About Kristin Storrusten

Posts by Kristin Storrusten:

En feministisk innskytelse

Jeg bildegooglet Sigrid Undset, og da slo det meg plutselig hvor påfallende det er at hun er portrettert på 500-lappen basert på portrettet som ble tatt av henne som ung jente, sannsynligvis før 1900. Sigrid Undset debuterte i 1907, fikk sitt gjennombrudd i 1911 og fikk Nobelprisen i 1928. Hun var over tredve år da hun produserte sine mest kjente romaner.

Vel, hvordan velger man hvilken alder man skal plukke bilde fra? De norske sedlene varierer. Kirsten Flagstad er også fremstilt som ung dame, Edvard Munch er kanskje i trettiårene og Kristian Birkeland det samme, om ikke litt eldre. Peter Christen Asbjørnsen ble portrettert første gang som trettiåring, og han er mye eldre enn dette på 50-lappen, kanskje er han i femtiårene.

Kremt. Er det ikke litt påfallende at Flagstad og Undset, grisetøffe kunstnere med lang karriere, er portrettert i sin ungdoms vår før de har fått utrettet en eneste ting? Kirsten Flagstads ansikt er langt mer kjent fra den tiden hun dro til Amerika.

Jeg har lyst til å hoste *kjønnsdiskriminering* inn i ermet. Helen Mirren gikk senest ut i går og sa at kvinnelige skuespillere får altfor liten oppmerksomhet når de blir eldre, og Minneapolise linket til en før-etter-photoshop med Madonna (den siste der er bare creepy). Jeg sier ikke at alle 100- og 500-lapper skal brennes i feminismens navn. Jeg bare påpeker at det er et uheldig trekk å fremstille kjente kunstere som små jenter.

matrapport

Nærbutikken vår har et… vel, litt belastet klientell. Vi bor midt mellom et transittmottak, to trygdeboliger og et teater. (Særlig de siste der, de er helt gærne!) Det er sjelden noe problem, bare for å ha sagt det, hvis noen tror at det er fælt å bo i Oslo: Her sier naboene hei. De er flotte.

Men på nærbutikken er våre medhandleres handlekurver ofte litt triste. Det er mye øl, frossenpizza, VG og lite annet. Til og med jeg, som kunne levd på klementiner og toast, synes det er litt trist.

Så i dag tenkte jeg at nå er bunnen nådd. For jeg sto sliten, med uvasket hår (har DU prøvd å opprettholde personlig hygiene gjennom en masterinnspurt??) og alt jeg kjøpte var en bigone-pizza (som jeg skulle spise for meg selv foran gullrekka, men forresten fikk jeg ingenting ut av best of Beat for beat, for jeg hadde sett nesten alle episodene fra før…). Og han foran meg, han som klunket av en halvliters flaske vodka mens han ventet i kø, hadde faktisk flere og mer varierte varer enn jeg.

Anbefaler å ha en samboer som mater deg under eksamensperioder. Anbefaler samtidig å tvinge ham til å ikke gå på julebord så du må lage mat selv.

tilstandsrapport

Haha, at jeg lar det skure og gå i heimen tar jeg ikke noe som noe alvorstegn – her ligger hybelkaninene under stuebordet og adventsstjernen som trenger en sytråd før den kan henges opp i vinduet ligger i sofaen. Eksamenstider gir seg enten utslag i veldig, veldig ordning&reda hjemme, eller at jeg gir totalt beng. Så masteroppgaveinnspurt = rot.

Men det uroet meg faktisk litt i dag at jeg er så langt ute å kjøre at det er kaotisk i dokumentmappen min på universitetsserveren. Jeg er MANISK opptatt av å rydde i datamapper, og når det er rotete der blir jeg i grunnen ganske stresset. Men nå er jeg så stresset for så mye annet at jeg ikke har ryddet der på TRE uker. Sjuke tilstander.

Det er rotete i mappen min hjemme også. Og på min nye shiny iphone har allerede de nedlastede applikasjonene bare lagt seg der de føler for det.

Dette er en varsellampe til dere der ute som følger med. Hvis jeg stønner at jeg ikke orker å gå til skapet for å hente sjokolade, da får dere ringe ambulanse.

Inntil videre: Jeg leverer sulamitten til trykking neste fredag kl. 16. Gleder og gruer meg.

matematikk vs. litteratur

Jeg hadde egentlig tenkt å blogge minst mulig masteroppgave, men nå må det bare blogges litt.

Jeg skriver en oppgave på humanistisk fakultet, og den handler om litteratur. Hovedparten av de som skal lese oppgaven vil nok være mer humanistisk orientert enn matematisk. Og her kommer problemet: Oppgaven min er statistikk, og den er ganske grundig matematisk fundert. Det er tall, grafer, medianer og gjennomsnitt. Utfordringen jeg synes det kommer tilbake hele tiden er «Hvordan formidle alle disse tallene slik at alle forstår dem?»

Nå i innspurten begynner det å bli på detaljnivå, og der kræsjer det en del. For eksempel skriver jeg >30 i grafen min, og regner med at man vet at det betyr «mer/flere enn 30». Hvis jeg skal begynne å forklare det blir det så mye unødvendig, men samtidig er det jo viktig for meg at leserne forstår det som står.

Et annet eksempel er at jeg kaller «10–15» for et intervall. Sånt blir det blyantkluss i margen fra veileder av: «Intervall betyr mellomrom». Ja, okå, intervall betyr mellomrom i dagligtalen og i musikken. I matematikken derimot, betyr det faktisk akkurat det jeg sier. Det betyr alle de reelle tallene mellom 10 og 15.

Sensor for oppgaven kommer mest sannsynlig til å tenke som veileder (som tross alt er en sabla smart førsteamanuensis), men sånt kan man jo ikke ta hensyn til? Å spå nivået på mottaker viser seg å være det vanskeligste i hele masteroppgaveskrivingen (skal jeg forklare hva AFP er? Lesesirkel? Median?) På twitter ble det kjekt uttalt «Du kan aldri forklare for mye i en masteroppgave!» Vel. Det er feil. Hvis jeg begynner å forklare «bøker er en tekstsamling…», «Statistikk betyr å samle mange tall» regner jeg med at leseren er en idiot. Ingen blir glad av å lese noe som antar at de er idioter. Og selvfølgelig må jeg forklare en god del begreper. Men hvilke, hvilke?

Det merkes vel knapt på denne posten at det nå er to TO! uker igjen til jeg leverer masteroppgaven? Ikke noe stress å spore her, nei? Supert. Pust inn, pust ut. Gjenta etter behov.

Die schönsten Chorale in die grausamsten Varianten

Jeg snublet over denne herligheten på spotify her om dagen. Franz Lambert spielt die schönsten Chorale! Jepp, Lambert spiller virkelig vakre salmer. Men det gjør han på en synthesizer fra 80-tallet – med rytmeboks og alt. Jeg vet ikke helt hva som gjør mest vondt, «Deilig er jorden» (Schönster Herr Jesu på tysk) eller «Jesus, Joy of Man’s Desiring» eller den helt sinnsyke du-du-duingen på «What a friend we have in Jesus».

Jeg elsker Iver Kleives og Bugge Wesseltofts julemeditasjoner, og da jeg fant Franz Lamberts Deilig er jorden tenkte jeg YESS. Jeg gikk alvorlig på trynet der.

Det er litt som å pelle en skorpe. Det gjør så sykt vondt, og likevel MÅ jeg bare prøve en ny sang for å sjekke hvor ille den er (til informasjon er faktisk «So nimm den meine Hände» ikke så grusefull. Eller kanskje jeg bare er blitt immun.)

lauardag

har vasket kjøleskapet med klor. Og med zalo på toppen av alle kjøkkenskapene. Og prøvd å skrape av det som har brent seg fast på komfyren. Og sammen med Sigurd ryddet kjøkkenskapene og sortert for å sette ting i kjelleren (lærdom: Det blir bedre plass til det man faktisk bruker hvis man setter krumkakejernet, fårikålgryten, champagnekjøleren og pepperkakeformene i kjelleren. De er tross alt bare én trapp unna, og det burde derfor være mulig å hente dem når man trenger dem).

to click or not to click

I min omgangskrets er det ikke kosher å lese Dagbladet. Vel. Jeg gjør det. Det er en vane å besøke ap.no og db.no når jeg skal sjekke nyheter, og det burde sikkert vært dagsavisen.no eller klassekampen.no eller dn.no eller hva som helst, men det er altså db.no.

Men jeg demonstrerer aktivt når jeg er der. Nettaviser styrer så mye etter klikk, så jeg klikker bare på sakene jeg mener de burde skrive mer om. Ikke de nyhetene jeg faktisk har lyst til å lese (åååh, bare innrøm det dere også, dere vil jo trykke på overskriften som sier «TONE DAMLI-SJOKK – Les mer om hva som sjokkerte Tone her…»), men jeg trykker bare på de overskriftene som er saklige og ordentlige og varsler ordentlige nyheter.

Jeg innser at jeg faktisk er så fundamentalist at jeg leser det jeg BURDE lese, og ikke det jeg ØNSKER å lese, fordi jeg vet at mitt lille klikk teller i den store sammenheng. Come on, sammen er vi sterke og sånt…

inspirasjon > terping

Jeg kommer meg sjelden tidlig i gang om morgenene. Jeg jobber mye bedre når jeg er uthvilt, og mener bestemt at jeg får mer ut av fire effektive timer enn syv trøtte.

I dag gikk jeg rett hjemmefra til lunsj. Litt dårlig samvittighet fikk jeg, man hører jo om heltidsstudenten som skal jobbe så mye. Men lunsjen var med Tone, en inspirerende venn som forteller meg klart og tydelig at hun er stolt av meg og at hun tror på meg og det jeg holder på med. Hah!, tenkte jeg, da jeg kom til lesesalen der de andre satt med snutene langt inni dataskjermen etter å ha vært her siden før åtte, jeg har nå fått en inspirasjonsboost som er like viktig for meg som fire timer med nesen i en bok jeg ikke skjønner noe av.

Så derfor fortsetter jeg å synge i kor hver onsdag, reise bort til fine steder i helgene og se på teveserier med Sigurd. Har du prøvd å sitte inne på en lesesal noen gang og føle at du ikke er verdt noenting og livet ditt er kjempekjedelig? Vel, det blir ingen eksepsjonell masteroppgave av sånt!

«< 11 12 13 14 15 >»