About Kristin Storrusten

Posts by Kristin Storrusten:

that afternoon, it had me thinking…

Jeg har Sex and the City-maraton. Jeg gråter når Aiden frir, jeg gråter når han drar sin vei («If you do or say one more nice thing… I can’t watch you leave… Could you just shut the door?») og siden tevetittingen foregår i stuen, lurer jeg samtidig guttene jeg bor sammen med til å følge med. Sigurd, stakkars, får også referatet av dagen min når han legger seg: Jeg fikk lest en hel artikkel av Homi Bhabha i dag, men Trey er sånn en dust, og Charlotte er nesten like ille! Og så sa jeg at vi skal spise påskemiddag med farmor og farfar. Hvorfor ser hun ikke at Steve er fantastisk? Jeg er så glad i Miranda!

Og siden det er fredag. Og siden jeg har sett altfor mange Sex and the City-episoder, og derfor har fått et litt ubalansert syn på hvor lov det er til å sikle på vakre menn, så må jeg bare poste bilde av en av Norges kjekkeste menn. Og en bamse.Jeg er faktisk litt usikker på om jeg er mest forelsket i Trond-Viggo eller Reidar Hjermann. Jeg må ha et høyst tvilsomt elektrakompleks når det kommer til barneombud!

skilt ved fødselen: vår venn ole

La meg forklare samtalen forut for dette her:

Vi ser på Landeplage på nett-teve, mer spesifikt programmet om «Har en drøm» og Jørn Hoel. Martine Aurdal sier at unge-Jørn er kjekk, Ingrid Bjørnov sier det samme, og Kristin Hamran Storrusten innrømmer det hun også.

Sigurd: Det ser jeg bare ikke overhodet.
Kristin: Joa, han er faktisk ganske kjekk. Men han har holdt seg dårlig.
Sigurd: Jeg vet dere sier dette om Ole også, men det ser jeg heller ikke i det hele tatt.
Kristin: Altså, jeg må beklage å si dette til deg, men du vet at vi regner Ole for å være den kjekkeste vi kjenner.
Sigurd: Ser. Det. Ikke.
Kristin: Men de har noe av det samme, kjevepartiet med skjeggstubbene…
Sigurd: Nesen også, i grunnen…
Kristin: Og munnen..?
Sigurd: Og øyebrynene!
Kristin: …

alt var verre før

Det er ikke ofte jeg sitter og ler høyt på lesesalen, men jeg kan innrømme at det skjer av og til. I dag, for eksempel, fniste jeg så høyt at flere måtte snu seg for å sjekke hvilket kompendium det var jeg hadde snuten i.

Jeg leste om elektronisk litteratursøkning. I utgangspunktet ikke så fryktelig festlig, og det var helt klart også faglig tyngde i det jeg leste, men ulempen var at det var fra 1997. Min favorittpåstand herfra var «Det er ikke mulig å si hvorvidt elektronisk eller manuell litteratursøkning er best.» – nei, det er klart, Internett er stort og skummelt. Jeg ble veldig glad da jeg skjønte at man via UBO skrev ut henvisninger, faxet dem til Universitetsbiblioteket, hvorpå de postet boken tilbake. Knisfnis!

Okei, det er ikke bare Internett-beskrivelsen som blir festlig («En rekke datamaskiner kan være knyttet sammen i et nettverk.), også andre formater hadde sin storhetstid for tolv år siden. CD-ROM, for eksempel! Leksikon på CD-ROM, det er fremtiden. Selv tror jeg ikke jeg har sett en CD-ROM siden milleniumsskiftet, men for all del – Universitetet i Oslo ser det tydeligvis nødvendig å gjøre mitt kompendium dyrere ved å trykke opp slike artikler i 2009.

Men greit, jeg fikk en god latter. Og artikkelens siste setning var dråpen som fikk jeg til å blogge. Ja, forresten, apropos blogging – før var «begrepet Homepage eller hjemmeside er viktig her [på World Wide Web]. […] Norske biblioteker benytter denne teknologien.» Ahaha! Gi meg et minutt til latterpause! Men som sagt, sistesetningen maner til ingen panikk, Internett æ’kke skummelt, egentlig, fordi «[…] du kan be om hjelp på biblioteket til å få søket ditt på diskett.»

Vi er i trygge hender.

slikking med konsekvenser

Jeg sender mye brev, og i dag bestemte jeg meg for å «gjenoppta min korrespondanse», og brukte min lekreste løkkeskrift ved kjøkkenbordet der jeg satt med mitt fantastiske carriebradshaw-hår og et deilig skjørt og tulipaner fra mannen i mitt liv på bordet.

Det er mange fordeler med å skrive mange brev. Ulempen er en ganske uggen smak på tungen etter å ha slikket tre konvolutter. Godt ikke alle vennene mine bor utenbys.

dagens kjønnskamp

Jeg klarte ikke å skrive noe i kommentarfeltet, så jeg skriver det bare her: Her har vi svaret på hvorfor kvinner bør tjene mindre enn menn.

I stedet for å henge i kommentarfeltet under forrige artikkel, har jeg heller brukt dagen på å skrive et velfundert og akademisk essay for kjønnskvotering som jeg håper kan leses i neste nummer av Filologen, med tema «♂♀».

Og nå skal vi avgårde på litt.vit.-fest, bare kjæresten får levlet seg ferdig oppover i WoW. Livet som gamer-enke er hardt.

rydder opp

Jeg leser. Jeg redigerer og korrekturleser. Jeg skriver nesten ingenting for tiden.

Men jeg smiler til ukjente mennesker og forteller bussjåføren at han er en fin mann. Og det er på grunn av denne videoen:
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=Cbk980jV7Ao&hl=en&fs=1]

yesterday

I går: Glitrende muligheter for en fantastisk dag. Det var strålende sol og jeg hadde kykelikokos-t-skjorten min på. Ikke nok med at den er sprut rød, skjørtet mitt var struttende og knall blått og strømpebuksene var felleskjøpet-grønne. Jeg skulle vært en lysfontene i går!

Men i stedet glemte jeg nøklene hjemme, og selv om jeg egentlig hadde gått fra Universitetet tidlig for å fullføre manusarbeid og pakke ut etter en deilig hyttetur, var jeg ikke hjemme før tre og da var jeg pottesur.
Men jeg hadde en god bok anbefalt av Prinsesse Lea, og etter å ha stjålet boken hennes fra Thomas og lest halve, stakk jeg innom Deichman og lånte med meg Kvinne går til legen, mann går på byen av Kluun. Jeg mislikte boken sterkt de første hundre sidene, men har kommet til at det kan ha med tittelen å gjøre. Æsj, for en teit tittel som forenkler handlingen i boken til et kjønnsrollemønster!

Og det går dårlig med denne kvinnen som går til legen, for å si det pent. Hun har kreft. Hun dør. Jeg gråt så mye de siste femti sidene som jeg aldri har gjort for en bok noensinne tidligere. Jeg ulte. Jeg var heldigvis alene hjemme, og kunne ligge i sengen og hulke som om det var jeg selv som måtte si farvel til alle vennene mine.

Og slikt får man vondt i hodet av. Og når man glemmer å spise, blir man muggen og kvalm. Jeg var ingen lysfontene da Sigurd kom hjem. Men jeg hadde kjøpt indrefilet på utløpsdato-salg tidligere på dagen, og Sigurd kan virkelig steke kjøtt. Så da ble alt litt bedre. Særlig da jeg sluttet å være sint på Sigurd fordi jeg identifiserte meg så sterkt med den dødssyke kvinnen at jeg var overbevist om at Sigurd måtte være utro, som mannen i boken.

I dag skal jeg lese en hyggelig bok. Jeg skal passe på at ingen dør.

jeg er ikke her

Jeg er på hyttetur. Men jeg kan forhåndsposte, og ikke nok med det, jeg kan forhåndsposte reklame! Dette er glitrende. Jeg hadde jo håpet å kunne holde oppe tempoet også her etter at Bokmerker-prosjektet var i gang, men noen ganger blir det litt for mye, og da prioriterte jeg bokbloggen denne gangen.

Så i dag kan du lese et ganske hyggelig intervju jeg har gjort med Anne Cathrine Straume fra NRK. Sjekk ut Bokmerker.org!

blodigmandagen

Noen spaltecentimeter på å anbefale en blogg som er så fin at det nesten blir for mye, nemlig hjartesmil. Menn i bunad, bokkjærlighet og blomsterkjoler – jeg skal bli som Mariell når jeg blir ung.

Og nå, jeg lover, nå skal jeg ta meg sammen og få skrevet den siste halve siden.

«< 24 25 26 27 28 >»