postfest
Utstyrt med enorme gnagsår på begge føtter, med håret i et salig lykketroll-kaos og med granateplejuice i vesken (ikke spør. Drinkmiksing krever de underligste ingredienser.) snublet vi inn i en taxi og var plutselig på vei mot østkanten.
Plutselig er ordet, for man var egentlig ikke forberedt på at det som skulle bli et langt og oversiktlig sminke-vorspiel plutselig ble en Scrabble-omgang, hvor man føk ut på badet for å påføre foundation og øyenskygge mens de andre plasserte bokstavbrikker.
Og plutselig-Scrabble ble det fordi man hadde sittet ved Grünerløkka med is og kinesisk take away altfor lenge, før man trasket vestover igjen med en dæsj brunfarge i ansiktet og vårfølelse i magen.
Siden utviklet kvelden seg til tidenes artigste fest. Med eksellent vertskap, overraskelsesband og huskor var det klart at det skulle mye til for å ødelegge. Anledningen var cocktailselskap, og ikledt min rødspraglete prakt stortrivdes jeg, mens jeg blandet ymise cocktailer av ulik kvalitet og farge.
Det hjalp vel kanskje også litt på stemningen at jeg ble gjenkjent som «Kristin? Ikke Kristin Storrusten, vel?», av en ikke-blogger, som rett og slett hadde oversikten. Dermed ble vi stående og diskutere bloggere ganske lenge, hvor storparten av diskusjonen dreide seg om hvor skuffet vi var over tykkelsen på LordX.
Siden bar det i drosje til Rosenkrantz’ gate, hvor vi etter en svipptur innom et 26-årsgrensested havnet på riktig bar, og nikoste oss i et hjørne. Jeg liker lørdager.
