tyvlyttet
Universitetshumor er ikke som annen humor. I tillegg til at den selvfølgelig er hysterisk morsom og ikke minst ekstremt nerdete, er vi jo alle så blaserte og verdensvante at vi ikke kan le høyt, bare nikke anerkjennende mens vi patter på pipene våre og lar morsomheten gli over i en diskusjon om Gadamer eller Spivak. Ja, kvasiintellektualitet begynner å bli min merkevare.
Denne overhørte jeg rett før seminar i tysk historie mellom 1945 og 1989:
Unnskyld, du kunne ikke flytte deg litt lenger til høyre? Jeg trenger Lebensraum!
