hamsterdaim
Bildeferie, og i utvalgte bruddstykker av dialoger, stort sett uavhengig av bildene.
– Du vet hva dette ser ut som?
– Hundebæsj.
– Eller vanlig bæsj.
(en ny bit av den smeltede tobleronen)
– Sveitsisk bæsj.
– Dyr, sveitsisk bæsj.
– Du innser at du peller unormalt mye på tærne dine, Kristin?
– Hvitt, rundt skilt med rød ring rundt, det betyr noe, ikke sant?
– Aner ikke!
– Jeg husker det fra kjøreopplæringen. Men jeg vet ikke hva det betyr.
– Skal vi prøve?
– Får du med hele meg?
– Jada. Slutt å mase.
(…)
– Du har jo ikke fått med hele sykkelen!
– Hvis du ville ha med hele sykkelen, så må du jo spesifisere det!
– Jeg regnet med du skjønte det…
– Det er da ikke mitt ansvar.
– Jeg er vokst opp med sånt terrorregime hvor det tar femten minutter å ta et bilde og få den riktige vinkelen. Det blir fine bilder, men dårlige ferieminner.
– Så altså. Hun på nabobordet kysset begge mennene på munnen, nå viser hun dem ultralydbilder og de snakker sammen. Vi må finne ut hva de sier.
– Men det blir så mistenkelig.
– Hvis en av oss bare snakker en tekst, og så hører den andre etter på de andre.
– Okei. … Kringsatt av fiender, gå inn i din tid. Under en blodig storm, vi deg til strid. Kanskje du spør i angst, udekket, åpen. Hva skal jeg kjempe med, hva er mitt våpen?
