that’s what friends are for
De er for:
å traske forbi deg fire ganger på Frederikke fordi du sitter i en dyp og desperat samtale med LIT2000-virrvarrguru og diskuterer pensum, men ikke minst mannlige forelesere på litteraturinstituttet. Deretter slå seg ned sammen med dere og drikke kaffe.
å følge deg til Harriet Holters hus mens du er i koffeinrus og vente med deg mens du desperat biter negler og lurer på hvordan denne muntlige eksamenen skal gå.
å høre på all skiten du har å si etter eksamen, og nikke og smile, og bli med deg på Frederikke for å spise.
å spille Beat for Beat med hele ettermiddagen lang, inkludert å synge sangene til tross for at nabobordene var okkupert.
å lage studentmiddag til deg på kjøkkenet ditt mens du spiller Dice Wars og ikke er helt landet igjen etter at tanken på at det er juleferie, for pokker, hadde satt seg.
å dele den musserende vinen og den ekstatiske studentgleden i anledning juleferie.
å tørke tårene dine når du griner både under Notting Hill og Billy Elliott.
å spise sjokoladeis med sjokoladesaus på sammen med og høre på Billene.
å lese PostSecret-bok sammen med og skrelle klementiner i fellesskap, til han må gå hjem og du må gå og legge deg, avdi det er altfor sent.
Sigurd, du er rett og slett ikke så verst. Hvis jeg glemmer å si det ellers.
