som i en dårlig film
Du sitter på forelesning og hater livet ditt. Eksamen er fem dager unna, og du har akkurat fått vite at alt du hadde analysert som subjekter, var pronominalobjekter og at valensen av et verb ikke nødvendigvis er gitt, og at sterk og svak bøyning av adjektiv er noe helt annet et sterk og svak fleksjon av et adjektiv. Du føler for å dø, og du vet at du kommer til å si mensa rotunda i det du gjør det.
Så når det står «Begründen Sie ihre Antwort» på arket, så skriver du pent og prydelig «Weil (navn på foreleser) ein Fjott ist.»
Det er selvfølgelig da han bak deg rekker opp hånden og skal analysere en setning, men selv ikke har setningen foran seg. Så du griper arket ditt og sender bakover, hvorpå denne nerden midt i dativer og akkusativer snøfter av latter, blir spurt av foreleser hva som foregår, og må svare at det var da ingenting. For tyskanalyse skal jo ikke være morsomt.
