ich bin ausländer
I dag skal vi seile.
Jeg misliker båter. Jeg misliker mye vann på en gang, og i alle fall hvis det kommer ovenfra og undenfra samtidig. Jeg misliker å være innestengt på et lite område over en viss mengde tid, jeg misliker å være ute når jeg kunne vært inne, jeg misliker å fryse, og jeg misliker Tyskland i regnvær. Jeg misliker matpakker, jeg misliker slør i seglet og fokk på babord dekk og jeg misliker bølgende bevegelser i hode og mage, og jeg misliker som sagt å være våt.
I går nevnte hun i vår norske gruppe som opprinnelig er fra Ukraina at hun ikke hadde tenkt å være med på turen.
Kristin: Åh, hvorfor ikke?
Yanina: Fordi det er vått, og jeg har ikke varme klær, og jeg kommer til å fryse.
Kristin: Men det er det som er å seile!
Yanina: Men hvorfor være ute når man heller kan være inne?
Kristin: Fordi… fordi… Det er sånn vi nordmenn gjør!
Så jeg tenkte jeg kunne sammenligne livet med å være i båt. Om sommeren.
Jeg har ganske god greie på det, for jeg er ganske mye i båt om sommeren
Og det er ofte forferdelig ubehagelig!
Og sånn er livet også, ofte. Særlig om morgenen, når det regner.
Og det regner mye om sommeren. I båt. Og i livet.
Da drypper det fra dekket og ned på loffen, og det er skorpe på loffen,
og alt er ikke bare vått, det er dertil totalt hensiktsløst! Og dyrt!
