siden i går
Jeg har en menneskepause, og sitter i lotusstilling mellom madrasser, soveposer og rotete kofferter. Folkehøgskolereunion er veldig koselig, altså, men avogtil får man nok av gjensynsklemmer og «og du da?».
Hurdal forøvrig er jo alltid en stor lykkeklump for meg, og i pur glede over at jeg kan drikke vann av springen her, har jeg gått litt av skaftet og lovet at jeg skal drikke 10 liter i løpet av helgen. Så langt har jeg fraktet 2,8 liter ned i meg selv, så jeg har et stykke igjen. Målet for dagen er 5 liter, så jeg skvulper litt i svingene når jeg går. Men alt som er giardiafritt er min bestevenn, så jeg klager ikke og tar en ny slurk hele tiden.
Forøvrig var det en trist dag i går, da min følgesvenn gjennom 3,3 år, min vakre og deilige Nokia 3200 takket for seg og gikk i svart. Til tross for kjærlig omsorg fra både Mona og meg selv ser det ut som jeg må bite i det sure eplet og kjøpe en telefon som ikke har overlevd to verdenskriger og en månelanding. En død telefon er faktisk noe av det tristeste man kan oppleve nå til dags, og hvertfall så mobilavhengig som ungdommen postuleres å være. Men jeg har sjokoladekake i magen og venner i en svett gymsal, så jeg tror jeg skal overleve helgen.
