nansidrev-filmen
I dag så jeg Frøken Dekdek Frøken Dekdek Frøken DETEKTIV-filmen, og jeg syntes igrunnen den var helt toppers. Den inneholdt en prektig 16-åring, en Ned jeg kunne forelske meg i, en skummel vaktmester og et hus med spøkelser, tre biljaktscener og et high school-sidekick, det holder for meg. Jeg var redd nok da hun fløy rundt med lommelykten, dinglet fra kirketaket og fanget skurker, og jeg sukket høyt (og gjorde lillesøster direkte pinlig berørt) da Ned og Nancy kysset tilslutt.
Det eneste håret i suppen er at jeg tross mine norsknerderier ikke klarer å uttale dekdektiv. Jeg har virkelig forsøkt, men til tross for at jeg har klart å luke vekk resisjør, ennå/enda-feil, kj-feil (apropos, uheldig å bruke kj-lyden hvis man synger Det er min drøm fra Den lille havfruen: Der oppå land har man forstand / ingen far skjenner på sin pike) og alle andre snuskerier fra talesproget – jeg sier trofast Frøken Dekdektiv. Frøken Dekd Dekde Detektiv, altså.
Jeg tenkte på å unngå hele problemstillingen ved å kalle filmen ved originaltittel, men så er det litt uheldig at jeg titulerer den NANNSIDREVV. Og det får jeg ihvertfall ikke gjort noe med.
