semesterrapport
Mamma blir alltid like fornøyd når jeg sier at jeg har hengt på Blindern hele dagen. Det jeg ikke understreker er at jeg nærmest aldri gjør et fornuftig stykke arbeid der oppe, da et beroligende antall venner tilbringer dagene sine samme sted, og oftest er klare for å ødelegge arbeidsrutiner med lange lunsjer og biljardspilling. En godt innarbeidet rutine er likevel blitt fredagslunsjen, som minimum varer halvannen time og rekorden er 4,5 time (eller 24,5, hvis man ser stort på det)
Dette er julebrevet mitt til alle dere fantastiske engler jeg er blitt kjent med i løpet av 2007: Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere, og jeg håper vi kan fredagslunsje sammen for ofte i løpet av 2008. Jeg stod jo på alle eksamenene, så jeg ser ingen grunn til å ødelegge slike fine rutiner.
Dessuten håper jeg at jeg kan få besøkt flere av dere godtfolk utenfor Oslo by i 2008. Jeg skal bli flinkere på det, for dere er virkelig umistelige for meg, selv om vi ikke sees så ofte som vi burde.
Og før jeg roter meg opp i et suppete julekort, sier jeg bare god jul til dere alle sammen, og ønsker dere en fredfull ferie.
Kom, kom, signade jul, sänk dina vita vingar.
Över stridernas blod och larm.
Över all suckan ur människobarm.
Över de släkten som gå till ro.
Över de ungas dagande bo.
Kom, kom, signade jul, sänk dina vita vingar.
