special gunpowder
Jeg søkte ly for pøsregnet i går i innvandrerbutikken på hjørnet (eller må man si sydhavsbutikken?) og plukket opp en grønn te litt på måfå, som jeg gikk hjem og gledet meg til. På utsiden står det Special Gunpowder, noe som gjorde meg litt skeptisk til om jeg for eksempel kunne kjøre bil etterpå, men jeg tok mine sjanser og trakk te.
Og det er verdens beste te. Nå har jeg drukket tekopp på tekopp, kun avbrutt av tolv timer sammenkrøllet i sengen, bruninger til frokost og avslappende morgenrutiner med BubbleShooter og Stavanger-puslespill med kollektiv & utvidet kollektiv. Jentekollektivet har nemlig blitt velsignet med husvenner, som kommer så ofte at de ikke lenger er besøk, men snarere burde hatt sin egen kjøleskapshylle og tannbørste her.
Jeg tror ikke denne lykkefølelsen kommer av special gunpowder, jeg tror den kommer av meningsløse samtaler og et utvidet kollektivbegrep.