alt var bedre før
Åh, hadde jeg bare levd for femti år siden. Da hadde jeg sluppet å ta utdannelse, jeg kunne trippet rundt i foldeskjørt og lakksko og bare lest litteratur som var gøy. Eller gøyal, som den kanskje ville vært på den tiden. Jeg ville sluppet å bære fem pensumbøker i vesken og kjenne gravitasjonskraften øke for hvert skritt jeg tok, og kunne ha viet meg helt til kunsten å koke poteter. Nei, jeg gleder meg ikke til forelesning klokken to.
Men jeg fikk oppleve litt av svunne dagers mystikk i dag. Etter å ha frosset nesen av meg etter å ha lest i Frognerparken (Jeg misliker lesesaler, og bruker trikker og parker til det formålet. Siden jeg ikke har månedskort hos Sporveien blir det fort kaldt for en stakkars studine med mye pensum.) trippet jeg hjemover, postla brev til lillerusten (fryd i sør) og plystret med på iPoden da jeg så at de solgte Original Nilsen på antikvariatet her. Gisp og akk og jubel, og jeg strøk den lett med pekefingeren før jeg tok den med inn for å kjøpe meg enda en LP. Siden jeg har så mange LP-spillere, liksom.
Vidunderet (som er like gammel som meg) kostet 10 blanke kroner, og det er vel omtrent det samme den kostet da den kom ut. Så jeg skulle betale, men hadde bare to kronestykker og en tohundrelapp. Det sier nok litt om omsetningen at han ikke kunne veksle overhodet på disse tohundre.
– Åh, sukket jeg. – Jeg brukte akkurat opp mine siste pengestykker på frimerker.
– Hvilken verdi?
– Jeg har et syvkroners her! Vil du…
– Frimerket, og de to kronene.
– Nå dette kaller jeg handel!
Neste gang jeg skal handle klær skal jeg ta med en sau, en gullklump og en pakke stearinlys. Jeg har stor tro på at det er slik morgendagens handel vil bli.
