightseeing hvis du går i denne gaten. Og så får du tatt en ekstra titt på husene når du går tilbake igjen.

Endelig e-bokutlån!

5. mars lanserte Deichman sin app for e-bokutlån. Jeg var ekstremt entusiastisk – det skal faktisk nevnes at dette oppdaget jeg 24 timer etter at jeg hadde født, og jeg lå på Ullevål og lastet ned app av hjertens lyst. Så var det noe galt med lånernummeret mitt, så jeg fikk ikke lånt bøker UMIDDELBART. Det trenger kanskje ikke nevnes at jeg ble VELDIG SINNA.

IMG_2642Så gikk jeg til biblioteket (på trilletur, åpenbart) på fredag, og fikk fikset problemet. (Ble forøvrig VELDIG GLAD.) Dermed logget jeg inn på eBokBib og begynte å lete etter bøker, og jeg fant, jeg fant. I dag leste jeg ut den første e-boken jeg har lånt på biblioteket: Kropp og sinn av Jan Grue.

Deichman har flere eksemplarer av aktuelle bøker, og det skal godt gjøres å ikke finne en eneste bok du ikke vil lese. Hvis du vil låne en bok, trykker du bare på den, velger «Lån», og dermed lastes den ned og er på dingsen din (sannsynligvis en iPhone) i 14 dager. Du kan levere den tilbake før tiden, men hvis ikke forsvinner den bare etter to uker. Supert! Du kan til og med stille deg i kø på populære titler som lastes ned automatisk når de blir ledige.

Jeg hadde på forhånd lest Bjørgs «anmeldelse» av eBokBib på mellom linjene. Hun skriver:

Då eg las Dez sitt blogginnlegg, for ei drøy veke sidan, tenkte eg at det var jo flott at det endeleg var komme ei slik løysing. Det å ha tilgang på bibliotekbøker rett inn på iPad og telefon, utan å måtte hugse å levere dei tilbake i tide, er noko som passer meg veldig bra. Då eg bladde gjennom katalogen og leitte etter den første boka eg skulle lese, såg eg mange fristande titlar og eit godt utval av nye utgivelsar. Eg var veldig positivt før eg prøvde appen ut. Men etter å ha lese Forestillinger om et hjem er eg såpass sliten i håndleddet og såpass lei av å måtte leite meg fram til kor i boka eg var, før forrige pause, at eg tviler på at eg kjem til å bli ein storforbrukar av eBokBib. Men skulle eg bli stranda på ei øde øy med godt trådlausnett eller god mobildekning, er det jo greit å kjenne til denne teknisk sett svært lite brukarvennlege oasen av bøker.

Jeg var altså litt skeptisk. Hun peker på to hovedproblemer:

1. Du kan ikke låse skjermretning

2. Appen husker ikke hvor i boken du var når du kommer tilbake

IMG_2639Vel, begge problemene lar seg løse:

1. Du kan låse skjermretning på selve iPhonen, i menyen nederst.

2. Appen husker rett nok ikke hvor du er hvis du bare går ut av programmet. Du må faktisk huske å «lukke boken» og «sette den i bokhyllen» for at den skal huske hvor du var til neste gang. Det er selvfølgelig litt klønete, men det lar seg altså løse.

Det er ikke til å komme fra at eBokBib fremstår som en simpel ebokleser, sammenlignet for eksempel med Kindle for iPhone. Det er litt klønete å sjekke «bokhyllene» fordi du bare får forsidebildet av boken, og ikke tittel og forfatter (med mindre det står i veldig store bokstaver på bokens forside). På samme måte som leseren har litt problemer med å huske hvor du var, kan du heller ikke markere steder du ønsker å komme tilbake til eller notere ting i «margen» – men det bør du tross alt heller ikke gjøre i andre bøker du låner på biblioteket.

Trass i dette er jeg fornøyd. Det føles helt science fiction at jeg endelig lever i en verden der jeg kan låne e-bøker fra biblioteket, og jeg kommer til å gjøre det mye. Du kan bare låne to bøker av gangen, så i iveren min etter å lese flere bøker må jeg lese ut bøker! Det liker jeg.

Også publisert på Bokmerker.org.

Frokost

Jeg slengte sammen en frokost i dag, jeg.

20130405-101609.jpg

Rundstykke bakt av svigerfar, sitronhonning fra Granit, billig appelsinjuice men som gjorde det bra i en test jeg leste, fruktsalat som rest fra enmånedsbursdagen i går. Potetgull spist før frokost: Ikke avbildet.

Årets spilleliste

Hvert år samler jeg musikken jeg oppdager i Happy-spillelister. For andre enn meg selv er det kanskje Happy 2010-spillelisten jeg vil anbefale, eller Happy 2009. Disse har også faktisk en god bunke abonnenter. I 2011 får jeg øynene opp for litt (ganske lite altså) særere musikk, og jeg selv er veldig glad i Happy 2011-listen. Happy 2012 bærer veldig preg av hva jeg opplevde, og dette er virkelig en dagboksmusikkliste for meg.

Og så har vi endelig Happy 2013. Det starter med god-60-tallslåter som bare må få deg i godt humør, «Är det så här när man är kär» og «You can have her» får frem dansefoten i meg. Etter det er det egentlig bare rolige sanger, ikke så happy, «You belong to me» i en fin Carla Bruni-versjon, «Smile» med Madeleine Peroux og «An American Tune» med Kurt Elling. Og til slutt to fine sanger «Det begynner å bli et liv» i Hver gang vi møtes-versjonen og «Misty Mountains» fra Hobbiten. Jeg er usikker på hvilken vei dette tar videre, men hvis du vil vite det kan du altså abonnere på spillelisten i Spotify.

Pungdyr og andre skapninger

Siden sist jeg skrev her har jeg (med mye hjelp) laget en helt flunkende ny baby med små ører, små tær og store øyne. Det er klart det gjør noe med deg. For min del er jeg veldig lykkelig for at flere av hobbyene mine lar seg utføre fra sofaen: Lese, høre podkaster, surfe på nettet, se på teve. Det blir mye sofasitting når du skal få nok mat i et lite nurk.

Akkurat nå satt jeg og så Mitt liv som kalkun (tilgjengelig til mandag), en dokumentar jeg hadde tatt opp. (Apropos: Opptaksboks er helt AVGJØRENDE når du har liten baby. Tidspunkt du har til å se på teve: Formiddager når mannen er på jobb. Tidspunkt interessante programmer sendes: Etter at du har lagt deg.) Tilbake til historien: Dette handler om en amerikansk bonde som ruger ut 16 kalkunkyllinger og blir mammaen til kyllingene. I begynnelsen er det en fin sekvens hvor kyllingbabyene blir født og hakker seg ut av skallet.

Det er ikke til å komme bort fra at jeg registrerer hvor lett denne prosessen er for mammakalkunen. Her er det bare å sitte og se på mens babyen gjør all jobben! Oss pattedyr har det ikke så enkelt. Kanskje vi skulle lagt egg, tenkte jeg. Men så tenkte jeg på at jeg skulle passet på et egg i et halvt år… Sitte inne og passe på det hele tiden? Eller være livredd for det når det er med på fest? Gravidmage var litt upraktisk, men det hindret meg i alle fall ikke fra å leve et normalt liv.

Nei, vi skulle vært pungdyr, tenkte jeg. Føde et lite foster, svuppe det opp i magelommen vår til det er klart for å møte verden. Det er praktisk, tenkte jeg.

Så tittet jeg ned på magen, der Ellinor ligger og sover i bæresjalet. Bæresjalet hun ligger i timevis hver dag. Jeg trenger kanskje ikke drømme om å være pungdyr lenger.

 

Sommerferie!

Siden sist innlegg har jeg hatt sommerferie i veldig mange dager, og det har blitt utført på latest mulig måte. Den eneste antydningen til ulat innstilling må være at jeg prøvde meg på treningssenteret én gang (1), og dessuten noen lange vandredager i Stockholm city.

Stockholm city by night. Som bildet viser, er jeg i lat posisjon her, jeg er innendørs. Synd, det kunne vært en sak for Sirdølen.

Sammenhengende ferie i 3 uker, dere! Voksenlivet er ikke å forakte. I tillegg har tydeligvis passordet på jobbmailen min tatt kvelden, og det får jeg bare ikke fikset før jeg kommer tilbake.

Tilbake herfra? Det er meningsløst.