Hver dag er det mange barn som opplever traumer og vold knyttet til flukt og krig. Likevel er det verdt å reagere ekstra på den situasjonen som pågår på grensen mellom Mexico og USA nå, fordi et land vi ellers liker å sammenligne oss med fører en bevisst politikk for å traumatisere barn. Les gjerne om saken på Agenda Magasin, eller et annet fornuftig sted. Som jeg så noen hadde skrevet:
Hvis din første respons på å få høre om at de skiller foreldre og barn er «Men var de ulovlige?» har vi ikke bare ulikt politisk syn, vi har ulik moral.
Det jeg nesten ikke klarer å fatte oppe i dette, er at i tillegg til å traumatisere enkelte barn og familier (hvis man tar for gitt at det er «greit» i ditt moralske verdensbilde) skaper man voldsomme senskader og kostnader for samfunnet. Ikke bare i familiene, men også i menneskene som jobber med flyktningene. Uansett om man altså mener at det er greit å oppføre seg sånn, kan jeg ikke forstå at politikerne mener at dette er samfunnsøkonomisk innafor.
Jeg holder akkurat på å lese De kommer att drunkna i sina mödrars tårar av Johannes Anyuru. Denne ble kåret til Sveriges beste bok i fjor, akkurat oversatt til norsk er den også, og selv om jeg synes den er litt vanskelig å få grep om, er den så verdt å lese. Det var smertefullt å høre om grensekontrollene i denne boken samtidig som nyhetene om Mexico-grensen står på.
For tiden prøver jeg meg på en skrivepermisjon fra jobb. Jeg har tre forholdsvis seriøse bokprosjekter som skal bli noe av. I dag har jeg jobbet med nummer 2, der jeg har fått andre runde tilbake fra redaktør, og en klar oppfordring om å fortsette å skrive, men at her er det mye jobb.
En dag skal jeg kanskje skrive en motsatt liste, «Hvorfor det er gøy å skrive bøker», men det blir ikke i dag, kjenner jeg.
1. Du kommer på et tidspunkt til å sitte på en kafé og hate alle ord du noen gang har tastet inn på et tastatur. Dette gjelder særlig det som er skrevet i ditt valgte skriveprogram, men også e-poster, sms og det i hemmelig kodespråk på barneskolen.
2. Det som en gang var et genialt plott, ER IKKE DET LENGER. Det har store og små hull, og redaktøren din har (hvis hun ligner min) oppdaget dem alle sammen.
3. Det er veldig veldig veldig kjedelig å plukke ut karakterer og sette inn nye.
4. «Kill your darlings» er ditt minste problem. Hvis det var opp til deg, ville du kastet hele darlingen og brent alle bevis på at det har funnes et manus.
5. Du gjør ikke punkt 4 fordi du har brukt ganske mye fritid, goodwill hos dem du bor sammen med og ganske mye innsats i denne teksten.
6. Det kommer mennesker din vei som tjener penger, har stelt seg, har et sosialt liv og anser livet for å være en ålreit dings.
7. Forsøk å se på disse menneskene med velvilje. Om ikke det går: Tenk at du kan skrive dem inn i teksten din, og der trenger du ikke bruke velvilje.
8. Barn blir skilt fra sine foreldre på USA-grensen, polene smelter og hvem vet hvor godt sikret Nord-Koreas atomknapp er: Og her sitter du og bare LJUGER og forventer at folk skal tro på det?
—
Såååå. En god kveld til dere alle. Håper dere ikke tenker på å skrive bøker. DET ER NOE DRITT.
Fotograf Elin Høyland reiser rundt og tar bilder av steder der det henger portretter av den norske kongefamilien. I forrige uke var hun hos oss og tok bildet av Sonja-portrettet i stuen. (Bildet mitt er en original tegnet/malt av Vibeke Floridan Nordtømme). Elin har vært på mange forskjellige steder, men ønsker seg bilder av flere private hjem. Hun var en proff og hyggelig fotograf, og jeg synes det er gøy å bidra til et prosjekt som er en del av Norwegian Journal of Photography, og som kanskje blir bok. Så! Hvis du har bilde av kongelige på din egen vegg, ta kontakt med Elin på 932 56 170.
Her er treningsprogrammet for sommeren 2018! Det er selvfølgelig ambisiøst, fordi du er en ambisiøs leser, og du skjønner at for å skille deg ut i dagens samfunn kan du ikke ligge på latsiden. Men jeg lover deg at denne 8-ukers kuren gjør deg til et bedre menneske.
Uke 1
Du er fortsatt på jobb. Eller har akkurat levert eksamen. Så hodet er kokt, og du drømmer deg vekk. Det er nå du skal lese noe fortryllende fra en tid eller samfunn du ikke selv lever i. Du skal bli kjent med noen rare karakterer du lærer deg å elske.
Du kan velge mellom:
Det vokser et tre i Brooklyn – Betty Smith
Allmenn teori om glemsel – José Eduardo Agualusa
Guden for små ting – Arundhati Roy
Uke 2
Du er godt i gang, men du har fortsatt litt å gå på. Du kjenner ikke noe særlig til tegneserier, og tenker at det er for barn. DET ER DET IKKE. Nå skal du lese tegneserie. Men alle tegneseriene de sier er for voksne er så triste (Maus, Persepolis etc), så du skal få det on the bright side. Du skal nemlig lese
Hysj – Magnhild Winsnes
Det er også nå du skal begynne med sommerens langlesning. Det er nemlig på sommeren du kan lese en klassiker. Charles Dickens tror jeg er bra, men jeg har ikke orket selv. Sikkert en russer også.
Velg blant mine klassikerfavoritter
Moby Dick – Hermann Melville
De elendige – Victor Hugo
Fornuft og følelse – Jane Austen
Uke 3
Nå skal du få kjenne på samtiden. Du skal få kjenne på samtidsfamilien. Du gleder deg kanskje til familieferien? Vel, det er best å få unna disse bøkene før du begynner. Denne uken blir TUNG. Jeg viser ingen nåde tematisk, men la meg understreke at disse er blant mine beste leseropplevelser i livet.
Tung tids tale – Olaug Nilssen
Vær snill med dyrene – Monica Isakstuen
Arv og miljø – Vigdis Hjorth
Uke 4
Du kjenner at nå trenger du noe lett. Kanskje er du i Syden? Jeg tror du uansett kommer til å like litt feministisk samfunnskritikk i scifi-form. Det er som en slags Egalias døtre goes Hunger Games. På en god måte.
Kraften – Naomi Alderman
Samtidig skal du, fordi du tross alt er medlem i En slags bokklubb, lese månedens bok. Ungdomsbok om rasisme! (Det stemmer faktisk overens med utrolig mange av bøkene jeg har lest i det siste…)
The hate u give – Angie Thomas
Uke 5
Regner med at du er halvveis i klassikeren også. Du får litt tid denne uken. Du skal nå få en bok som røsker skikkelig i språket. Den kan virke vanskelig tilgjengelig, men husk at forfatteren lente seg bare på bruddstykkene fordi det var alt hun hadde igjen etter sønnens meningsløse død. Denne boken røsker i ryggmargen og kan ikke etterlate deg uberørt. Tror den kan bli litt mye for strandlesning. Passer best om kvelden, i hytteveggen eller på sengen, mens du gråter, gråter, gråter.
Har døden tatt noe fra deg, gi det tilbake – Naja Marie Aidt
Uke 6
Nå er vi godt inne i sommerferieplanen din, og dette går jo strålende. Men hjernen din trenger litt bevegelse. Jeg kårer dermed dette til barnelitteraturuken. Og du skal lese noe utgitt etter at du selv ble voksen. Noen voksne går rundt med villfarelsen at de skal slutte å lese barnebøker bare fordi de har lært seg å lese. Det kan være litt kjedelig, da.
Velg blant
noe av Maria Parr
noe av John Green
noe av Siri Pettersen
Uke 7
Det er snart skolestart, og det kommer til å gjøre deg godt beredt å sette deg inn i Mo og Jamals historie. Jeg blir helt varm om hjertet her jeg tenker på dem. De kommer til å bli viktigere enn Kim, Ola, Seb og Gunnar for vår generasjon. Hør den gjerne på lydbok forresten, du kan ta deg en tur ut i kveldingen mens du hører lydbok.
Tante Ulrikkes vei – Zeshan Shakar
Uke 8
Snart ferdig! Snart et bedre menneske! For å sørfe deg inn på livets glade vei skal du rett og slett lese lyrikk til slutt. Mange mennesker tror at lyrikk er farlig, skummelt og gjør vondt. Det er ikke alltid sant. Det jeg imidlertid har oppdaget, etter at jeg i embets medfør har måttet lese mer lyrikk enn før, er at
a) Du trenger ikke forstå det
b) Du kan legge det bort
c) Du er ikke et mindreverdig menneske hvis du ikke forstår det
d) Det er en god følelse når du kan logge fire bøker på en uke fordi du bare har lest tynne, tynne bøker
Dagens oppgave er lett: Gå inn på Ren poesi på Instagram. Finn et dikt du smiler av. Du er nødt til å smile av ett eller annet. Lån en diktsamling av denne personen på biblioteket. Du kan gjerne gå fysisk (husk at du kan bestille til ditt bibliotek/filial), men utrolig mye er også tilgjengelig i eBokBib. Det er ingen skam å snu. Lån et par diktsamlinger, og ikke skam deg hvis du ikke fullfører. Skam deg hvis du synes det er for mye strev å trykke to ganger i en app og «risikere» at du kaster bort fem minutter av livet ditt.
Uke 9, 10, 11, 12 etc.
Alle som har prøvd en kur vet at det er nå det virkelige arbeidet begynner. Dette gav deg en boost med bra bøker. Nå skal du finne bøker du liker, ikke liker, som får deg til å miste trua og i det hele tatt. Ikke gi opp. Husk at det finnes bøker igjen som vil treffe deg på riktig tidspunkt. Jeg har for eksempel helt glemt å tipse om sakprosa. Jeg er inne i en god skjønnlitterær periode nå, men jeg må innrømme at jeg har hatt måneder der jeg ikke har orket noe som noen har «finni på». Da er sakprosa, gjerne dårlig, en god måte for meg å komme i gang igjen på. Eller tegneserier, eller barnebøker. Bare noe annet enn samtidslitteraturen. Som jeg elsker mest.
God lesning! Rapporter gjerne om du vil prøve deg på planen min!
Altså. Her sitter man og blogger litt en lørdagsmorgen om hvor fint det er med elsykkel. Oppi det hele glemte jeg faktisk det viktigste poenget, i alle fall hvis man eier sykkel i Oslo: Uten batteri og display er sykkelen TUNG og vanskelig å selge. Med andre ord blir den ikke stjålet så lett som vanlige sykler. Det er en fordel. Likevel har vi sykkelforsikring, låser den i skur og i det hele tatt, men…
Det er kanskje ikke så lett å se for et utrent øye, men i nattens løp har altså noen vært innom og forsynt seg med
frontlykten
det ene barnesetet (ikke begge to, bare det ene!)
fotstøttene! til barnet! De hun har føttene på så hun ikke får dem i hjulet!
Sammenlignet med hva? En liten elmotor hjelper til i oppoverbakkene, og det er slitsomt nok. Såpass lite slitsomt at man alltid velger sykkel, såpass slitsomt at det er sunnere enn bussen. Og pipelort-følelsen er ingenting mot følelsen av å suse forbi veltrente kjelsåsmenn i oppoverbakkene.
Er det ikke dyrt?
Jo, sammenlignet med å gå er det dyrt. Sammenlignet med en vanlig sykkel er det dyrt. Men sammenlignet med en bil og psykologregningen du slipper fordi du koser deg glugg i hjel er det billig.
Må man stemme MDG for å kjøre elsykkel?
Nei, men det hjelper.
Min historie:
Jeg er en misjonær for elsykkel. Vi anskaffet vår første våren 2016 – en såkalt «longtail», som betyr at den har ekstra langt bagasjebrett. Det er en Riese & Müller Blue Label Transporter Hybrid, som jeg tror ikke produseres lenger. Vi har to barneseter bakpå, og når toåringen blir eldre og kan sitte på pute er det plass til 3 barn bakpå med «gjerde» rundt. Vi har også lange sykkelbager. Denne sykkelen er ganske grei, for den er ikke mye større enn vanlige sykler, men har mye større lastekapasitet.
I høst, da det begynte å bli ordentlig kaldt (kan vi huske hvor kald og fæl vinter det var?) og jeg fikk vite at boken min skulle bli trykket i tredjeopplag, brukte vi de pengene på en lastesykkel, altså en slik med «sykkelvogn» foran. De hadde vi lenge drømt om. Det er bare det at slike sykler er DYRE. De koster vanligvis rundt 70 000 inkludert telt og det du trenger for å være en familie. Fordelen er selvfølgelig at den er mye billigere i drift enn en bil, så sammenlignet med det er det rimelig, men sammenlignet med en vanlig sykkel, og et vanlig budsjett, er det dyrt.
Vi endte opp med å kjøpe en «billigversjon» som heter Babboe City Mountain. Den samme som Sigrid Bonde Tusvik og GK har, ser jeg på sosiale medier. Det var en utstillingsmodell, så vi måtte kjøre på kort varsel til Halden, men det ble en fin tur og vi er fornøyde med Elvegris som vi har døpt henne.
Så da ble det syklet. Vi satte på piggdekk og syklet vinteren gjennom. Vi bor innenfor Ring 2, har barnehage innenfor Ring 3, jeg jobbet innenfor Ring 1. Det var noen dager det var ganske fælt. Men det var de dagene alt var fælt, hvor bussene sto, bilene ikke kunne kjøre eller parkere, fortauene ikke var måkt og i det hele tatt. Sykling var det minst grusomme. Det har vært en fin, om enn veldig, veldig kald vinter. Det fine med Elvegris er at barna sitter inni det lille teltet, som raskt blir varmet opp av dem, så de koser seg glugg. Det hjelper en kald voksenskrott.
De har også fått den gode vanen å rope «Heia mamma, heia mamma» hver gang vi sykler i oppoverbakke, så det hjelper.
Nå som våren, eller egentlig sommeren, er kommet, er det selvfølgelig deilig å sykle. Imidlertid har mengden sykler i veiene eksplodert, og jeg må innrømme at jeg blir litt gal. Hva ER DET med mine medsyklister som tror forbikjøring, kjøring på rødt, rask sykling på fortauene, etc. er en okå greie? Jeg skjønner at all denne syklingen har kommet litt brått på oslotrafikken, men jeg skulle ønske meg et sykkelpoliti som ikke bare kontrollerte lys i mørket (det er bra), men bøtela litt tydeligere, særlig for sykling på rødt og fart. Jeg er ikke… kremt… like aggressiv på at promillereglene skal overholdes i dei ljose sumarnetter.
Så! Bare still spørsmål hvis du tenker på å kjøpe elsykkel, så skal jeg prøve å svare!
Jeg skal prøve det jeg kan å ikke ha mindreverdighetskomplekser for at alle de andre bloggene jeg leser har fantastiske bilder og sånt. Jeg har ikke det. Jeg har bare et frilansliv jeg prøver å få til å holde stand. Akkurat nå sitter jeg på HumSam-biblioteket på Universitetet i Oslo, etter at jeg forrige uke oppdaget at alle kan komme her, og faktisk låne bøker også. Hvor kult er ikke det? Snart skal jeg begynne å gå på åpne forelesninger og stille spørsmål i plenum som ikke er spørsmål.
Siden sist jeg blogget har ganske mye skjedd. Jeg har lest sju bøker, noe som vel må være en slags rekord. Mye av det henger imidlertid sammen med at jeg deltok på Larvik poesifestival og leste meg opp på Mona Høvring og Erling Kittelsen, som jeg satt i panel sammen med. Det var overveldende. De andre bøkene jeg har lest er Berge av Jan Kjærstad, som ble mye diskutert rundt meg i mai. Glad jeg leste. Ser mange svakheter, men en sånn bok jeg er glad for å ha lest. Jeg leste også «Du bestemmer deg for at dette er et minne» av Marianne Teie, en diktsamling om Lillehammer i gamle dager. Av personlige grunner ble det sterk lesning, og jeg gleder meg til Marianne skriver mer. Jeg har lest tegneserien «Bergen» av Anja Dahle Øverbye, som jeg elsker tegningene til. Jeg ble ikke helt grepet av historien, men uansett verdt lesningen. Dessuten fullførte jeg «Min mor sier» av Stine Pilgaard, en sånn brakdebutant fra Danmark for noen år siden. Jeg lo og lo. Jeg elsket den boken, og skrev et manifest om at jeg skal skrive morsommere. Jeg har sånn respekt for dem som kan skrive seriøst og ordentlig at jeg tror jeg noen ganger glemmer at det er der jeg hører hjemme.
Vel. Jeg skriver bare om dette fordi egentlig er det er en rar uke. Farfar, bautaen, døde på søndag. Jeg orker ikke skrive noe mer om det nå.
Men, forhåpentlig, jeg krysser fingrene, er denne galskapens vår over nå. Det har vært så mye jobb. Denne uken har jeg vært i Bergen på paneldebatt, vært sensor for bacheloroppgaver, hatt styremøter og organisering i Akerselva kvinnekor og Landsforeningen 1001 dager. Nå skal jeg bruke årskortet på Frognerbadet mer, skrive mer og forhåpentlig være litt mindre sinna og utslitt hver kveld.
Jeg snudde akkurat arket på kalenderen fra april. Jeg ble frilanser 1. mai, og tenkte kanskje det ble mye surring hjemme. Det har det… på en måte blitt, men på en annen måte ikke?
I dag tidlig ankom familien minus far/ektemann Oslo S med nattoget fra Stavanger. Barna og jeg har hatt en fin helg i Sandnes hos familie og venner, med mormor som reisefølge, og det har vært en fin tur. Men jeg merker nå at det er intenst å være ansvarlig for barn – som selvfølgelig ikke sovner like lett hjemmefra…
Så i dag har jeg vært sur, einstøing, ligget i sengen og hørt på lydbok, og forsøkt å være en forståelsesfull hustru. Mitt hjertes utkårede leverer hjemmeeksamen på onsdag, og jeg forsøker å hjelpe ham så godt det lar seg gjøre. Det er ganske bra, altså, jeg er tross alt samtidig sensor for bacheloroppgaver (gulp, har så respekt for disse studentene og hva de har levert, har bare skummet gjennom og må gjøre det skikkelig!)
Det er en travel uke foran. Jeg er ikke noe god på å være pen på selfies, ha et vakkert hjem, trene mye, ha dagens outfit eller ta bilder av barna. Noen ganger lurer jeg på hvordan jeg skal få blogget i det hele tatt. Vel, det får bli på denne måten.
OJ, PS, HEI BLOGGEN: Jeg har vært på Lillehammer! Det var Norsk Litteraturfestival, og jeg elsker det. Har truffet og snakket med så mange spennende og hyggelige forfattere, forlagsfolk, andre bokfolk etc. På vei fra Søndre park til Litteraturhuset traff jeg en journalist, og hun spurte om hun kunne ta bilde (jepp), intervjue meg (ja, jeg har åtte minutter her på denne klappstolen før jeg skal høre Naja Marie Aidt og Ole Robert Sunde) og så ringte hun for sitatsjekk rett før middagen med forlaget. Livet har sjelden føltes mer busy, og her kan du lese intervjuet.
Tror jeg må skrive mer om Lillehammer, hvis jeg klarer. Nå skal jeg snu noen bananpannekaker.
Frilanslivet kan være strevsomt, men det var det ikke i dag. Her er rett og slett en logg over en utrolig vellykket dag. Ja, la meg være den første til å si at livet mitt har mange strevsomme dager også. Jeg har faktisk gitt ut en bok om endel av dem. Men uansett. Noen dager er BRA.
07:00
Vekkes av toåringen som synes at nå har mamma fått sove lenge. Var ganske trøtt og sur, men klarte å styre meg. Dyktig ektemann har nesten hele morgenrutinen klar selv, så jeg kan sitte stort sett i fred og spise yoghurt til jeg blir menneskelig.
08:00
Vi går til syklene. Jeg sykler el-lastesykkelen vår med barnevognen oppi (må være med når det er mandag, fordi den står i barnehagen for soving), Mannen sykler el-longtail-sykkelen vår med barn på. Vi ser at det står noen fra Miljøpartiet de Grønne og gir highfives rett ved oss. Velger omvei for å få high five. Fornøyd med valget. Syklet da den «hemmelige» stien bak Ullevål sykehus. Elsker den så mye.
08:30
Avleverer barn og mann i barnehagen. Setter meg under et tre ved Akerselva og svarer på ting som har kommet i løpet av natten. (Det sier noe om livet mitt at det i Messenger, meldinger, e-post er ca 15.)
09:00
Sykler til Frognerbadet og «låser meg inn» med årskortet jeg kjøpte i går. Svømmer 500 meter. Merker at det er lenge siden jeg har svømt.
10:00
Sitter under et tre i våt bikini og signerer bøker. Har solgt 9 Barsel til, og legger min ære i at alle signerte bøker skal ha noe spesielt ved seg. Det tar tid. Skriver også litt på en bok.
11:15
Sykler med våt bikini på styret ned til Tiden Norsk Forlag, der jeg legger bøker i konvolutter og poster dem. Sier hei til fine folk der.
11:30
Leser Nørd av Mina Lystad mens jeg venter på prinsesse Lea. Da hun kommer, snakker vi om livet, janteloven og togturer.
12:15
Bader på Tjuvholmen med Heidi Furre. Synes det er fint og rart at jeg kan gjøre det, sånn 10 år etter at jeg leste bloggen hennes og syntes hun var ubegripelig stilig. Begynte på bunken jeg har fått fra OsloMet, jeg skal være sensor for noen bacheloroppgaver.
* synes fortsatt Heidi er stilig, men klarer å forholde meg mer til henne som ekte menneske enn Kval og actionfilm nå.
13:30
Jeg syklet dronning Eufemias gate og opp Vålerenga i strålende sol, det er slutten av mai, mandag, jeg hørte på Berge av Jan Kjærstad, ser på fjorden, the blue and green and the city in between og ELSKER LIVET. Og siden et hjørne av denne bloggen er en Rina Mariann Hansen-fangirl blog, vil jeg også nevne at jeg stønnet av lykke da jeg syklet forbi nye Deichman som reiser seg. DET. BLIR. SÅ. FINT. Flaks at det kjører mange biler der så stønnet sannsynligvis ble overdøvet.
Jeg synger/nynner/traller forresten mens jeg synger. Jeg tenker jo at jeg er litt i min egen verden, så hvis du noen gang hører en veldig underlig doppler-effekt, så er det bare fru Storrusten på to hjul. Men nok om det.
14:00
Møte på det nye kontoret til Landsforeningen 1001 dager med Lena. Vi gikk gjennom revidert budsjett og pratet planer for høsten. Landsforeningen 1001 dager er for psykisk helse under graviditet og etter fødsel, og jeg er så heldig å få sitte i styret. Det er en viktig sak, og jeg håper og tror at med den statsstøtten vi nå har fått (under ett år siden stiftelsen!!!) kan vi virkelig få gjennom gode ting, og kanskje utfordret de utrolig dårlige brosjyrene på helsestasjonene i Oslo. Psykisk helse er ikke å tulle med. Viktig sak. Og varmt og fint å snakke med Lena!
15:00
Tok en pause på Tøyen torg med gratis wifi for å svare på korrespondansen (ja jeg kan gjøre mer på Larvik poesifestival, Akerselva kvinnekors flash mob ble en bra film, noen snaps)
15:30
Hentet i barnehagen. Dårlig stemning (VI VIL IKKE HJEM), men bedre stemning da jeg sa at vi skulle til tremenningene på Disen.
15:45
Sykler forbi Muselunden. Her er det fint med elmotor. Og ikke minst to barn som sitter foran og roper «HEIA MAMMA HEIA MAMMA» i oppoverbakker. Det er så motiverende.
16:00
Middag hos nevnte tremenninger. Det var lenge siden sist, men barna lekte som det ikke hadde vært opphold, og vi voksne fikk catcha opp.
18:00
Syklet hjem i det overraskende regnværet. Så dermed har jeg badet i klorvann, saltvann og regnvann i dag. For en rekord!
19:00
Barna er lagt og jeg blogger. Sånn er det glamorøse livet.
19:30
Her vet jeg jo ikke, men planen er at det skal ryddes ganske grundig fordi vaskehjelpen kommer i morgen, og jeg reiser avgårde tidlig til Litteraturfestivalen på Lillehammer. Så rydding, podkast, et eller annet blir det. Kanskje holder vi oss våkne til en episode med Heimebane, som vi er blitt ganske hekta på! Jeg kan ikke begripe at den faktisk er laget før #metoo.
Dere skjønner at denne dagen måtte blogges, ikke sant?
I oktober/november er jeg invitert til Finnmark internasjonale litteraturfestival! Jeg gleder meg. Prosjektlederen er en dyktig dame, de andre forfatterne er spennende folk, og så ikke minst ALTA! Så nå har vi bestilt flybilletter for hele familien. Barna er 2 og 5 år gamle. Vi tenker å leie bil og kjøre innover i landet, for eksempel til Kautokeino og Karasjok, men andre steder er også aktuelle.
Er det noen som har anbefalinger for å reise med familie i Finnmark? Noen absolutte do’s eller noen soleklare don’ts? Ektemannen, skogens kongle, vil svært gjerne ha naturopplevelser, så hører gjerne forslag til turer for små føtter. Han er også glad i kniver og kunsthåndverk, så det er kanskje noen smier og sånt vi kan besøke? Det eneste jeg vet, er at jeg vil se bergkunsten i Alta.
