nabokrangel
– Jeg er så jævla LEI av å ta ansvar for dine følelser! hørte jeg en kvinne rope da jeg kom traskende ut av badet i dag tidlig. Siden jeg var ganske overbevist om at jeg var alene i leiligheten, ble jeg umiddelbart litt nervøs, før jeg lokaliserte lyden og gliste stort. Lisa har tidligere fortalt om at veggen mellom gangen til naboen og gangen vår er pappmasjé, og 08.20 i dag fikk jeg muligheten til å glede meg over nevnte faktum.
– Det er så FORBANNA håpløst hvordan du lar meg fremstå i et så INNIHELVETE dårlig lys ved å bare være slik du er…
Hun brukte mange banneord, hun skjelte ham ut for fote i minst to minutter, og jeg hørte ham bare kremte tre ganger i løpet av seansen. Jeg stod lykkelig inntullet i dyne og reflekterte over om det gjør meg til et dårlig menneske å fryde meg så mye over andres krangler. Konklusjonen var at det selvfølgelig ikke er tilfelle, og jeg subbet i litt bedre humør inn til datamaskinen, for å komme i gang med dagen.
