festhelg
– Kroppen min er ditt lerret! sa han og la seg til rette i fanget mitt.
(Dessverre/Heldigvis) mente han det han det han sa bokstavelig, all den tid jeg satt med sprittusj i min høyre hånd og var oppildnet etter stor suksess med lifesize-Spongebob virrende rundt i stuen. Jeg dekket underarmene til Ole med mer eller mindre heldige liksomtatoveringer, og krysser fingerene for at det er vanskeligere å vaske av enn man skulle tro.
Tilbake til Spongebob. Espen har som kjent kjøpt ny datamaskin, og i tillegg til hyppigere bloggfrekvens avstedkommer dette også en kjempepappeske, som vi etter forsøk fant ut at Espen ikke får plass i, men det er nok Maritplass til at vi kan ha det fryktelig morsomt med sprittusj, markørpenn og leppestift. Jeg regner med at det kommer noen bilder fra Espen snart som kan støtte meg på dette punktet.
Det ble også Ticket to Ride på høyt nivå, som jeg til tross for mye syting og klaging faktisk endte opp med å vinne. Skjellsordet «tyrker» jeg da fikk høre, kan ha sammenheng med fotballbragdene tidligere på kvelden, da jeg lærte hva brassespark betyr.
Kvelden før lærte vi Paul hva «knuse noe til pinneved» var, fordi jeg grunnet nabokakespising og veivende håndbevegelser satt en stol i stykker. Jeg følte meg ganske smellfeit, men døyvet smertene i oppdateringssnakking med Madeleine og champagnebrus. Sigurds 22-årsdag var koselig, og etter en kjapp natts søvn var jeg klar for Katrines 14-årsdag – to merkedager som ikke var så ulike som man skulle tro.
Nå puster jeg hvit damp her jeg sitter i sofaen under tre pledd og forsøker å gjøre skolearbeid en søndagsformiddag. Snart skal jeg ta på meg vottene mine, ha varmt vann på en termos, trekke jordbærluen nedover ørene og gå en lang tur mens jeg tenker på at livet ikke er det verste man har, og fundere litt over hvorfor jeg flyttet sammen med en strømregningnazist.
